Synes minstepensjonister sutrer vel mye..

[AnonymBruker]

Opplever at venninner av moren min som nylig har blitt minstepensjonister eller som kommer til å bli det, syter veldig og jeg klarer ikke å synes veldig synd på dem. De har jo selv valgt å kun arbeide deltid hele voksenlivet. Hvorfor mener de da at de plutselig skal få like mye i pensjon som f eks mamma, som har jobbet fullt? En gåte for meg.

 

Jeg forstår selvsagt at det er vanskelig og kjipt om du har vært ufør og derfor ender som minstepensjonist, et minimum må man selvsagt ha å leve for. Men det bør jo så absolutt være sånn at det faktisk lønner seg å jobbe og at man blir belønnet for det.

Anonymkode: 3edc5...a73

[AnonymBruker]

Troll 

Hvis du ikke forstår at det ikke er verdig å måtte pante flasker som 80 åring for å få råd til mat på bordet, og ikke forstår at særlig for dems generasjon så hadde de ikke noe valg for å jobbe fulltid, de måtte jobbe deltid, da er du uopplyst

Anonymkode: bee88...380

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Troll 

Hvis du ikke forstår at det ikke er verdig å måtte pante flasker som 80 åring for å få råd til mat på bordet, og ikke forstår at særlig for dems generasjon så hadde de ikke noe valg for å jobbe fulltid, de måtte jobbe deltid, da er du uopplyst

Anonymkode: bee88...380

Det er ikke troll, jeg snakker om kvinner som nå er rundt 65, de fleste der er ikke fra den hjemmeværende generasjonn, men mange har valgt å kun jobbe deltid. Selv etter småbarnperiode og lenge etter barna har flyttet ut, har de valgt å jobbe deltid framfor fullt. Og så kommer det liksom overraskende på nå at de kun får pensjon av det de faktisk har tjent.

Anonymkode: 3edc5...a73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er ikke troll, jeg snakker om kvinner som nå er rundt 65, de fleste der er ikke fra den hjemmeværende generasjonn, men mange har valgt å kun jobbe deltid. Selv etter småbarnperiode og lenge etter barna har flyttet ut, har de valgt å jobbe deltid framfor fullt. Og så kommer det liksom overraskende på nå at de kun får pensjon av det de faktisk har tjent.

Anonymkode: 3edc5...a73

Ja, dette gjelder mange kvinner. Som naturligvis synes pensjonen er urimelig lav…uten å forstå at det er realiteten av å jobbe deltid hele livet.

Anonymkode: b8163...ede

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, dette gjelder mange kvinner. Som naturligvis synes pensjonen er urimelig lav…uten å forstå at det er realiteten av å jobbe deltid hele livet.

Anonymkode: b8163...ede

Ble ikke kvinnene informert om at deltidsarbeid medfører at de blir  minstepensjonister ?

Anonymkode: 35987...42d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det er ikke troll, jeg snakker om kvinner som nå er rundt 65, de fleste der er ikke fra den hjemmeværende generasjonn, men mange har valgt å kun jobbe deltid. Selv etter småbarnperiode og lenge etter barna har flyttet ut, har de valgt å jobbe deltid framfor fullt. Og så kommer det liksom overraskende på nå at de kun får pensjon av det de faktisk har tjent.

Anonymkode: 3edc5...a73

Du virker ikke å ha særlig perspektiv. 

La meg gjøre det lettere for deg 

Den generasjonen var det vanligst å få barn tidlig i tyve årene. Man mister da utdanning 

Det fantes ikke mikrobølge ovner, fast food og au pairer og selv de som hadde utdanning så de kunne få seg fulltidsjobb kunne ikke jobbe fulltid selvom de ville fordi det å ta vare på hus og barn og stå å lage mat i 6 timer om dagen, lot seg ikke kombinere med en full arbeidsdag. Det var også mer forventet på den tiden at mødre ble hjemme med barna i flere år til de begynte på skole, og ikke bare i kort mammaperm som nå fordi vi har gode barnehageløsninger 

Selvom de har "valgt" å jobbe deltid så har det ikke vært et frivillig valg, men noe de har måttet fordi hverdagens kabal lot seg ikke legge opp på samme måte som i dag hvor vi har tonnevis av hjelpemidler for å få en enklere hverdag hvor dagligdagse ting tar mindre tid. 

Du aner ikke hvor mye som har skjedd fra dems generasjon til nåtidens unge tydeligvis og hele holdningen din oser av trolling fordi jeg kan ikke tro at noen er så kunnskapsløse 

Anonymkode: bee88...380

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Du virker ikke å ha særlig perspektiv. 

La meg gjøre det lettere for deg 

Den generasjonen var det vanligst å få barn tidlig i tyve årene. Man mister da utdanning 

Det fantes ikke mikrobølge ovner, fast food og au pairer og selv de som hadde utdanning så de kunne få seg fulltidsjobb kunne ikke jobbe fulltid selvom de ville fordi det å ta vare på hus og barn og stå å lage mat i 6 timer om dagen, lot seg ikke kombinere med en full arbeidsdag. Det var også mer forventet på den tiden at mødre ble hjemme med barna i flere år til de begynte på skole, og ikke bare i kort mammaperm som nå fordi vi har gode barnehageløsninger 

Selvom de har "valgt" å jobbe deltid så har det ikke vært et frivillig valg, men noe de har måttet fordi hverdagens kabal lot seg ikke legge opp på samme måte som i dag hvor vi har tonnevis av hjelpemidler for å få en enklere hverdag hvor dagligdagse ting tar mindre tid. 

Du aner ikke hvor mye som har skjedd fra dems generasjon til nåtidens unge tydeligvis og hele holdningen din oser av trolling fordi jeg kan ikke tro at noen er så kunnskapsløse 

Anonymkode: bee88...380

"Den generasjonen"?? 

Vi er i 2021, dagens ferske pensjonister er ikke "den generasjonen".

Mamma er minstepensjonist, og som en dra "den generasjonen" var hun ferdig utdannet da hun var 22, det var ikke krav til 5 år på universitetet. Fikk barn da hun var 23 og kombinerte fulltidsjobb og barn frem til hun i førtiårene havnet i en ulykke. Du snakker om folk som var i 20-årene på 70-tallet, det var fullt mulig for kvinner å jobbe!?! 

Det er selvfølgelig ikke kjekt for mamma å være minstepensjonist, men i motsetning til meg (og deg?) fikk hun delta i en helt enorm boligprisvekst som vi andre kan drømme om. Hun er altså gjeldsfri. Hun trenger ikke pante flasker, skulle det mangle mat på bordet (det gjør det mildt sagt ikke) har hun rett til å gå på sosialen som alle oss andre... 

Svigermor jobbet ikke før barna hennes kom i tenårene. Hun er ikke minstepensjonist, fordi hun fikk 27 år i arbeidslivet før hun pensjonerte seg. At du har små barn er ikke et argument for å aldri jobbe. Hun jobbet aldri fulltid en gang, men har likevel en god pensjon. Dette kan dagens unge også bare drømme om, du kan ikke holde deg ute av arbeidslivet til du er 40 og regne med å få en jobb da. Da er du ute for godt og kan sannsynligvis se frem til en enda dårligere pensjon. For pensjonen blir ikke bedre for oss som er unge i dag. Det blir flere og flere eldre og landet har rett og slett ikke råd til å betale ut dyre pensjoner i mange tiår fremover. 

Så joda, det er trangt for minstepensjonister, men at de ikke hadde noe valg er nå en sannhet med store modifikasjoner. 

Til og med mormor på snart 100 var yrkesaktiv mesteparten av voksenlivet sitt frem til pensjon. Farmor drev gård og hadde hvertfall aldri noe fri for å ta ekstra vare på sine 7 barn. 

Anonymkode: 9210e...31e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Opplever at venninner av moren min som nylig har blitt minstepensjonister eller som kommer til å bli det, syter veldig og jeg klarer ikke å synes veldig synd på dem. De har jo selv valgt å kun arbeide deltid hele voksenlivet. Hvorfor mener de da at de plutselig skal få like mye i pensjon som f eks mamma, som har jobbet fullt? En gåte for meg.

 

Jeg forstår selvsagt at det er vanskelig og kjipt om du har vært ufør og derfor ender som minstepensjonist, et minimum må man selvsagt ha å leve for. Men det bør jo så absolutt være sånn at det faktisk lønner seg å jobbe og at man blir belønnet for det.

Anonymkode: 3edc5...a73

Herregud du savner empati så det ryker om det! Kjenner jeg blir rimelig forbanna! Det er svært mange som jobber deltid i samfundet fordi jobben kanske er extremt fysiskt krevende eller fordi man har barn etc. Det er veldigt normalt! Men at ei som har jobba å stått på ikke ska få nokk middle å leve på / kanske kose seg med Litt go mat etc! Synes jeg er helt jævla dritt! Jeg hade serr blitt lei meg om mamman min når hun er 65-70 må gå på minstepensjon. Hun studerer nå som 58 åring for å få ei bedre betalt jobb og fordi hun tenker hun ska jobbe til hun er 67 for å få meir pensjon ut. Hun har da faen jobbet 80-100% hele livet med voldlige psykiskt psyke mennesker! Hun har tatt opp fag fra barneskole og vgs i 3 år som 55 åring. Kjempet ræva av seg! Og uansett Hvis hun kun hade jobbat deltid gjenom livet så fortjener hun å få ta ferie og kose sæ! Jeg har empati det har faen ikke du! 

Anonymkode: 371de...f1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Du virker ikke å ha særlig perspektiv. 

La meg gjøre det lettere for deg 

Den generasjonen var det vanligst å få barn tidlig i tyve årene. Man mister da utdanning 

Det fantes ikke mikrobølge ovner, fast food og au pairer og selv de som hadde utdanning så de kunne få seg fulltidsjobb kunne ikke jobbe fulltid selvom de ville fordi det å ta vare på hus og barn og stå å lage mat i 6 timer om dagen, lot seg ikke kombinere med en full arbeidsdag. Det var også mer forventet på den tiden at mødre ble hjemme med barna i flere år til de begynte på skole, og ikke bare i kort mammaperm som nå fordi vi har gode barnehageløsninger 

Selvom de har "valgt" å jobbe deltid så har det ikke vært et frivillig valg, men noe de har måttet fordi hverdagens kabal lot seg ikke legge opp på samme måte som i dag hvor vi har tonnevis av hjelpemidler for å få en enklere hverdag hvor dagligdagse ting tar mindre tid. 

Du aner ikke hvor mye som har skjedd fra dems generasjon til nåtidens unge tydeligvis og hele holdningen din oser av trolling fordi jeg kan ikke tro at noen er så kunnskapsløse 

Anonymkode: bee88...380

Det vær også vanligt å jobbe og slite isteden for å viderutanda seg. Man gikk rett ut i jobb som 20 åring. Eller at man ikke klarte vgs eller barneskolen fordi man måtte jobbe på hjemmebanen. Ts har verken forståelse og mangler empati! Blir så provocert at jeg kjenner det gjor vondt i kroppen min. Tenker på min mamma , min oldemor, alle sterke kvinner som har jobba så hardt i mange år! Også ska di bare få dritt på deg! Nei tiden er ikke samme idag. Idag bryr seg folk kun om penger, tjene mest mulligt, investera her Og der. Du driter fullständigt i Hvordan folk har det speciellt eldre

Anonymkode: 371de...f1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det vær også vanligt å jobbe og slite isteden for å viderutanda seg. Man gikk rett ut i jobb som 20 åring. Eller at man ikke klarte vgs eller barneskolen fordi man måtte jobbe på hjemmebanen. Ts har verken forståelse og mangler empati! Blir så provocert at jeg kjenner det gjor vondt i kroppen min. Tenker på min mamma , min oldemor, alle sterke kvinner som har jobba så hardt i mange år! Også ska di bare få dritt på deg! Nei tiden er ikke samme idag. Idag bryr seg folk kun om penger, tjene mest mulligt, investera her Og der. Du driter fullständigt i Hvordan folk har det speciellt eldre

Anonymkode: 371de...f1f

Ska jeg va helt ærlig så er 80-90 talistene nok den siste genesajonen som har arbeidsmorale og empati og skjønn for hard arbeidskultur! Nestkommende generationer vil vi nokk se mer av narssisisme, og kun kåthet på penger! Du ska bli så rik som mulligt, reise verlden rundt og eie di dyraste tingenen! Og dette kommer ikke gå over i tennårsfasen. 

Anonymkode: 371de...f1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

"Den generasjonen"?? 

Vi er i 2021, dagens ferske pensjonister er ikke "den generasjonen".

Mamma er minstepensjonist, og som en dra "den generasjonen" var hun ferdig utdannet da hun var 22, det var ikke krav til 5 år på universitetet. Fikk barn da hun var 23 og kombinerte fulltidsjobb og barn frem til hun i førtiårene havnet i en ulykke. Du snakker om folk som var i 20-årene på 70-tallet, det var fullt mulig for kvinner å jobbe!?! 

Det er selvfølgelig ikke kjekt for mamma å være minstepensjonist, men i motsetning til meg (og deg?) fikk hun delta i en helt enorm boligprisvekst som vi andre kan drømme om. Hun er altså gjeldsfri. Hun trenger ikke pante flasker, skulle det mangle mat på bordet (det gjør det mildt sagt ikke) har hun rett til å gå på sosialen som alle oss andre... 

Svigermor jobbet ikke før barna hennes kom i tenårene. Hun er ikke minstepensjonist, fordi hun fikk 27 år i arbeidslivet før hun pensjonerte seg. At du har små barn er ikke et argument for å aldri jobbe. Hun jobbet aldri fulltid en gang, men har likevel en god pensjon. Dette kan dagens unge også bare drømme om, du kan ikke holde deg ute av arbeidslivet til du er 40 og regne med å få en jobb da. Da er du ute for godt og kan sannsynligvis se frem til en enda dårligere pensjon. For pensjonen blir ikke bedre for oss som er unge i dag. Det blir flere og flere eldre og landet har rett og slett ikke råd til å betale ut dyre pensjoner i mange tiår fremover. 

Så joda, det er trangt for minstepensjonister, men at de ikke hadde noe valg er nå en sannhet med store modifikasjoner. 

Til og med mormor på snart 100 var yrkesaktiv mesteparten av voksenlivet sitt frem til pensjon. Farmor drev gård og hadde hvertfall aldri noe fri for å ta ekstra vare på sine 7 barn. 

Anonymkode: 9210e...31e

Avhengig av hvor i landet man bodde og hvilket nettverk de hadde - så var det ikke så lett å få barnepass eller fulltidsjobb. Mine søsken og meg hadde dagmamma og foreldre som kunne tilpasse arbeidsdagen med flexitid så det ble roligere morgener og tidligere henting på oss. Dagmamma var jo også litt typisk kvinnejobb for å spe på inntekten, men uten pensjonsgevinst for de fleste. 

 

Anonymkode: 9cf71...438

[AnonymBruker]

• Mikrobølgeovnen kom for fullt i Norge på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet. 

Jeg er snart 40 og i mitt første minne med vår egen mikrobølgeovn var jeg 7-8 år gammel. Mora mi er straks pensjonist. 

Mikrobølgeovn kan ikke akkurat betraktes som en nymotens oppfinnelse lenger.

(I Norge kom de første kjøleskapene på 50-tallet - så det gikk kortere tid mellom kjøleskap og mikrobølgeovn, enn mellom mikrobølgeovn og dagens dato..)

Anonymkode: 272b6...19f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Avhengig av hvor i landet man bodde og hvilket nettverk de hadde - så var det ikke så lett å få barnepass eller fulltidsjobb. Mine søsken og meg hadde dagmamma og foreldre som kunne tilpasse arbeidsdagen med flexitid så det ble roligere morgener og tidligere henting på oss. Dagmamma var jo også litt typisk kvinnejobb for å spe på inntekten, men uten pensjonsgevinst for de fleste. 

 

Anonymkode: 9cf71...438

Lett og lett... Grunnen til at man ville ha kvinner inn i arbeidslivet var jo fordi nasjonen trengte det. Man trengte - og trenger - fortsatt den arbeidskraften. Man blir heller ikke minstepensjonist hvis man var hjemmeværende noen år, for så å gå ut i arbeidslivet etterpå, slik som min svigermor. Dette blir du straffet økonomisk for hvis du gjør i dag. 

Mitt inntrykk er at det i hovedsak var de med god økonomi som på 70-tallet lot mor være hjemmeværende. Igjen, slik som min svigermor. Svigerfar tjente veldig godt og de hadde økonomi til at hun gikk hjemme. Mamma og pappa hadde det langt trangere økonomisk og måtte værsågod jobbe begge to. Likevel er det mamma som blir økonomisk straffet, fordi hun endte som ufør og det er de siste årene i arbeidslivet som telte. Svigermor ble belønnet fordi hun avsluttet med arbeidsliv og tok friårene sine i begynnelsen. Så det blir ikke riktig å si at det er fordi kvinnene var hjemme og passet barn at de endte opp som minstepensjonister. For den generasjonen var det ikke småbarnsårene som spilte inn, det var årene etter 40+. 

I dag er det jo tilnærmet økonomisk umulig å velge å være hjemme når barna er små. 

 

Anonymkode: 9210e...31e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Lett og lett... Grunnen til at man ville ha kvinner inn i arbeidslivet var jo fordi nasjonen trengte det. Man trengte - og trenger - fortsatt den arbeidskraften. Man blir heller ikke minstepensjonist hvis man var hjemmeværende noen år, for så å gå ut i arbeidslivet etterpå, slik som min svigermor. Dette blir du straffet økonomisk for hvis du gjør i dag. 

Mitt inntrykk er at det i hovedsak var de med god økonomi som på 70-tallet lot mor være hjemmeværende. Igjen, slik som min svigermor. Svigerfar tjente veldig godt og de hadde økonomi til at hun gikk hjemme. Mamma og pappa hadde det langt trangere økonomisk og måtte værsågod jobbe begge to. Likevel er det mamma som blir økonomisk straffet, fordi hun endte som ufør og det er de siste årene i arbeidslivet som telte. Svigermor ble belønnet fordi hun avsluttet med arbeidsliv og tok friårene sine i begynnelsen. Så det blir ikke riktig å si at det er fordi kvinnene var hjemme og passet barn at de endte opp som minstepensjonister. For den generasjonen var det ikke småbarnsårene som spilte inn, det var årene etter 40+. 

I dag er det jo tilnærmet økonomisk umulig å velge å være hjemme når barna er små. 

 

Anonymkode: 9210e...31e

Ja idag er det umuligt å jobbe 100% begge partner å ha barn. Og svært mange som jobber i vanlige arbeiderjobber som kanske må gå ned i stilling for å orke med den fysiske belastningen. Det er helt naturligt å det burde folk ha empati ovenfor

Anonymkode: 371de...f1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Lett og lett... Grunnen til at man ville ha kvinner inn i arbeidslivet var jo fordi nasjonen trengte det. Man trengte - og trenger - fortsatt den arbeidskraften. Man blir heller ikke minstepensjonist hvis man var hjemmeværende noen år, for så å gå ut i arbeidslivet etterpå, slik som min svigermor. Dette blir du straffet økonomisk for hvis du gjør i dag. 

Mitt inntrykk er at det i hovedsak var de med god økonomi som på 70-tallet lot mor være hjemmeværende. Igjen, slik som min svigermor. Svigerfar tjente veldig godt og de hadde økonomi til at hun gikk hjemme. Mamma og pappa hadde det langt trangere økonomisk og måtte værsågod jobbe begge to. Likevel er det mamma som blir økonomisk straffet, fordi hun endte som ufør og det er de siste årene i arbeidslivet som telte. Svigermor ble belønnet fordi hun avsluttet med arbeidsliv og tok friårene sine i begynnelsen. Så det blir ikke riktig å si at det er fordi kvinnene var hjemme og passet barn at de endte opp som minstepensjonister. For den generasjonen var det ikke småbarnsårene som spilte inn, det var årene etter 40+. 

I dag er det jo tilnærmet økonomisk umulig å velge å være hjemme når barna er små. 

 

Anonymkode: 9210e...31e

Det jeg mente var at i tillegg til at noen måtte være hjemme med barna mens de var små, så var det vanskelig en del steder å få fulltidsjobb etterpå. Mamma jobbet og har en god pensjon, mine to tanter bodde steder det var vanskelig å få jobb. De tok de jobbene de kunne få, delvis deltid og delvis vikariater eller engasjement. Med attpåkladd så ble også årene ute av arbeidslivet flere. Hun ene endte med minstesats på ufør før hun snart blir minstepensjonist. Hun andre ble også minstepensjonist.

Jeg har empati både med yngre som nå må spare til egen pensjon, som løper bena av seg for å følge opp barna, som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet og med de som ender opp med minste uføretrygd og minstepensjon. Jeg ser det er stor forskjell på evne og på vilje til å hjelpe de inn i boligmarkedet også. Forskjellene er vel ikke blitt mindre over tid. 

Jeg mener bare at ikke alle som nå er på vei til å bli pensjonister hadde mulighet til å få fulltidsjobb. Ikke alle kom seg inn på boligmarkedet, ikke alle steder har det vært like stor avkastning på bolig heller. 

Det er alltid lett å se tilbake og vite hva man burde ha gjort, men det er lett å glemme at forutsetningene og kunnskapen har endret seg underveis. 

 

Anonymkode: 9cf71...438

[sportsidiot]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du virker ikke å ha særlig perspektiv. 

La meg gjøre det lettere for deg 

Den generasjonen var det vanligst å få barn tidlig i tyve årene. Man mister da utdanning 

Det fantes ikke mikrobølge ovner, fast food og au pairer og selv de som hadde utdanning så de kunne få seg fulltidsjobb kunne ikke jobbe fulltid selvom de ville fordi det å ta vare på hus og barn og stå å lage mat i 6 timer om dagen, lot seg ikke kombinere med en full arbeidsdag. Det var også mer forventet på den tiden at mødre ble hjemme med barna i flere år til de begynte på skole, og ikke bare i kort mammaperm som nå fordi vi har gode barnehageløsninger 

Selvom de har "valgt" å jobbe deltid så har det ikke vært et frivillig valg, men noe de har måttet fordi hverdagens kabal lot seg ikke legge opp på samme måte som i dag hvor vi har tonnevis av hjelpemidler for å få en enklere hverdag hvor dagligdagse ting tar mindre tid. 

Du aner ikke hvor mye som har skjedd fra dems generasjon til nåtidens unge tydeligvis og hele holdningen din oser av trolling fordi jeg kan ikke tro at noen er så kunnskapsløse 

Anonymkode: bee88...380

Bra skrevet! Helt enig med deg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ble ikke kvinnene informert om at deltidsarbeid medfører at de blir  minstepensjonister ?

Anonymkode: 35987...42d

Enten fikk de ikke informasjon eller så oppsøkte de ikke denne informasjonen selv. Men mange kvinner (spesielt) har valgt å jobbe deltid hele livet, og blir sjokkert når de innser hva dette betyr for pensjonen nå. Da skiller man på kvinner som er 62 år nå og kvinner som er 80 år nå (og som tilhørte en annen generasjon). 

Anonymkode: b8163...ede

[Pillarguri]

Er det virkelig ingen som husker at det å få barnehageplass på 80 tallet var helt umulig med mindre det var sosiale grunner til det ? Jeg fikk 3 barn på 80 tallet og ingen av de fikk gå i barnehage. Det fantes ikke plass. Det var en privat barnehage hvor de kunne få plass, men den kostet kr 2.900 pr mnd i 1988.Det tilsvarer 6.800 i dag.  Skulle mor jobbe så var det kun dagmamma som var alternativet. Det var dyrt, og det var slett ikke alltid at dagmammaen var flink med barn.

[AnonymBruker]

Jeg er av «den» generasjonen. Men jeg jobbet fra tidlig tyveårene etter endt utdanning fullt. Fikk barn som 20-åring. Ville jobbe for å sikre meg økonomisk etter å ha sett hva som skjedde med min egen mor da hun ble skilt etter å ha vært hjemmeværende alle år til vi var tenåringer.

Det var tøft for meg. Jeg ble frøset ut av de andre mødrene i borettslaget som «karrierekvinnen». Ble veldig sett ned på fordi jeg ikke var hjemmeværende. Sårt og trist den gangen jeg selv var ung og usikker.

Men nå vet jeg at dette også har sikret alderdommen min, i morsetning til dem som satt på lekeplassen og snakket dritt om meg dag inn og dag ut. Nå er de stresset for sin alderdom. Flere skilte/enslige nå, med bare en deltidsjobb og ingen utdanning.

Heldigvis har likestillingen løftet oss litt videre. Men jeg tror flere vil gå i samme fella.

Jeg ble også anbefalt å heller ansette vaskehjelp etc istedet for å gå ned i stillingsprosent og gjøre jobben selv. Det har også vært et dmart økonomisk valg.

At min mors generasjon valgte det er en annen sak. Da var det bare sånn det var og likestillingen var i sin spede start. 
 

En del blir uforskyldt minstepensjonister, mens mange har valgt å ikke jobbe. Har man ikke spart opp til pensjon kommer smellen da.

Man kan ikke få både i pose og sekk.

Anonymkode: 05bf1...0c8

[AnonymBruker]

Pillarguri skrev (8 minutter siden):

Er det virkelig ingen som husker at det å få barnehageplass på 80 tallet var helt umulig med mindre det var sosiale grunner til det ? Jeg fikk 3 barn på 80 tallet og ingen av de fikk gå i barnehage. Det fantes ikke plass. Det var en privat barnehage hvor de kunne få plass, men den kostet kr 2.900 pr mnd i 1988.Det tilsvarer 6.800 i dag.  Skulle mor jobbe så var det kun dagmamma som var alternativet. Det var dyrt, og det var slett ikke alltid at dagmammaen var flink med barn.

Dette! Barnehageplass på 80-tallet var en kamp å få. Laaange ventelister og ingen garanti for å få plass. Heltidsjobbene var det også langt mellom. Ts er historieløs som ikke har fått med at det var en tid uten alle disse nåtidens reformene som gir rettigheter fra barnet er født. Tror ts er veldig ung!

Anonymkode: e22ee...fb4