Flytte hjem til foreldre under brudd

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min har bestemt oss for å ta ut separasjon. Det har ikke vært noen enkel avgjørelse spesielt siden vi har tre barn (alle under 7 år), men dessverre ble det nødvendig for oss. Nå skal vi selge huset og inntil videre har jeg og barna flyttet hjem til mine foreldre. Dette er praktisk av flere grunner; de bor i nærheten av oss, så vi er fortsatt nærme bhg og skole. De har veldig stort hus, så barna har mulighet til egne rom og god boltreplass. Og ikke minst så er det veldig hjelpsomt for meg å ha hjelp til henting i bhg, barnepass hvis jeg må i møter el. Og barna har flere trygge voksne rundt seg som kan være nyttig i en vond tid for dem. Foreldrene mine har tatt i mot oss med åpne armer og vil gjerne hjelpe til. 

Dette fungerer igrunnen veldig fint og jeg har i utgangspunktet sett for meg at vi kommer til å bo her til vi får landet litt og til vi finner en passende plass å bo (hvertfall til over jul, men kan også bli til våren).

MEN, etter en venninne-kveld i går ble jeg veldig i tvil om hele opplegget. Et par av mine nærmeste venninner spør stadig om hvor jeg skal bo, og mener det er helt sykt at jeg flytter inn til foreldrene mine. Det ble sakt ting som at "det er jo ingen voksne normale folk som bor hos moren og faren sin", og "fatter ikke at du orker bo hos foreldrene dine igjen som en 16 åring, jeg hadde klikka". Dette ble sikkert sakt litt på spøk, men det lå helt klart et alvor i det også. Mitt inntrykk har vært at det ikke er så veldig unormalt å bo hjemme hos foreldre en periode når man blir skilt, men det er mulig det bare er meg som tenker det?! Ville dere tenkt at en mor med tre barn som bor "hjemme" er patetisk? 

Anonymkode: 4eb84...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg og mannen min har bestemt oss for å ta ut separasjon. Det har ikke vært noen enkel avgjørelse spesielt siden vi har tre barn (alle under 7 år), men dessverre ble det nødvendig for oss. Nå skal vi selge huset og inntil videre har jeg og barna flyttet hjem til mine foreldre. Dette er praktisk av flere grunner; de bor i nærheten av oss, så vi er fortsatt nærme bhg og skole. De har veldig stort hus, så barna har mulighet til egne rom og god boltreplass. Og ikke minst så er det veldig hjelpsomt for meg å ha hjelp til henting i bhg, barnepass hvis jeg må i møter el. Og barna har flere trygge voksne rundt seg som kan være nyttig i en vond tid for dem. Foreldrene mine har tatt i mot oss med åpne armer og vil gjerne hjelpe til. 

Dette fungerer igrunnen veldig fint og jeg har i utgangspunktet sett for meg at vi kommer til å bo her til vi får landet litt og til vi finner en passende plass å bo (hvertfall til over jul, men kan også bli til våren).

MEN, etter en venninne-kveld i går ble jeg veldig i tvil om hele opplegget. Et par av mine nærmeste venninner spør stadig om hvor jeg skal bo, og mener det er helt sykt at jeg flytter inn til foreldrene mine. Det ble sakt ting som at "det er jo ingen voksne normale folk som bor hos moren og faren sin", og "fatter ikke at du orker bo hos foreldrene dine igjen som en 16 åring, jeg hadde klikka". Dette ble sikkert sakt litt på spøk, men det lå helt klart et alvor i det også. Mitt inntrykk har vært at det ikke er så veldig unormalt å bo hjemme hos foreldre en periode når man blir skilt, men det er mulig det bare er meg som tenker det?! Ville dere tenkt at en mor med tre barn som bor "hjemme" er patetisk? 

Anonymkode: 4eb84...04c

Vet om flere som har gjort det i perioder med krise. Jeg har gjort det, tanten min gjorde det, moren min gjorde det. Helt normalt. Bedre løsning enn en billig hybel. Jeg syns man gir barna en trygghet ved å gjøre det slik. 

Anonymkode: 5e133...28a

[AnonymBruker]

Nei, det høres ut som en fin løsning akkurat nå. Det er jo ikke varig, og du er utrolig heldig som har muligheten! Jeg hadde dønn gjort det samme da det ble slutt med min mann tidligere i år, men min mamma har ikke plass, så jeg ble boende i huset og være ensom og sliten. Skulle så gjerne hatt noen rundt meg akkurat da.

Ser ikke problemet, synes det er utrolig dårlig gjort av venninnene dine å ordlegge seg som de gjorde. 

Anonymkode: 7007a...fac

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg og mannen min har bestemt oss for å ta ut separasjon. Det har ikke vært noen enkel avgjørelse spesielt siden vi har tre barn (alle under 7 år), men dessverre ble det nødvendig for oss. Nå skal vi selge huset og inntil videre har jeg og barna flyttet hjem til mine foreldre. Dette er praktisk av flere grunner; de bor i nærheten av oss, så vi er fortsatt nærme bhg og skole. De har veldig stort hus, så barna har mulighet til egne rom og god boltreplass. Og ikke minst så er det veldig hjelpsomt for meg å ha hjelp til henting i bhg, barnepass hvis jeg må i møter el. Og barna har flere trygge voksne rundt seg som kan være nyttig i en vond tid for dem. Foreldrene mine har tatt i mot oss med åpne armer og vil gjerne hjelpe til. 

Dette fungerer igrunnen veldig fint og jeg har i utgangspunktet sett for meg at vi kommer til å bo her til vi får landet litt og til vi finner en passende plass å bo (hvertfall til over jul, men kan også bli til våren).

MEN, etter en venninne-kveld i går ble jeg veldig i tvil om hele opplegget. Et par av mine nærmeste venninner spør stadig om hvor jeg skal bo, og mener det er helt sykt at jeg flytter inn til foreldrene mine. Det ble sakt ting som at "det er jo ingen voksne normale folk som bor hos moren og faren sin", og "fatter ikke at du orker bo hos foreldrene dine igjen som en 16 åring, jeg hadde klikka". Dette ble sikkert sakt litt på spøk, men det lå helt klart et alvor i det også. Mitt inntrykk har vært at det ikke er så veldig unormalt å bo hjemme hos foreldre en periode når man blir skilt, men det er mulig det bare er meg som tenker det?! Ville dere tenkt at en mor med tre barn som bor "hjemme" er patetisk? 

Anonymkode: 4eb84...04c

drit i hva de sier. Folk klarer så ofte å spy ut av seg så mye dritt. og du bor jo der i en overgangsperiode. Du sier jo ikke at du har trnkt å bli boende der til evig tid

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som en veldig fin løsning for både deg og barna, og så lenge foreldrene dine synes det er greit, ser jeg ikke noe problem ved det. 
 

Hadde lett gjort det samme hvis det ble slutt mellom mannen min og meg. 

Anonymkode: 2f84d...618

[AnonymBruker]

Jeg hadde gjort akkurat det samme som deg!! Du er heldig som har foreldre som virkelig stiller opp når det er nødvendig. Desverre tror jeg at mange mener man er ferdig å være foreldre når barna fyller 18..

Ikke bry deg om hva de sier, du gir deg selv og barna dine trygghet i en vanskelig situasjon!

Anonymkode: 516f0...f68

[Ulrikke]

Synes de høres smålige eller misunnelige ut, muligens begge deler....

Ikke bry deg om dem! I mine øyne er det overhodet ikke uvanlig, vet om flere som har valgt den løsningen, i varierende lengde da.... 

[Norja]

Det må jo være mye bedre for barna å flytte til et hus der de allerede er kjent og er omringet av trygge voksne som er glad i dem?

Jeg ville smilt og sagt at du er heldig som har et varmt og godt forhold til foreldrene dine, så da er det ikke noe problem.

[AnonymBruker]

Jeg og ungene flyttet hjem til foreldrene mine etter samlivsbrudd, jeg er veldig takknemlig og glad for at jeg har familie nær som gjerne stiller opp i en krise. Jeg bodde der til jeg fikk orden i sysakene, nå eier jeg egen leilighet

Anonymkode: 64a86...f9b

[sicario]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ville dere tenkt at en mor med tre barn som bor "hjemme" er patetisk? 

Anonymkode: 4eb84...04c

Jeg ville tenkt at du gjør det som er det aller beste for deg og dine barn.
 

Jeg ville også tenkt at disse såkalte «vennene» dine er ganske så patetiske.

[AnonymBruker]

Ok, voksen datter med tre barn under sju år flytter inn hos barnas besteforeldre. Jeg tror ikke det er deg det er synd på som "må" bo hos mamma og pappa, for å si det slik.

Anonymkode: b9946...09a

[AnonymBruker]

Herremin, jeg tipper venninnene dine er misunnelige på deg og ditt forhold til foreldrene dine. Bare vær takknemlige for at du og barna kan lande og få orden på tilværelsen. 

Anonymkode: b7fc5...3d0

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Ville dere tenkt at en mor med tre barn som bor "hjemme" er patetisk? 

Anonymkode: 4eb84...04c

Ikke under de omstendigheter du beskriver. 

Men jeg ville gjenoverveie den venninnen... 

Anonymkode: b6124...e17

[AnonymBruker]

Jeg gjorde akkurat det samme. Verden min brast litt da bruddet var et faktum, så det var veldig deilig for meg at jeg kunne lande litt mykt inntil jeg var klar til å komme meg videre. Tidligere har jeg også tenkt at det å være hjemme over lengre tid har vært helt krise, men nå trengte jeg den omsorgen. Ingen har sagt noe til meg om det, tror ikke jeg hadde brydd meg uansett. Gjør det som er riktig for deg. 

Anonymkode: 49c98...980

[AnonymBruker]

Absolutt ikke!

det spørs jo helt hvilket forhold man har og hvor stort hus de har. 

Jeg kunne fint gjort det. Foreldrene mine hjelper mye til og vi kunne hatt hvert vårt soverom der. Forstår at de som ikke får så mye hjelp og måtte bodd trangt, ikke ville gjort det samme..

Anonymkode: f5189...b31

[AnonymBruker]

Tusen takk for støttende tilbakemeldinger! TS 

Anonymkode: 4eb84...04c

[AnonymBruker]

For en periode tenker jeg det er fint, så lenge dine foreldre også er fornøyd med situasjonen. Du er veldig heldig som kan lande etter et brudd og ha folk rundt deg som bryr seg. Godt for deg og godt for barna. 

Når du har fått kontroll over økonomi og livet igjen vil du nok ønske å ta steget videre. Du vil føle en veldig mestring den dagen du kjenner du har bodd deg inn i noe eget og har skapt en ny hverdag for deg og barna dine. 

Lykke til videre 🙂

Anonymkode: 9f152...606