Kjøre cold turkey på skjerm fremover?

[AnonymBruker]

Niåringen er helt skjermavhengig. Hele kompisgjengen er det. ALT handler om tv eller spilling. Alt annet i livet er i påvente av å få sitte foran en skjerm. Har vi gått tur er det «nå må jeg få spille siden jeg har vært ute en time». Ungen er fullstendig blottet for evne til å leke eller finne på noe. Vi kan ta frem hobbysaker eller lego, og han holder på en stund. Men han har liten tålmodighet, og begynner alltid å mase om noe relatert til skjerm. Foreldrene til vennene hans virker svært liberale. Men jeg føler jeg fratar han evne til utvikling om jeg ikke setter ned foten. Problemet er at han ikke fungerer med skjermtid eller at han vet det blir skjerm til slutt. Det har gått så langt at jeg vurderer å kaste ut alt av skjerm en god stund. Se hva som skjer, rett og slett. Problemet er det sosiale i det. Han er en i gjengen så lenge han gamer. Skulle ønske det funket slik at han kunne både spille og gjøre andre ting i tillegg. Da hadde det vært en sunn balanse. Noen erfaringer eller innspill? 

Anonymkode: 1d58c...c45

[AnonymBruker]

Kanskje du kan ha skjermfrie dager? Ev at han får spille den første timen etter skolen/middag, og så cold turkey? Jeg skjønner problemstillingen, gutta her i huset er helt like. Vi har ikke kuttet heller, nettopp pga det sosiale. Vi fjernet skjerm da eldstemann var i 1.-2.klasse, fordi nei til spilling førte til voldsomme raserianfall.. Men da spilte de ikke sammen online.

Anonymkode: b9d57...1b7

[Entern]

Problemet med cold turkey (ved siden av at gutten får det forferdelig en stund) er at han mister kontakt med vennene sine og lett kan falle utenfor vennegjengen og det ønsker du virkelig ikke!  

Men å kutte ned på skjermtiden hans høres ut som en veldig god ide.

[AnonymBruker]

Han får spille eller se TV etter skoletid og frem til middag (såfremt han er ferdig med lekser). Videre hender det seg at det blir ettermiddager om venner vil spille online eller kommer på besøk. Sier vi nei så faller han utenfor sosialt. Dette blir til sammen nok timer skjerm. I tillegg ser vi jo litt film sammen, og det blir litt ekstra i helgene. Alt i alt, mer enn nok. Vi forsøker å begrense det særlig i helgene, for det er da vi har tid til å være mer sammen. Men han har fullstendig abstinens. Jeg spiller selv innimellom, og spilte mye da jeg var ung. Men jeg greide balansen og hadde jo en del andre interesser også. 
Årsaken til at jeg nå nekter han skjerm mye mer enn før, er rett og slett for å se om det har en positiv effekt. 

Anonymkode: 1d58c...c45

[AnonymBruker]

Entern skrev (2 minutter siden):

Problemet med cold turkey (ved siden av at gutten får det forferdelig en stund) er at han mister kontakt med vennene sine og lett kan falle utenfor vennegjengen og det ønsker du virkelig ikke!  

Men å kutte ned på skjermtiden hans høres ut som en veldig god ide.

Du har helt rett! Jeg bør ikke kjøre cold turkey. Men jeg må finne ut hvordan jeg skal håndtere avhengigheten. Føles som å gi en øl i ny og ne til en alkoholiker, sånn at han ikke skal bli utenfor og i håp om at han ikke drikker mer... Litt dårlig sammenligning, men avhengighet er avhengighet. 

Anonymkode: 1d58c...c45

[Entern]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du har helt rett! Jeg bør ikke kjøre cold turkey. Men jeg må finne ut hvordan jeg skal håndtere avhengigheten. Føles som å gi en øl i ny og ne til en alkoholiker, sånn at han ikke skal bli utenfor og i håp om at han ikke drikker mer... Litt dårlig sammenligning, men avhengighet er avhengighet. 

Anonymkode: 1d58c...c45

Det er i grunnen det sosiale med venner jeg uroer meg over, det ville vært veldig ille på lang sikt om gutten din mister kontakten med vennene.  

Har kjent snille gode gutter det forøvrig gikk veldig bra med som mer eller mindre spilte for å holde kontakt med venner som bodde et godt stykke unna  

Men avhengighet er avhengighet, det er helt riktig. Og det er jo fryktelig dumt hvis det går ut over barnas kreativitet og glede av ting som ikke er skjermbasert  

[AnonymBruker]

Entern skrev (5 minutter siden):

Det er i grunnen det sosiale med venner jeg uroer meg over, det ville vært veldig ille på lang sikt om gutten din mister kontakten med vennene.  

Har kjent snille gode gutter det forøvrig gikk veldig bra med som mer eller mindre spilte for å holde kontakt med venner som bodde et godt stykke unna  

Men avhengighet er avhengighet, det er helt riktig. Og det er jo fryktelig dumt hvis det går ut over barnas kreativitet og glede av ting som ikke er skjermbasert  

Jeg prøver å legge til rette for lek og kreativitet utenom. Og vi gjør en god del ting sammen. Men jeg lurer jo på om det har noe for seg, i det lange løp. Håper jo det, for slipper jeg opp nå, så blir han sittende der foran en skjerm til langt inn i voksenlivet. Han får et rikere liv av at vi setter grenser og sørger for andre aktiviteter og opplevelser også. Velger jeg å tro. Men det skal være mulig å både spille og være sosial på den måten, og ha et greit liv i den virkelige verdenen uten at alt handler om å vente på ny tid foran skjermen. Han velger aldri noe annet foran skjerm om han kan velge. Og det er det som bekymrer meg. Ikke skjermtiden i seg selv. Og så er jeg jo skikkelig lei av mas og en unge som må underholdes av oss voksne. 

Anonymkode: 1d58c...c45

[AnonymBruker]

Vi har veldig god erfaring med det. Det var dårlig stemning hjemme de første 5-6 dagene men så gikk det seg til. Anbefaler at dere setter en dato for hvor lenge skjermfriheten skal vare, f.eks. frem til 1. januar, slik at han har en konkret "mållinje" fremfor seg, det hjalp mye hos oss. 

Anonymkode: b1543...e0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Niåringen er helt skjermavhengig. Hele kompisgjengen er det. ALT handler om tv eller spilling. Alt annet i livet er i påvente av å få sitte foran en skjerm. Har vi gått tur er det «nå må jeg få spille siden jeg har vært ute en time». Ungen er fullstendig blottet for evne til å leke eller finne på noe. Vi kan ta frem hobbysaker eller lego, og han holder på en stund. Men han har liten tålmodighet, og begynner alltid å mase om noe relatert til skjerm. Foreldrene til vennene hans virker svært liberale. Men jeg føler jeg fratar han evne til utvikling om jeg ikke setter ned foten. Problemet er at han ikke fungerer med skjermtid eller at han vet det blir skjerm til slutt. Det har gått så langt at jeg vurderer å kaste ut alt av skjerm en god stund. Se hva som skjer, rett og slett. Problemet er det sosiale i det. Han er en i gjengen så lenge han gamer. Skulle ønske det funket slik at han kunne både spille og gjøre andre ting i tillegg. Da hadde det vært en sunn balanse. Noen erfaringer eller innspill? 

Anonymkode: 1d58c...c45

Gjør det du mener er rett. Her er det likt. En fin regel er kansje spilling bare etter middag og lekser. 

Anonymkode: c8f03...175

[AnonymBruker]

Entern skrev (1 time siden):

Det er i grunnen det sosiale med venner jeg uroer meg over, det ville vært veldig ille på lang sikt om gutten din mister kontakten med vennene.  

Har kjent snille gode gutter det forøvrig gikk veldig bra med som mer eller mindre spilte for å holde kontakt med venner som bodde et godt stykke unna  

Men avhengighet er avhengighet, det er helt riktig. Og det er jo fryktelig dumt hvis det går ut over barnas kreativitet og glede av ting som ikke er skjermbasert  

Hva med en haug nye leker de kan leke med sammen? Det som er leit er når barna bare drar hjem fordi de ikke får spille hos andre. Det går utover det sosiale. 

Anonymkode: c8f03...175

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva med en haug nye leker de kan leke med sammen? Det som er leit er når barna bare drar hjem fordi de ikke får spille hos andre. Det går utover det sosiale. 

Anonymkode: c8f03...175

Hvis barna virkelig er venner klarer de å leke sammen uten skjerm. Det er oppkonstruert å skylde på det. 

Anonymkode: b1543...e0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis barna virkelig er venner klarer de å leke sammen uten skjerm. Det er oppkonstruert å skylde på det. 

Anonymkode: b1543...e0c

Nei, det er ikke det. Det er deres fellesnevner, interesse og referanse. I skolegården snakker de og leker det som de har spilt. 

Anonymkode: 1d58c...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva med en haug nye leker de kan leke med sammen? Det som er leit er når barna bare drar hjem fordi de ikke får spille hos andre. Det går utover det sosiale. 

Anonymkode: c8f03...175

De leker ikke. Noen av dem. Er helt merkelig. Og ja, jeg har prøvd. 

Anonymkode: 1d58c...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vi har veldig god erfaring med det. Det var dårlig stemning hjemme de første 5-6 dagene men så gikk det seg til. Anbefaler at dere setter en dato for hvor lenge skjermfriheten skal vare, f.eks. frem til 1. januar, slik at han har en konkret "mållinje" fremfor seg, det hjalp mye hos oss. 

Anonymkode: b1543...e0c

Men hvordan gikk det med det sosiale? Hvordan merket dere endring? 

Anonymkode: 1d58c...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men hvordan gikk det med det sosiale? Hvordan merket dere endring? 

Anonymkode: 1d58c...c45

Ingen problemer med det sosiale. Vi hadde fortsatt huset fullt av unger. De lekte i hagen, var på kjøkkenet og bakte, bygget lego osv., vanlige aktiviteter. Litt sure miner med en gang da jeg sa at det er null skjerm her i huset, men det varte ikke lenge før de skjønte at de kunne ha det vel så moro, eller morsommere, uten skjerm. 
Endringene vi merket var først og fremst at vi plutselig fikk øyekontakt! Vi kunne snakke sammen, det var ikke lenger som å snakke til en vegg. Blidere. Lettere å ha med å gjøre. Gikk til sengs uten styr, og leste bok en halvtime før leggetid. Mindre trett om morgen. Vi fikk mer å snakke om når barna faktisk deltok i familien, de dekket bordet mens de pratet. Før var det krangling, masing, stygg språkbruk, det var lite hyggelig her hjemme. Når de satt ved middagsbordet ventet de bare på å få komme tilbake til skjermen og var egentlig ikke tilstede. 

Anonymkode: b1543...e0c

[Entern]

TS: du virker som en flink og snill far😊

Nå er det andre her med erfaring i temaet som kan hjelpe deg skikkelig, og jeg som er barnløs, tenker det er best at fagfolk hjelper deg videre, ikke ufaglærte😊

Håper alt går bra!😊

[AnonymBruker]

Vi praktiserer lite skjerm i helgene. Og null skjerm for barna betyr også null skjerm for oss voksne, og den er viktig for gjennomføringen. 
 

Ingen spilling før klokken er 18:30. Det er regelen og når de skjønner at det faktisk er sånn, selv om det reeegner, eller det er besøk, eller det er kjedelig, eller det kommer ut noe nytt på spillet, så roer maset seg raskt og de leker fint hele dagen. 
 

Merker stor forskjell på å ha barn med spillegrenser på besøk kontra de som sitter bare på skjerm. Noen sliter veldig med å komme i gang med lek. 

Anonymkode: f6288...6ad

[AnonymBruker]

Entern skrev (På 16.11.2021 den 18.50):

TS: du virker som en flink og snill far😊

Nå er det andre her med erfaring i temaet som kan hjelpe deg skikkelig, og jeg som er barnløs, tenker det er best at fagfolk hjelper deg videre, ikke ufaglærte😊

Håper alt går bra!😊

Jeg er mor. 

Anonymkode: 1d58c...c45

[Entern]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er mor. 

Anonymkode: 1d58c...c45

Unnskyld 😳

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.11.2021 den 16.36):

Niåringen er helt skjermavhengig. Hele kompisgjengen er det. ALT handler om tv eller spilling. Alt annet i livet er i påvente av å få sitte foran en skjerm. Har vi gått tur er det «nå må jeg få spille siden jeg har vært ute en time». Ungen er fullstendig blottet for evne til å leke eller finne på noe. Vi kan ta frem hobbysaker eller lego, og han holder på en stund. Men han har liten tålmodighet, og begynner alltid å mase om noe relatert til skjerm. Foreldrene til vennene hans virker svært liberale. Men jeg føler jeg fratar han evne til utvikling om jeg ikke setter ned foten. Problemet er at han ikke fungerer med skjermtid eller at han vet det blir skjerm til slutt. Det har gått så langt at jeg vurderer å kaste ut alt av skjerm en god stund. Se hva som skjer, rett og slett. Problemet er det sosiale i det. Han er en i gjengen så lenge han gamer. Skulle ønske det funket slik at han kunne både spille og gjøre andre ting i tillegg. Da hadde det vært en sunn balanse. Noen erfaringer eller innspill? 

Anonymkode: 1d58c...c45

Kan hende han finner en annen gjeng som driver med noe annet. Meld han inn i idrett eller noe annet?? Det potensialet for bedre sosiale kontakter er tilstede, før du kutter hand sosiale liv.

men utover det… gjør det! Du SER dette ikke er bra for barnet ditt - som forelder skal man ikke la det pågå når man har skjønt hvor galt det er. Det ansvaret må vi ta. Letter nå enn når han er 15! Eller når han er 25 og fortsatt bor hjemme i kjellern og sitter oppe hele natta og sover hele dagen. Hva slags fremtid vil du han skal ha?

Vi bestemte over natta etter sommerferien ny regel for våre som er veldig små, ingen skjermer på hverdager, inklusive fredager. Kun lørdag, søndag, ferier eller sykdom. Og effekten har vært helt magisk! Enda vi var restriktive fra før trodde vi. Kun en time, aldri om morgen eller kveld, kun etter bhg. Men eldste har aldri vært flink til å leke, svært lite kreativ… opplevde vi iaf. Dette skjedde etter årets ferie nå som hun er 5 år. Og det tok kanskje tre dager med å kjede seg litt før hun bokstavelig talt eksploderte i kreativitet! Aldri sett maken. Og det har holdt seg. Ofte i helgene hun glemmer litt å se tv og leker i stedet, men uansett om hun får se på tv da så holder kreativiteten seg allikevel. Virker som at 5 dager av og 2 på går greit. Og med unntak av at vi hater november som pesten, så pleier vi å være mye ute i helgene, finne på noe osv. så fet begrenser seg selv iom at ungene faktisk må og vil være med oss. Så helgene står kun på oss voksne å finne på andre ting😊

Do it! Jeg tror din magefølelse om dette er 100% riktig, og du skylder barnet ditt å ta det rette valget for han. Selv Om han vil mislike deg som pesten en stund. Men han er bare 9… prøv å erstatt skjerm med samvær med deg. Evt far også. Det trenger han antagelig mye mer av, han vil like det etterhvert, han bare vet det ikke selv enda. En ny vane tar 30-90 dager for voksne, innbiller meg at barna er ganske kjappe. Men kjør hardt på ta han med deg på ting den første måneden. Behovet for å aktivisere han vil reduseres igjen når nærhetskvota er fylt opp og den nye vanen er etablert. Men ikke overlat en gamingavhengig 9-åring til seg selv og regn med at han finner ut av dette selv. Her må du hjelpe han å bryte en avhengighet og en vane. Ditt sterkeste våpen er fortsatt deg selv, så bedre nå enn senere! Tipper de over i tenårene forsvinner den effekten fort… 

Anonymkode: 4e79b...ef6