Kvier meg for å fortelle om graviditeten

[AnonymBruker]

Flere som har det på samme måte? Er i uke 19, så nå har jeg og samboeren fortalt det til de fleste av våre nærmeste. Familiene vet det, et par venner, og noen nære kolleger. Vi jobber på samme arbeidsplass i forskjellige avdelinger, og jeg kvier meg skikkelig for å fortelle det til resten av nettverket vårt. Det er veldig mange ansatte på dette kontorlokalet (1000+), og til sammen på arbeidsplassen er det kanskje 3-400 stykker det hadde vært naturlig å slå av en prat med dersom vi møtes på butikken/i gangen. Har ikke noe lyst til at alle disse menneskene skal vite at jeg er gravid. 

Er litt usikker på nøyaktig hva dette handler om selv, men har gjort meg noen tanker rundt det. Misliker veldig sterkt å være i sentrum for oppmerksomheten, og føler gravide fort får mye oppmerksomhet. Alle samtaler skal dreie seg om graviditeten, hvordan formen er, hvilket kjønn det er, har vi valgt navn, kjøpt babyklær, var det planlagt, og så videre, og så videre... Jeg blir allerede sprø av alt fokuset rundt dette med de vi har fortalt det til, og forsøker alltid å pendle samtalen over på noe annet. Jeg vil ikke bare være "hun gravide". Jeg har en personlighet selv, og et behov for å snakke om vanlige ting. Graviditeten får jeg snakket nok om med samboeren min - vi planlegger, ler, og gru-gleder oss sammen. Det er vår graviditet, ikke alle andres.

Føler meg veldig alene med disse tankene, da det virker som de fleste gravide elsker å snakke om graviditeten. Lurer derfor på om noen andre kjenner seg igjen i det jeg skriver, og kanskje har noen råd eller støttende ord som kan gjøre det lettere å annonsere til venner og kolleger. Og gjerne også om noen har tips til hvordan jeg kan unngå at absolutt alle samtaler de neste 20 ukene skal dreie seg om den lille i magen min. 

Anonymkode: 86028...a34

[AnonymBruker]

Har det akkurat på samme måte som deg! Jeg har kommet så langt nå at det er umulig å ikke legge merke til magen, så det blir til at jeg går raskt forbi kontorene til mange av de jeg naturlig slo av en prat med tidligere. Mange av de spør så mye om graviditeten osv, og jeg har bare ikke lyst til å snakke om det.   

Altså jeg har ingenting imot å være gravid og snakker gjerne med venner og familie om det som skjer/skal skje hvis de spør om noe, men det byr meg av en eller annen grunn veldig imot å snakke om det med mer perifere/fremmede mennesker. 

Anonymkode: 629df...b28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har det akkurat på samme måte som deg! Jeg har kommet så langt nå at det er umulig å ikke legge merke til magen, så det blir til at jeg går raskt forbi kontorene til mange av de jeg naturlig slo av en prat med tidligere. Mange av de spør så mye om graviditeten osv, og jeg har bare ikke lyst til å snakke om det.   

Altså jeg har ingenting imot å være gravid og snakker gjerne med venner og familie om det som skjer/skal skje hvis de spør om noe, men det byr meg av en eller annen grunn veldig imot å snakke om det med mer perifere/fremmede mennesker. 

Anonymkode: 629df...b28

Åh, så deilig å høre at vi er flere! Jeg har heller ingenting imot å være gravid, og har vært veldig heldig med tanke på graviditetsplager. Kan også snakke om det med venner og familie (i moderate mengder), ettersom jeg har forståelse for at de er nysgjerrig og ønsker å vite mer. Men ser for meg at mange bekjente kommer til å ønske å snakke like mye om det, og det ønsker jeg ikke.

Anonymkode: 86028...a34

[AnonymBruker]

Jeg fortalte om graviditeten med første bare til de nærmeste (gode venner og nær familie), da rundt uke 14-20. Fortalte det ikke til noen utover det, jeg lot bare jungeltelegrafen gå og magen tale for seg på jobb og folk jeg møtte på.

Syntes det blir veldig unaturlig å skulle annonsere sånne ting og liker ikke oppmerksomhet eller mye prat rundt det  Jeg er også veldig redd for å jinxe noe, så ville ikke prate om det i tilfelle noe gikk galt. 

Noen kollegaer elever (er lærer så omgås veldig mange til daglig) og folk jeg omgikk ellers lukta lunta rundt uke 24, men utover noen få skamløse nysgjerrige elever var det ingen som spurte noe før jeg var temmelig stor og det ikke var noen tvil rundt uke 35-36 😆 Det var deilig å slippe å ha fokus på det og ha det for seg selv! Og det at noen er gravid er jo egentlig ikke så interessant for andre egentlig. 

Bare dropp å si noe og lat som ingenting hvis noen hinter. Eller bare bekreft og skift tema. "ja, jeg har termin på våren, det er spennende det, hva skal du i jula da?".

(Med andremann derimot måtte jeg fortelle om det tidlig da jeg var superdårlig og kunne ikke gå, så folk ble jo bekymret for at jeg var nær døden 😆)

Anonymkode: f0c59...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Åh, så deilig å høre at vi er flere! Jeg har heller ingenting imot å være gravid, og har vært veldig heldig med tanke på graviditetsplager. Kan også snakke om det med venner og familie (i moderate mengder), ettersom jeg har forståelse for at de er nysgjerrig og ønsker å vite mer. Men ser for meg at mange bekjente kommer til å ønske å snakke like mye om det, og det ønsker jeg ikke.

Anonymkode: 86028...a34

Nei, skjønner deg veldig godt! Graviditeten blir (dessverre) den enkleste small talken å ty til for mange, etter min erfaring så langt som gravid. Det er som om mange nærmest føler seg forpliktet til å spørre om forhold knyttet til graviditeten, og kanskje tror at jeg virkelig brenner etter å dele om temaet?

 Jeg tror nok ikke de selv genuint bryr seg så mye om noe som ikke angår dem, men ja - det blir likevel et «hot topic» å snakke/small talke om. Jeg svarer ganske kort (men høflig) på det de spør om, før jeg fører samtalen over på et annet tema. 
 

Anonymkode: 629df...b28

[Daria]

Må du fortelle om det til alt og alle, da? De fleste utenom den nærmeste kretsen bryr seg antagelig ikke så mye uansett, du kan fint smalltalke om helt andre ting selv om du er gravid, også om du står der med synlig mage. De fleste gangene kollegaer har vært gravide har det bare blitt åpenbart etter hvert, det er sjelden de har fortalt det direkte.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, skjønner deg veldig godt! Graviditeten blir (dessverre) den enkleste small talken å ty til for mange, etter min erfaring så langt som gravid. Det er som om mange nærmest føler seg forpliktet til å spørre om forhold knyttet til graviditeten, og kanskje tror at jeg virkelig brenner etter å dele om temaet?

Det har ikke vært få tråder på forumet her av og om gravide som er furtne fordi omverdenen ikke bryr seg nok, spør nok eller viser nok interesse for dem, magen og graviditetens alle detaljer - å gjøre alle gravide til lags er ikke så lett...

[AnonymBruker]

Du trenger jo ikke annonsere noe som helst? De skjønner det vel etterhvert når de ser deg eller når du forsvinner fordi du har fått barnet. Kjenner mange som aldri annonserte i det hele tatt bare sa det til de nærmeste også fant andre folk ut av det når de så dem, tenker det er helt normalt. 

Anonymkode: 7f91c...ed4

[AnonymBruker]

Daria skrev (7 timer siden):

Må du fortelle om det til alt og alle, da? De fleste utenom den nærmeste kretsen bryr seg antagelig ikke så mye uansett, du kan fint smalltalke om helt andre ting selv om du er gravid, også om du står der med synlig mage. De fleste gangene kollegaer har vært gravide har det bare blitt åpenbart etter hvert, det er sjelden de har fortalt det direkte.

Det har ikke vært få tråder på forumet her av og om gravide som er furtne fordi omverdenen ikke bryr seg nok, spør nok eller viser nok interesse for dem, magen og graviditetens alle detaljer - å gjøre alle gravide til lags er ikke så lett...

Man trenger ikke å fortelle det direkte til noen (jeg fortalte det kun til lederen min og en veldig nær kollega), folk finner ut av det uansett og tar det opp i samtaler.

Angående det siste avsnittet ditt kjenner jeg meg ikke igjen i det hele tatt, og det gjør åpenbart ikke TS heller ettersom hun opprettet denne tråden. Dersom dette er folks generelle oppfatning av gravide er det det ikke rart at mange føler de «må» snakke om graviditetsrelaterte ting hele tiden.

 

Anonymkode: 629df...b28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Du trenger jo ikke annonsere noe som helst? De skjønner det vel etterhvert når de ser deg eller når du forsvinner fordi du har fått barnet. Kjenner mange som aldri annonserte i det hele tatt bare sa det til de nærmeste også fant andre folk ut av det når de så dem, tenker det er helt normalt. 

Anonymkode: 7f91c...ed4

 

Daria skrev (16 timer siden):

Må du fortelle om det til alt og alle, da? De fleste utenom den nærmeste kretsen bryr seg antagelig ikke så mye uansett, du kan fint smalltalke om helt andre ting selv om du er gravid, også om du står der med synlig mage. De fleste gangene kollegaer har vært gravide har det bare blitt åpenbart etter hvert, det er sjelden de har fortalt det direkte.

Det har ikke vært få tråder på forumet her av og om gravide som er furtne fordi omverdenen ikke bryr seg nok, spør nok eller viser nok interesse for dem, magen og graviditetens alle detaljer - å gjøre alle gravide til lags er ikke så lett...

Har ingen planer om å annonsere det på noen måte, men må nesten finne ut når jeg kan gi de andre "frislipp" til å snakke om det. Firmaet jeg arbeider i er verre enn VGS når det gjelder ryktespredning og snoking i andres privatliv. Dersom noen blir for full en helg, er utro, blir gravid, eller ligger med noen i sin egen avdeling så sprer det seg over hele arbeidsplassen i løpet av 2-3 dager. Derfor blir det nesten som en annonsering i det øyeblikket vi lar våre nærmeste få lov til å fortelle det videre. Og miljøet på den arbeidsplassen er dessverre slik at jeg vet det kommer til å bli mye oppmerksomhet rundt dette. 

Til dere andre som svarte her oppe - det er godt å høre at vi er flere som tenker i samme baner, og at ikke absolutt alle gravide ønsker å snakke om graviditeten hele tiden. Får bare innfinne meg med at det sannsynligvis blir en del prat rundt det, og så får jeg heller ta rådene deres og skifte samtalen over på noe annet ved første anledning!

Anonymkode: 86028...a34