Småbarnsmamma

[AnonymBruker]

Hei. 

Har et barn på 6 mnd ( er i permisjon) en 4 åring, og 9 åring.

Jeg er så så sliten, utmattet, følelsesmessig, mentalt og fysisk.
Sover lite, spiser lite. Lite sosial (har jo aldri tid) Dagen består av skifting, matlaging, rydding, hente, levere.

 Bare å sitte og drikke opp kaffen før den blir kald, er et mirakel. Tenker noen ganger om jeg har et liv i det hele tatt, eller er jeg en robot, som aldri kan stoppe. 

Mannen jobber turnus, er ofte på møter, så der er det lite hjelp å få.. Men når han er hjemme, så hjelper han selvfølgelig. Føler meg egentlig som alenemor. 

Skjønner også at jeg er ikke alene om dette her. Sitter på badet, er helt utslitt, tårene bare renner. Og fikk lyst til å dele mine rare, rotete tanker.

Anonymkode: da0d1...8d1

[AnonymBruker]

Jeg har bare én (dog alene, men likevel) og jeg er så sliten at jeg gråter hver dag. At du i det hele tatt kommer deg gjennom dagene er helt utrolig.

Vet det ikke hjelper, men klapp på skulderen ❤❤

Det blir helt sikkert bedre, selv om jeg ser for meg at et liv med tre barn uansett er hektisk og stort sett består av barn, barn og litt barn til. Det er ikke mer mannen kan bidra med? 

Anonymkode: 3765d...435

[AnonymBruker]

Det er helt forferdelig nå. Mørkt og drittvær og sykdom på sykdom på sykdom. Bare å glede seg til april. Det er mitt håp i hvert fall. Kan ikke trekke pusten dypt engang uten å gråte for tiden. Er så sliten og tom. Mannen hjelper masse, alt er optimalt egentlig, men hva får en egentlig gjort med endeløse forkjølelser og det som verre er på rekke og rad og mørketid. Er verdens verste arbeidstaker for tiden, det er i hvert fall sikkert. Har knapt en full uke siden september..
 

Føler med deg!!

Anonymkode: 27945...fae

[AnonymBruker]

Det blir bedre og det går over dette også. Prøv å finne noen små ting du liker i hverdagen og gi deg selv en ettermiddag i uken fri for en periode. Vi er alle innom dette punktet hvor alt føles for mye, overveldende og vanskelig. 

Anonymkode: 05c48...0bb

[Vimsepims]

Det vil bli bedre! ❤

Du kan jo la barna få bidra litt? Mens du lager middag kan 9-åringen støvsuge, 4-åringen rydde leker, de kan hjelpe til med å dekke på og rydde av. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for fine ord☺️ Som dere sier, noen ganger blir dette for mye..

Må minne på meg selv at dette er noe som går over 

Anonymkode: da0d1...8d1

[Danseskjørt]

Jeg føler med deg❤️
 

He det akkurat likt, og ser det er et gjentakende problem her på KG. Det må da være noe man kan gjøre for å slippe å gå rundt som en utslitt robot🙁 jeg er helt på randen selv, og jeg jobber redusert i tillegg. Til og med fridagene mine er bare stress stress stress. Rydde hus, vaske klær, oppvask, planlegge mat, handle, levere og hente unger. Jeg lurer på når livet blir litt mer chill?

[AnonymBruker]

Det går over! Store barn er mer arbeid (synes jeg), men de er mer selvstendige, og du får deg selv «tilbake». Senk skuldrene, og senk kravene (til deg selv). Server grandis med god samvittighet, la huset flyte litt, om det ikke stresser deg mer. Ta en alvorsprat med mannen din om at du ikke kan ha det slik lengre, du kan ha høyere krav til han. Hva ville han gjort om du også var i full jobb? Kan han strukturere sin hverdag litt bedre, slik at han kan ta mer av f.eks levering, og hverdagskabal? Få «fri» om det er det du trenger, enten det er for å ligge i sofaen og se på mobilen, ta en joggetur eller drikke vin med venninner. 

Anonymkode: 9fb21...553