Barnefar herjer med seks uker gammel baby

[Gjest Chicchi]

Jeg og faren har veldig ulike metoder når vi er med babyen vår. Jeg satser på et rolig miljø, rolig prat, rolige sanger osv osv. Jeg føler dette funker ganske bra.

Jeg føler at faren herjer med henne, noe som igjen fører til at hun blir overstimulert og grinete. Når hun ligger på babygymmet, heier han på henne som om han er på en fotballkamp: "heia, heia heia!!" for å få henne til å løfte hodet. Når han skal trøste henne, bysser han henne ganske kraftig. Når han synger, går det også i fotballkamptempo og sånn er det non stop. 

Jeg kvier meg for å legge i hans metoder, for det er et sårt tema. Men jeg mener at hun blir veldig oppjaget når hun er med ham. 

Samtidig vil jeg ikke kritisere, for jeg velger mine kamper og har tenkt at han må få være forelder på sine vilkår. Men, så klart, det påvirker jo meg også når hun blir overstimulert.

Overreagerer jeg, eller har jeg belegg for å be ham chille litt??

 

[AnonymBruker]

Hvis baby reagerer med å bli overstimulert og mye gråt tenker jeg det er helt innafor å ta opp temaet med pappaen. Kanskje legge det frem som et felles prosjekt? «Babyen virker overstimulert, kanskje vi må ha et roligere aktivitetsnivå rundt henne? 

Anonymkode: 78bcd...3b5

[AnonymBruker]

Beskrivelsene du kommer med her av farens metoder er garanterer  10x overdrevet i beskrivelsen. Ro deg ned og vær glad han hjelper til med ungen 

Anonymkode: a394c...f61

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Beskrivelsene du kommer med her av farens metoder er garanterer  10x overdrevet i beskrivelsen. Ro deg ned og vær glad han hjelper til med ungen 

Anonymkode: a394c...f61

Det vet du da ingenting om. Jeg synes ikke noe av det som beskrives i HI høres overdrevet ut, bare som en litt overivrig nybakt pappa som kanskje ikke har så mye erfaring med babyer fra før. Kom heller med noen ordentlige råd.

Anonymkode: 8d064...75c

[Gjest Chicchi]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det vet du da ingenting om. Jeg synes ikke noe av det som beskrives i HI høres overdrevet ut, bare som en litt overivrig nybakt pappa som kanskje ikke har så mye erfaring med babyer fra før. Kom heller med noen ordentlige råd.

Anonymkode: 8d064...75c

TS her. Og nettopp fordi han er overivrig og bare vil hjelpe til, vil jeg ikke legge en demper på ham. Han blir en fantastisk pappa for en hyper toåring en dag, men nå, når hun bare er seks uker, føles det helt feil å hause henne opp slik. Men jeg blir så lei meg av å måtte "lære ham opp" i hvordan babyer fungerer.  

[AnonymBruker]

Jeg synes du overreagerer.

Vårt barn er anderledes med hver as oss. Hun tåler mer med far enn med deg.

La han styre.

Anonymkode: 2d29a...df9

[Gjest Albbas]

Du mener hun blir oppjaget? Blir hun det eller ikke? Gråter hun? Blir urolig? 

I stedetfor å fortelle hva han skal gjøre kan du lære han å tolke signalene hennes. Dette lærte jeg selv av en helsesykepleier med spesialutdanning, jeg visste ikke dette selv. Men når en baby for eksempel ligger på gulvet og begynner å virre veldig med armer og bein er det et tegn på overstimuli eller at de er utrygge, og da kan det være lurt å roe ned og hjelpe baby med å samle seg (for eksempel med å løfte baby og gi den nærkontakt). Noen feiltolker denne virringen som at baby er giret og liker det du gjør. Dette er et signal som blir gitt før gråt. Samarbeid om å finne disse signalene! 

Et annet tegn er når huden til baby blir "krakellert". Husker ikke helt ordet hun brukte, men når hudfargen ikke lenger er jevn og fin men mer ujevn. Dette er også tegn på uro hos baby, og et behov for hjelp til å samle seg litt under urolige omgivelser. 

Bedre forklart her:

https://www.bufdir.no/Foreldrehverdag/Baby/Forsta_babyens_signaler_og_behov/

Lærer man seg disse signalene vil babyen få sine behov møtt tidligere, og det er en super start i livet. Jobb sammen om å lære dere dette, og tenk høyt for hverandre. 

[AnonymBruker]

Chicchi skrev (27 minutter siden):

Jeg og faren har veldig ulike metoder når vi er med babyen vår. Jeg satser på et rolig miljø, rolig prat, rolige sanger osv osv. Jeg føler dette funker ganske bra.

Jeg føler at faren herjer med henne, noe som igjen fører til at hun blir overstimulert og grinete. Når hun ligger på babygymmet, heier han på henne som om han er på en fotballkamp: "heia, heia heia!!" for å få henne til å løfte hodet. Når han skal trøste henne, bysser han henne ganske kraftig. Når han synger, går det også i fotballkamptempo og sånn er det non stop. 

Jeg kvier meg for å legge i hans metoder, for det er et sårt tema. Men jeg mener at hun blir veldig oppjaget når hun er med ham. 

Samtidig vil jeg ikke kritisere, for jeg velger mine kamper og har tenkt at han må få være forelder på sine vilkår. Men, så klart, det påvirker jo meg også når hun blir overstimulert.

Overreagerer jeg, eller har jeg belegg for å be ham chille litt??

 

Jeg er så lei av at man ikke skal kritisere mannen. Han må da tåle å høre hva som er best for barnet? Skal babyen lide for at pappa skal få det som han vil? 

Anonymkode: 28799...2c1

[Gjest Chicchi]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er så lei av at man ikke skal kritisere mannen. Han må da tåle å høre hva som er best for barnet? Skal babyen lide for at pappa skal få det som han vil? 

Anonymkode: 28799...2c1

Jeg er også veldig lei av å ta hensyn til hans ego, men hvis han bare får kritikk, er jeg redd han gir opp og ikke våger å begi seg ut i papparollen. Jeg vil la ham få lov til å utfolde seg. Men han er så clueless!

[AnonymBruker]

Snakk med helsesykepleier og forklar situasjonen! 

Anonymkode: d05cd...12a

[Mooza]

Chicchi skrev (3 minutter siden):

Jeg er også veldig lei av å ta hensyn til hans ego, men hvis han bare får kritikk, er jeg redd han gir opp og ikke våger å begi seg ut i papparollen. Jeg vil la ham få lov til å utfolde seg. Men han er så clueless!

Har dere mange barn? Hvordan vet du at hans oppførsel er skadelig? Det høres jo ut som det er mye energi fra han, og for mye for din smak mot en så liten baby. Kanskje dere skal ta dere en tur til helsesøster. Du kan spørre om dette med at det blir litt mye herjing fra hans side og at du opplever at baby blir oppjaget og stresset av det- og at det er en bekymring. Få noen gode råd, og er han der- så får han dem samtidig. 

Om han føler at du overdriver, så vil jo råd fra en helsesøster bringe klarhet for dere begge. 

Jeg kunne herje litt med ungene mine. Men mer litt sånn snakke med en veldig rar stemme og lage lyder inn i magen til babyen slik at den lo veldig godt. Det kan jeg jo ikke se noe skadelig med... Men her beskriver du vel at det blir for mye, og da kan det kanskje være greit  få støtte i det. 

 

[minister-mio]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Beskrivelsene du kommer med her av farens metoder er garanterer  10x overdrevet i beskrivelsen. Ro deg ned og vær glad han hjelper til med ungen 

Anonymkode: a394c...f61

Det er faren

[AnonymBruker]

Det må da være lov å snakke åpent sammen om hva som er barnets beste. Ikke som kritikk, men som at du også er usikker, og at du heller ikke gjør alt rett. 

Et slikt forhold har i alle fall jeg og mannen. Vi holder aldri noe igjen om vi har en tanke rundt måten den andre gjør ting på, uansett om det er husarbeid, familie eller bilkjøring. Men det sies alltid på en måte der man legger opp til en prat og sparring, aldri anklager eller korreksjoner. 

Så nei, jeg hadde ikke tatt noe som helst for å sette meg ned å si "du, jeg er litt usikker på om hun blir overstimulert innimellom, jeg leste at babyer...... og jeg merker jo at hun blir grinete. Men samtidig, det kan jo være jeg er for forsiktig. Hva tenker du?"

Anonymkode: 47b3b...bad

[PoisonIwy]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Beskrivelsene du kommer med her av farens metoder er garanterer  10x overdrevet i beskrivelsen. Ro deg ned og vær glad han hjelper til med ungen 

Anonymkode: a394c...f61

Hjelper til med ungen? Ta deg sammen. Det er ikke sånn at en forelder hjelper til med ungen. Det er ett ansvar du har påtatt deg. 

[Gjest Chicchi]

Mooza skrev (24 minutter siden):

Har dere mange barn? Hvordan vet du at hans oppførsel er skadelig? Det høres jo ut som det er mye energi fra han, og for mye for din smak mot en så liten baby. Kanskje dere skal ta dere en tur til helsesøster. Du kan spørre om dette med at det blir litt mye herjing fra hans side og at du opplever at baby blir oppjaget og stresset av det- og at det er en bekymring. Få noen gode råd, og er han der- så får han dem samtidig. 

Om han føler at du overdriver, så vil jo råd fra en helsesøster bringe klarhet for dere begge. 

Jeg kunne herje litt med ungene mine. Men mer litt sånn snakke med en veldig rar stemme og lage lyder inn i magen til babyen slik at den lo veldig godt. Det kan jeg jo ikke se noe skadelig med... Men her beskriver du vel at det blir for mye, og da kan det kanskje være greit  få støtte i det. 

 

Men herjet du da ungene var seks uker gamle? Jeg er absolutt for herjing og lek, men tenker at det må tilpasses ungens alder.

[Mooza]

Chicchi skrev (10 minutter siden):

Men herjet du da ungene var seks uker gamle? Jeg er absolutt for herjing og lek, men tenker at det må tilpasses ungens alder.

Ja, litt på stellebordet og sånn. Når du har deres oppmerksomhet og du steller dem. Da ble det mye tull, og mye latter. Man ser jo fort at ungen har det gøy. Alle vil vel gjerne le og ha det moro? Så kan jo en baby le seg i hjel med tullestemmer, og borte-vekk, osv. Synes å huske at jeg ofte herjet med dem. Vi var unge foreldre, og jeg vokste opp med småbrødre og var vel ganske sikker på meg selv når det gjaldt barn. Har aldri tenkt over at man kan tulle for mye. Men selvsagt- når ungen blir trøtt og grinete, så er det jo ikke tiden for det. Men de tåler jo litt de små.. og man ser jo fort om de koser seg. Jeg tenker det er viktig å le. 

Jeg har vokst opp i en familie som herjer mye også, og det var nok naturlig for meg. Vi var jo 4 barn, og det var jo ikke sånn at "nå skal alle være stille og alvorlig her"... Det skjedde jo aldri med så mange barn. Det var liv i huset og babyene fikk masse oppmerksomhet og når de var våken og klar tll dyst, så lekte vi med dem. Og tror jo ikke babyen din trenger absolutt ro. 

Endret 16. november 2021 av Mooza

[minister-mio]

Mooza skrev (13 minutter siden):

Ja, litt på stellebordet og sånn. Når du har deres oppmerksomhet og du steller dem. Da ble det mye tull, og mye latter. Man ser jo fort at ungen har det gøy.

Babyer er født helt utrolig kompetente, men evnen til å tulle å le kommer vel litt senere enn de første seks ukene?

[AnonymBruker]

Mooza skrev (25 minutter siden):

Ja, litt på stellebordet og sånn. Når du har deres oppmerksomhet og du steller dem. Da ble det mye tull, og mye latter. Man ser jo fort at ungen har det gøy. Alle vil vel gjerne le og ha det moro? Så kan jo en baby le seg i hjel med tullestemmer, og borte-vekk, osv. Synes å huske at jeg ofte herjet med dem. Vi var unge foreldre, og jeg vokste opp med småbrødre og var vel ganske sikker på meg selv når det gjaldt barn. Har aldri tenkt over at man kan tulle for mye. Men selvsagt- når ungen blir trøtt og grinete, så er det jo ikke tiden for det. Men de tåler jo litt de små.. og man ser jo fort om de koser seg. Jeg tenker det er viktig å le. 

Jeg har vokst opp i en familie som herjer mye også, og det var nok naturlig for meg. Vi var jo 4 barn, og det var jo ikke sånn at "nå skal alle være stille og alvorlig her"... Det skjedde jo aldri med så mange barn. Det var liv i huset og babyene fikk masse oppmerksomhet og når de var våken og klar tll dyst, så lekte vi med dem. Og tror jo ikke babyen din trenger absolutt ro. 

Man HERJER ikke med en seks uker gammel baby. Man herjer med 3-åringer som tåler det, ja, og flott kan det være, men en seks uker gammel baby skal ikke HERJES med. 

Anonymkode: 2832a...4e1

[AnonymBruker]

Jeg tenker det må være ok å si ifra på en rolig måte. Si at du ser at baby blir litt overstimulert og spør om han kan forsøke på litt roligere leking og synging nå som hun er så liten. Har han litt sårbart ego (menn altså, jeg blir matt, sorry TS min er også sånn) så får du svelge en kamel og forsøke å vinkle det som at det er noe dere begge må gjøre eller smøre på litt om at han er flink som leker med ungen osv men at ditt og datt kanskje kan være bra for en så liten unge. Si at dere evnt kan spørre på helsestasjonen om han ikke er enig så dere kan få innspill derfra (det er vel kontroll nå ved 6 uker?)

 

Og du som sier man skal bare la far gjøre hva som helst fordi man skal være glad for at han "hjelper til" ærlig talt, det er hans egen unge det er ikke å hjelpe til å ta vare på eget barn. Og det betyr jo ikke at man skal godta at de gjør noe som er dårlig for baby. Det gjelder jo også om noen andre famile-medlemmer eller andre skal ta vare på baby og gjør ting helt feil, da må man jo bare si ifra. 

Anonymkode: 08018...741

[AnonymBruker]

Baby er jo fremdeles ganske "skjør" ved 6 uker så man skal jo faktisk ta det littegrann med ro med dem. Pluss at du kan jo vinkle det som at du vil ikke at hun skal bli et hypert barn. 

Anonymkode: 08018...741