Vi krangler! Lovnader som ikke blir holdt.

[AnonymBruker]

Sikkert veldig kjent dette, men jeg må bare skrive det ut for å ikke eksplodere her.

Så... i dag skjedde det igjen.

Jeg minner mannen på en ting han sa han skulle fikse. Jeg har minnet han på at han skulle ta denne telefonen i over 3 uker. Da det ble klart at denne telefonen måtte bli tatt sa han på eget initiativ at han "skulle ringe de på mandag". Det begynner å bli noen mandager siden... og jeg begynner å bli lei. Så da jeg igjen minnet han på at han skulle ta denne telefonen og jeg ikke var superglad i tonen (de andre gangene har jeg spurt med lys stemme og et smil om munnen) så blir han skikkelig sur og sier "du får ringe de selv!".

Han sa han skulle ta denne telefonen fordi det er noe teknisk som skal fikses og som han vil spare penger på å fikse selv så han må ta en telefon til de som kan hjelpe han med veiledning. Det haster også å få det gjort fordi vi gjør noe smått ulovlig så lenge dette ikke er fikset (man vil bare få et par tusen i bot altså, ikke store greiene).

Dette er en gjenganger her i huset. Jeg minner han på ting han har sagt han skal fikse igjen og igjen og igjen og igjen. Hver gang får jeg nye lovnader om at det skal fikses. Så når jeg til slutt ikke sier ifra med smørblid stemme og smil om munnen så klikker det for mannen. Og da blir jeg så jævelig forbanna inni meg for jeg synes ikke det er fair.

Og så kommer gulroten, han kan også klikke hvis jeg minner han på tingene på feil tidspunkt. Han mener at jeg skal minne han på det som han lover meg å gjøre på visse tidspunkt. Men jeg vet jo aldri når det passer å minne han på disse tingene, for jeg er ikke inni hodet hans. Hvordan skal jeg vite når han har 5 minutter frivindu på jobb? Eller når han ikke er sliten, trøtt, sulten, sur for noe i familien, oppgitt over noe han ikke håndterte godt på jobb, you name it. For meg virker det som det aldri passer og at han bruker det som en unnskyldning at jeg er dårlig på å minne han på ting når han er åpen for det for da er det jo min feil at det ikke blir gjort, ikkesant...

Jeg føler veldig på det 3.de skiftet, hvor jeg må holde ikke bare styr på hva som skulle blitt gjort men også passe på når jeg etterspør når det skal gjøres. 

Jeg leser her på KG at kvinner blir oppgitt når de må mase på mannen for at han skal gjøre husarbeid, men han gjør det når han blir spurt. Men jeg kan ikke det engang, for det blir så jævla dårlig stemning.

Vi har prøvd parterapi og terapeuten har sagt til han at han er manipulerende og at han har funnet en veldig utspekulert måte å ikke gjøre ting på. Men det virker ikke som at han tenker at det er noe han må forandre på.

Så, er det noen som har hatt det sånn og som har kommet ut av det? Jeg er så lei.

Nå hadde vi som sagt nettopp en runde som endte i at han sa at han aldri skal si at han skal gjøre noe igjen...

Håp?

(Han mener at jeg aldri gir han slækk på ting og at det er derfor han blir så sur på meg når jeg glemmer ting vi har blitt enige om. Jeg prøvde å komme med eksempler som viser at det er forskjell på å klikke første gangen noen glemmer (som han gjør) og når det er hundrede gang man glemmer. Vet ikke hva han tenker om det, vi har ikke snakket mer om dette etter det).

Anonymkode: a7226...a1b

[powerpuffen]

Unnskyld meg, men jeg synes han virker tafatt. Han sier at han skal fikse noe selv for å spare penger, men "tør" ikke ta den telefonen? Da tenker jeg at han heller får leie inn noe tekniske folk til å fikse det, om telefonen er det største problemet. Og når du ber han om det i en litt strengere tone så blir han sur? Her tror jeg at jeg bare hadde bare tatt ansvar for det selv. Virker veldig rart at man skal glemme noe man kunne fått bot for, så her ligger det noe annet bak. 

Endret 15. november 2021 av Lacuna

[AnonymBruker]

Ultimatum. Enten begynner han å stå på ellers går du.selv leverer jeg unger og hund til mannen og sender de ut noen timer så kan jeg pusse opp selv 😅 da får mannen plutselig fart på seg. 

Anonymkode: 24df7...bbb

[AnonymBruker]

Lacuna skrev (1 minutt siden):

Unnskyld meg, men jeg synes han virker tafatt. Han sier at han skal fikse noe selv for å spare penger, men "tør" ikke ta den telefonen? Da tenker jeg at han heller får leie inn noe tekniske folk til å fikse det, om telefonen er det største problemet. Og når du ber han om det i en litt strengere tone så blir han sur? Her tror jeg at jeg bare hadde bare tatt ansvar for det selv. 

Jeg kan ta ansvar for det selv, men jeg synes ikke det er fair. 

Jeg tar alt husarbeid unntatt et par småting som han tar hver 3.de uke etter å ha lovet å gjøre dem i 2 av dem. Og så skal jeg fikse alt annet også?

Sier ikke at du sier det er fair, men jeg lurer på hva mannen egentlig skal ta ansvar for her i hjemmet hvis jeg også skal fikse alle slike ting.

Jeg hater å være sånn som maser, men jeg har blitt opptatt av dette av prinsipp. Jeg misliker meg selv veldig når jeg maser, men fader heller, jeg blir forbanna inni meg når jeg må fikse alt og huske alt også. Så jeg velger nok akkurat nå pest over kolera. Sur istedenfor forbanna. 

Skulle så gjerne ønske at vi var to om ting av og til. At jeg kunne slippe å tenke på alt og huske når jeg kan snakke om det og gå på nåler. Det verste er at mannen har sagt akkurat det samme til meg! Det var HAN som sa det til meg for et års tid siden og jeg har tenkt på det mye siden at det er jo ikke HAN som skal føle det sånn!! Fordi jeg etterhvert blir ikke-smørblid så føler han seg krenket og alene ellerno. WTF. 

Jeg forventer ikke så mye synes jeg selv.

Fader, i dag er jeg SKIKKELIG lei!!!!!!!!!

Synes også det er veldig rart at han ikke tar til seg noe av det parterapeuten har sagt, hun har vært ganske streng mot han og sagt ganske mye ufint som at han er barnslig, umoden, oppfører seg som en tenåring osv... At han ikke skjønner det selv??? Penger ut av vinduet!!!

Anonymkode: a7226...a1b

[powerpuffen]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg kan ta ansvar for det selv, men jeg synes ikke det er fair. 

Jeg tar alt husarbeid unntatt et par småting som han tar hver 3.de uke etter å ha lovet å gjøre dem i 2 av dem. Og så skal jeg fikse alt annet også?

Sier ikke at du sier det er fair, men jeg lurer på hva mannen egentlig skal ta ansvar for her i hjemmet hvis jeg også skal fikse alle slike ting.

Jeg hater å være sånn som maser, men jeg har blitt opptatt av dette av prinsipp. Jeg misliker meg selv veldig når jeg maser, men fader heller, jeg blir forbanna inni meg når jeg må fikse alt og huske alt også. Så jeg velger nok akkurat nå pest over kolera. Sur istedenfor forbanna. 

Skulle så gjerne ønske at vi var to om ting av og til. At jeg kunne slippe å tenke på alt og huske når jeg kan snakke om det og gå på nåler. Det verste er at mannen har sagt akkurat det samme til meg! Det var HAN som sa det til meg for et års tid siden og jeg har tenkt på det mye siden at det er jo ikke HAN som skal føle det sånn!! Fordi jeg etterhvert blir ikke-smørblid så føler han seg krenket og alene ellerno. WTF. 

Jeg forventer ikke så mye synes jeg selv.

Fader, i dag er jeg SKIKKELIG lei!!!!!!!!!

Synes også det er veldig rart at han ikke tar til seg noe av det parterapeuten har sagt, hun har vært ganske streng mot han og sagt ganske mye ufint som at han er barnslig, umoden, oppfører seg som en tenåring osv... At han ikke skjønner det selv??? Penger ut av vinduet!!!

Anonymkode: a7226...a1b

Enig i at det ikke er fair, men da kan du iallfall bevise for han hvor enkelt det faktisk kan gjøres. 
Eventuelt kan du jo gi et ultimatum; enten må han ta seg kraftig i nakkeskinnet, ellers går du. Jeg hadde iallfall aldri orket å være med en type som må mases gjennom hele alfabetet før noe skjer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ultimatum. Enten begynner han å stå på ellers går du.selv leverer jeg unger og hund til mannen og sender de ut noen timer så kan jeg pusse opp selv 😅 da får mannen plutselig fart på seg. 

Anonymkode: 24df7...bbb

Tror han gir ganske faen i ultimatum. Han er sikkert lei av kjerringa som "maser" når hun minner han på ting et par ganger i løpet av uka... jeg minner han ikke på ting oftere for det går ikke bra.

Da han bodde alene var det som å komme inn til en hoarder. Søppel og møkk og masse ting overalt. Det var laget stier blant all dritten både på stua, gangen og soverommet. 

Men han lovet jo å skjerpe seg når vi flyttet sammen..... hurra.

Anonymkode: a7226...a1b

[AnonymBruker]

Jeg fikser sånt selv. Det går mye fortere uten mannen min. Så slipper jeg å mase og bli irritert.

Mannen din er tafatt, men det er du å . Ja, han skulle fikse det. Med 3 uker med mas burde du tatt den tlf selv og fikset det.

Anonymkode: a02bb...ae4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg fikser sånt selv. Det går mye fortere uten mannen min. Så slipper jeg å mase og bli irritert.

Mannen din er tafatt, men det er du å . Ja, han skulle fikse det. Med 3 uker med mas burde du tatt den tlf selv og fikset det.

Anonymkode: a02bb...ae4

Jeg fikser 99% av alt annet, så jeg er ikke tafatt. Jeg er prinsippfast på de tingene han sier han skal fikse og jeg blir forbanna inni meg når han blir sur på meg for å minne han på det.

Og jeg lurer på om noen faktisk har kommet seg ut av et sånt mønster?

Anonymkode: a7226...a1b

[AnonymBruker]

Lacuna skrev (6 minutter siden):

Enig i at det ikke er fair, men da kan du iallfall bevise for han hvor enkelt det faktisk kan gjøres. 
Eventuelt kan du jo gi et ultimatum; enten må han ta seg kraftig i nakkeskinnet, ellers går du. Jeg hadde iallfall aldri orket å være med en type som må mases gjennom hele alfabetet før noe skjer. 

Bedre enn noen som slår eller driver med virkelig psykisk vold. Jeg har ikke trua på menn egentlig... 🙄

Anonymkode: a7226...a1b

[Vimsepims]

Fiks det du kan fikse selv, tekniske ting du ikke kan bestiller du proffe til. Trekk det fra felleskassa.

Har han lovet å handle, men glemt det så går du (og evt barn) ut og spiser, men spør om han vil være med, evt kjør på med bare brødskiver/knekkebrød... er det hans tur til å ta klesvaska så sørg for å ha et lite lager av truser og sokker dersom det skulle drøye.

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en sånn, eks nå altså. Var andre ting i tillegg. Slet fryktelig mentalt å klarte ikke noe mer. Følte kun forakt til slutt. Føler meg så FRI nå!😄

Dessverre tror ikke jeg at han kommer til å endre seg. Du får prøve med et ultimatum eller noe sånt. Jeg sa alltid til eksen om dette fortsatte så kom det til å bli slutt, for jeg hadde lovet meg selv å ALDRI havne i et usunt å kranglete forhold. Han trodde meg ikke, synd for han

Anonymkode: 4b58e...b93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Tror han gir ganske faen i ultimatum. Han er sikkert lei av kjerringa som "maser" når hun minner han på ting et par ganger i løpet av uka... jeg minner han ikke på ting oftere for det går ikke bra.

Da han bodde alene var det som å komme inn til en hoarder. Søppel og møkk og masse ting overalt. Det var laget stier blant all dritten både på stua, gangen og soverommet. 

Men han lovet jo å skjerpe seg når vi flyttet sammen..... hurra.

Anonymkode: a7226...a1b

Som å lese om EKSEN..

Anonymkode: 4b58e...b93

[AnonymBruker]

Jeg hadde gitt ham to dagers frist, før jeg bestilte fagmann. Som ville gå av feriebudsjettet (min mann er mest opptatt av det). 

Det hadde ikke gått tre uker før han fikk den fristen, og jeg hadde gjort det også. 

Jeg pleier å tulle med at menn er som barn. De forstår bare når ting gir konsekvenser. Egentlig er det slik for alle mennesker. Man lar gjerne være å fikse ting/gjøre kjedelige ting som ikke medfører konsekvenser.

At du "maser" er ikke konsekvens nok. Da er bare du irriterende for ham= du er problemet. 

Anonymkode: 59f75...1b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg fikser sånt selv. Det går mye fortere uten mannen min. Så slipper jeg å mase og bli irritert.

Mannen din er tafatt, men det er du å . Ja, han skulle fikse det. Med 3 uker med mas burde du tatt den tlf selv og fikset det.

Anonymkode: a02bb...ae4

Dette er det verste jeg har hørt. Ts er IKKE tafatt, men mannen er! Det hjelper jo ingenting hvis ts fortsetter å ta alt!

Ts, du kan prøve å senke standarden noe. Så kan du sette deg ned å lage liste og fordele arbeidet. Fortell han at dette er alvor. 

Du finner deg i for mye. Hvis ikke han blir bedre da, så får du skille deg rett og slett. 

Anonymkode: ec8de...033

[AnonymBruker]

Jeg er så glad for at jeg fikk nok til slutt og kvittet meg med gratispassasjeren. Ja, jeg må fortsatt gjøre alt. Men jeg behøver ikke samtidig se på at latsabb på sofaen som anser sin hvile og fritid som overordnet alle andres behov.

Anonymkode: c84de...c32

[AnonymBruker]

Jeg også minte han på feil tidspunkt. Når han var opptatt med ditt og datt. Jeg prøvde også å bare sende mail. Men da forsvant det i annen mail. Og så glemte jeg å minne han på ny. Så da var det min feil at han glemte det.
Endte med at jeg måtte gjøre det selv. Og ble sur. Han ble sur for at jeg ble sur. Hvorfor var jeg alltid sur?

Nå er han ei anna sitt problem 🙄 Tror han kvalifiserer til adhd. Neida. Han glemmer aaaaaaaldri ting. Det er alltid andres feil :-P

Anonymkode: 38d2c...84c

[regine]

Men hvorfor blir du bare «forbannet inni deg»?? Hvorfor sier du ikke skikkelig i fra? Du er hyggelig og smilende i stemmen X antall ganger, så blir du til slutt ikke det = mannen blir sur og du sier ingenting?? Her hadde jeg virkelig eksplodert! Han trenger jo ikke å gjøre noe som helst, fordi du tar jo uansett ansvaret….. også for hans humør. 

[AnonymBruker]

Han kommer ikke til å forandre seg. Min ble bare verre. 

Anonymkode: 0825a...d4c

[AnonymBruker]

regine skrev (6 timer siden):

Men hvorfor blir du bare «forbannet inni deg»?? Hvorfor sier du ikke skikkelig i fra? Du er hyggelig og smilende i stemmen X antall ganger, så blir du til slutt ikke det = mannen blir sur og du sier ingenting?? Her hadde jeg virkelig eksplodert! Han trenger jo ikke å gjøre noe som helst, fordi du tar jo uansett ansvaret….. også for hans humør. 

Fordi at hvis jeg blir forbanna på han så snakker han ikke til meg på to dager. Jeg orker ikke det.

Men jeg skjønner jo nå at dette ikke kommer til å gå bra hvis han ikke forstår at dette må forandre seg.

Hvorfor er menn sånn???

Anonymkode: a7226...a1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg leser her på KG at kvinner blir oppgitt når de må mase på mannen for at han skal gjøre husarbeid, men han gjør det når han blir spurt. Men jeg kan ikke det engang, for det blir så jævla dårlig stemning.

Vi har prøvd parterapi og terapeuten har sagt til han at han er manipulerende og at han har funnet en veldig utspekulert måte å ikke gjøre ting på. Men det virker ikke som at han tenker at det er noe han må forandre på.

Anonymkode: a7226...a1b

 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Synes også det er veldig rart at han ikke tar til seg noe av det parterapeuten har sagt, hun har vært ganske streng mot han og sagt ganske mye ufint som at han er barnslig, umoden, oppfører seg som en tenåring osv... At han ikke skjønner det selv??? Penger ut av vinduet!!!

Anonymkode: a7226...a1b

Han endrer seg ikke fordi det fungerer. Han slipper å gjøre noe, du gjør alt. Han kan leve med at du eksploderer en gang i blant, fordi du stort sett oppfører deg pent og ikke plager han.

Du spør om hvorfor ikke han endrer seg, men hvorfor fortsetter du med å forsøke å endre han?

Hva er det i denne relasjonen som er så givende at du gidder å finne deg i dette?

Anonymkode: 43ca8...d77