Hvordan fortelle ufrivillig barnløs venninne at jeg er gravid?

[AnonymBruker]

Hei,

Vi er en venninnegjeng på 3 stk, der to av dem startet prøvingen sent i fjor. Hun ene ble gravid ganske raskt, mens hun andre prøver fortsatt. I løpet av denne tiden har hun åpnet seg veldig til meg, jeg har trøstet henne og hun har grått😔

Hvordan skal jeg nå fortelle at jeg også er gravid? Det siste jeg ønsker er å såre henne, og håper at hun også er gravid nå uten at vi andre vet det.. Gruer meg til å fortelle dette kjenner jeg.. Vet ikke om jeg skal være glad eller lei meg når jeg sier det.. Noen som har vært borti noe lignende, enten som den ene eller andre parten?

Anonymkode: b29f1...6ca

[AnonymBruker]

Som ufrivillig barnløs vi jeg si at det er bedre å få vite det nå og at det er du som forteller det selv enn at det går så langt at hun ser det selv eller andre forteller det. Jeg fikk vite at en av mine beste venninner var gravid via noen felles bekjente ved en tilfeldighet, da var hun over fire måneder på vei, vi hadde hatt masse kontakt på telefon i den perioden, men ikke møttes pga corona, hun hadde ikke nevnt noe. Hun hadde ikke villet sagt noe fordi hun ikke ville såre meg, men det hadde jo kommet ut før eller siden uansett, man kan jo liksom ikke skjule at man får et barn. 

Så mitt tips: si det til henne selv, prøv å vær nøytral når du sier det, du har lov til å glede deg over at du er gravid, men du trenger ikke gni det inn dersom hun hun blir lei seg. 

Anonymkode: 3e0b8...88b

[AnonymBruker]

Som ufrivillig barnløs i over 2 år (er nå gravid🧡) så har det vært ekstremt vondt å høre om alle som blir gravide. Samtidig så blir jeg jo veldig glad på deres vegne, og tenker jo at de må få glede seg selv om jeg ikke får det til. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for det, men skjønner det kan være vanskelig. Men tenker at det å være ufrivillig barnløs er noe den som er det må takle. Alle kan ikke gå rundt på tåhev og veie alle ord. 

Så fortell det og evt si at du forstår at det kan være vanskelig for henne, men vil tro hun blir veldig glad på dine vegne 💕

Anonymkode: 7499e...f23

[AnonymBruker]

Vi prøvde i 9 mnd og et par jeg kjenner ble gravide i mens, jeg ble iallfall bare glad på deres vegne  Men jeg hadde ikke fått påvist noe medisinske problemer så jeg håpet jo (heldigvis riktig) vi bare trengte litt tid selv om det var litt trist og frustrerende at det tok såpass lenge, så mulig ikke helt samme situasjon. 

Anonymkode: 7a266...614

[AnonymBruker]

Uff, det er et vanskelig tema.. Tror jeg ville sagt det rett frem, uten for mye ståhei. Altså kanskje bare sagt at jeg er gravid og at det er utrolig spennende, men at det fremdeles er tidlig og derfor noe du ikke vil prate så mye om osv. Da får hun mulighet til å gratulere deg men samtidig ikke måtte forholde seg så mye mer til det der og da.

 Og du vil nok helt sikkert merke på reaksjonen hennes om hun blir genuint glad på dine vegne, eller om hun må jobbe litt for å virke glad. Ville sett an reaksjonen hennes og tatt det videre derfra ❤️ 

Anonymkode: aee62...d51

[AnonymBruker]

Jeg og en vennine har begge vært godt gifte i mange år. Jeg i 11 og hun i åtte. Begge prøvde i årevis og jeg vet at det var vondt for henne å høre at jeg ble gravid, men det var bedre å dele ydmykt. Bedre å si det nå enn å vente.

Anonymkode: c70c7...225

[AnonymBruker]

Direkte, tidlig, og bare dere to. 

Anonymkode: 0e1db...856

[AnonymBruker]

Vi prøvde i fem år, mistet i SA og MA et par ganger også. I løpet av disse årene "trillet" det ut tre unger av mi nærmeste venninne, og andre fikk også barn.

Vet venninna at du har prøvd å bli gravid (om du faktisk har vært prøver eller er det et "uhell")?

Vet hun om det, så er hun på en måte forberedt. Du kan jo si det rett ut. "Jeg fant ut at jeg var gravid for xx dager siden", uten noe om og men, lykketårer eller hva du måtte føle for innerst inne. 

En annen ting som funket bra på meg, som ei annen venninne gjorde, var å gi meg et kort med bilde av en positiv graviditetstest (hvor jeg gjenkjente hennes bad, så det var et privat bilde og ikke et hun hadde funnet på nett ol), hvor det sto noe ala "jeg gleder meg til barnet får bli kjent med deg, du som er en så fantastisk person". Men denne venninna kjente meg vel og godt, og var ganske trygg på at det ville slå an. 

Anonymkode: 7aa21...3e0

[AnonymBruker]

Jeg istemmer at det er bedre å si det til henne tidlig hvis det kjennes ok for deg. Og at dere er på tomannshånd når du sier det. 

Jeg har vært både ufrivillig barnløs og fortalt ei singel venninne som sterkt ønsket seg mann og barn at jeg var blitt gravid. Mens vi strevde med å få barn, syntes jeg det var vondt når den ene etter den andre rundt meg ble forelder. Men samtidig var det vanskeligste "å vente på det" på en måte. Det ble nesten en lettelse da de fortalte at nå var det barn på vei. Og enda lettere da babyen ble født. Da var det et lite menneske å forholde seg til, og hadde egentlig ikke noen sammenheng med at jeg selv lengtet etter mine barn. Jeg har ei veldig god venninne som fikk sin første mens vi holdt på med IVF. Og vi snakket mye om både hennes svangerskap og våre prøverørsforsøk. Vi tøyset med at å lukte på hennes baby måtte få styr på de gjenstridige eggstokkene mine. Men hun kjenner meg veldig godt, og visste om mitt strev. Når hun fortalte om svangerskapsplager, spurte hun hvordan det var for meg at hun klaget over det jeg ønsket meg så sterkt. Den forståelsen betydde mye, og bidro til at jeg var åpen for å ha forståelse for hvordan hun hadde det. 

 

Anonymkode: 341e2...6a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En annen ting som funket bra på meg, som ei annen venninne gjorde, var å gi meg et kort med bilde av en positiv graviditetstest 

Anonymkode: 7aa21...3e0

Dette hadde vært en trigger for meg, både bilder av positive graviditetstester, ultralydbilder og magebilder. Så folk er så forskjellige, og det som funker på en kan bli helt feil for en annen.

Enig med de som sier at du bør fortelle det så tidlig som mulig! Og uten andre til stede. Vis at du forstår at det ikke bare er lett for henne å høre det, og det gjør du jo tydeligvis, siden du spør her. For meg har den forståelsen vært utrolig viktig, for jeg ble jo glad på mine venners vegne på ett nivå, men min egen sorg overskygget det ofte. Vis også forståelse hvis hun trenger litt avstand fra graviditeten i perioder, og fortsett å ha normal kontakt om andre ting, ikke bare graviditetsoppdateringer hele tiden. Jeg synes det var veldig kjipt med de vennene jeg ikke turte å ta kontakt med om andre ting, fordi jeg visste at plutselig kom det noe graviditetsrelatert tilbake, og det orket jeg kanskje ikke den dagen. Andre dager var jeg på et bedre sted og kunne selv sende en melding og spørre om graviditeten.

Prøvde i over to år før jeg ble gravid, er nå gravid og det ser ut til å gå bra.

Anonymkode: 923c9...3ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette hadde vært en trigger for meg, både bilder av positive graviditetstester, ultralydbilder og magebilder. Så folk er så forskjellige, og det som funker på en kan bli helt feil for en annen.

Jeg vet. Av den grunn la jeg til at dette funka for meg, og at mi venninne kjente meg veldig godt og var trygg på at det ville slå an. Poenget var jo at alle fungerer forskjellig, og hun kjenner si venninne best, så jeg kom med et forslag, slik hun forespurte. Følte jeg var tydelig på at det var noe som funka for meg, så følte for å svare deg på dette, slik at det ikke ble misforstått.

Anonymkode: 7aa21...3e0

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vi prøvde i 9 mnd og et par jeg kjenner ble gravide i mens, jeg ble iallfall bare glad på deres vegne  Men jeg hadde ikke fått påvist noe medisinske problemer så jeg håpet jo (heldigvis riktig) vi bare trengte litt tid selv om det var litt trist og frustrerende at det tok såpass lenge, så mulig ikke helt samme situasjon. 

Anonymkode: 7a266...614

Altså, 9 måneder er ikke lenge... 

 

ts bare si det og ut fra hvordan hun reagerer så kan du fortelle mer/ svare på spørsmål osv. noe som irriterer meg grenseløst som ufrivillig barnløs er alle som «skal ta hensyn til følelsene mine». Blir gal! Jeg vet jo at andre klarer å bli gravide. 

Anonymkode: b8e46...692

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Altså, 9 måneder er ikke lenge... 

 

ts bare si det og ut fra hvordan hun reagerer så kan du fortelle mer/ svare på spørsmål osv. noe som irriterer meg grenseløst som ufrivillig barnløs er alle som «skal ta hensyn til følelsene mine». Blir gal! Jeg vet jo at andre klarer å bli gravide. 

Anonymkode: b8e46...692

Veldig enig med dette jeg også. Har selv vært ufrivillig barnløs lenge, men tenker at det kan ikke alle rundt meg ta hensyn til. Jeg strever med det, andre strever med noe annet. Alle kan ikke skjermes for alt. Si det som det er som du ville sagt det til alle andre. Hun blir nok glad på dine vegne, selv om det også er tungt. men det at det er tungt for henne betyr ikke at du ikke skal glede deg. Hun av alle må jo forstå at dette er noe du blir helt i ekstase av!

Anonymkode: 7499e...f23

[Amatariel]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Direkte, tidlig, og bare dere to. 

Anonymkode: 0e1db...856

Enig i denne. Og jeg ville nok ikke uttrykt så mye glede på egne vegne når det fortelles. Vær nøytral, si at du må fortelle henne noe og at du syns det er vanskelig. Når du får nyheten ut så si at du forstår at det er vanskelig for henne at 'alle' blir gravide rundt henne, og at dette kan føles tungt/vanskelig. Men vær nøye på å få frem at du fortsatt gjerne vil være der for henne i prøvetiden fremover.

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Altså, 9 måneder er ikke lenge... 

 

ts bare si det og ut fra hvordan hun reagerer så kan du fortelle mer/ svare på spørsmål osv. noe som irriterer meg grenseløst som ufrivillig barnløs er alle som «skal ta hensyn til følelsene mine». Blir gal! Jeg vet jo at andre klarer å bli gravide. 

Anonymkode: b8e46...692

Neida jeg er fullt klar over at folk prøver lenger, men TS sa jo at de hadde startet å prøve sent i fjor, så da er det jo rundt 10-11 mnd for denne venninnen nå. Og 9 mnd er jo i min alder såpass lenge at jeg kunne fått henvisning til fertilitetsutredning gjennom det offentlige (er over 35 så da er det vel 6 mnd)

Anonymkode: 7a266...614

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige. Det som hadde funket best for meg er å si det tidlig på tomannshånd og på en nøytral måte. Og aller viktigst: si at din venninne har lov å også ha negative følelser rundt det. Og at du er her for henne uansett (underforstått: dersom hun trekker seg unna deg en stund, så brenner hun ingen broer). 

Noe av det såreste for meg er faktisk hvordan alle forventer at jeg skal være så forbanna lykkelig sammen med de som er gravide. Men det er ingen som vil være triste eller bekymret sammen med meg. Det oppleves litt som avvisning. 

Du høres ut som en utrolig god venninne ❤

Anonymkode: 78287...d19

[AnonymBruker]

Jeg hadde fortalt det slik du ville fortalt det til andre venninner. Du må få lov å være glad, og en god venninne blir glad på deres vegne. 

Så ser du an reaksjonen. Kanskje hun tar det fint, kanskje ikke. Da kan du jo legge til at du forstår osv. 

Anonymkode: 305e1...123

[AnonymBruker]

Min gode venninne fortalte meg nyheten på en nøytral måte i sommer, i rolige omgivelser på tomannshånd. Det var veldig fint, ikke noe roping og jubel, men en nær og fortrolig samtale med en god venninne. Jeg fikk sagt mitt, hun fikk sagt sitt, jeg var og er glad på hennes vegne, men var samtidig ærlig at det stakk litt for meg. Og det forstod hun ♥️

Anonymkode: 79f59...765

[AnonymBruker]

Jeg ville vært mest glad om du hadde fortalt det til meg på den måten du ville fortalt det til hvem som helst andre. Jeg blir rørt av glede av mine venners liv, uansett hva jeg står i selv. Man skal være der i glede og sorg. Det er en stor glede i noens liv, som står en nært.

Hvis jeg skal være ærlig syns jeg det er ganske leit og lese at mange ville blitt så lei seg utad, eller at man forventer at man skal fortelle det på en nøytral måte. Hvorfor skal ikke andre ha rett til og glede seg over noe hver av oss ville gledet oss over? Er ikke en del av et vennskap og kunne legge til side egne følelser og tanker til tider, og glede seg for andre? Hvordan hadde du selv følt, om du endelig var gravid og gledet deg så over det, og noen reagerte med sorg, sinne eller begynte trekke frem seg selv? 

Jeg syns det er feil at prøving skal legge en demper på positive opplevelser i andres liv. Det ville faktisk såret meg, og jeg ville tenkt jeg var en dårlig venninne og at jeg har gitt et inntrykk av det er bare meg meg meg. Men kanskje det er nettopp derfor vi ikke hadde vært venner, og det er selvsagt greit, men jeg ville gått inn i meg selv om det var min første innstilling  

Anonymkode: 386ae...e55

[AnonymBruker]

Si at du er gravid. Ikke begynn å stakkarliggjør henne, ved å si at det er vanskelig å fortelle henne det etc. Behandle henne som andre.

Gå ut i fra at hun evner å glede seg på andres vegne. Hennes sjanse for å bli gravid, endrer seg jo ikke om du blir gravid. 

Anonymkode: 7d28f...697