Gå til innhold

Hva synes du om teksten?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Livets mange gåter, hvor bare det å finne ut av én, er umulig. Livets ferd er solmørk. Den er som dugg for solen, du skal aldri få se den. Hva er vel livet da, kan du spørre, vel, kan jeg svare, hva vet vel jeg. Stier, kronglete som få, ingen av dem ekte. Du kan tomle gjennom mørket, blind og forslått. Du kan ramle ned og aldri få sett opp. Men allikevel, allikevel reiser du deg. Hvorfor det, egentlig? Hvorfor være så sta, for så lite? Hvorfor igjen og igjen leve for dette livet som dytter deg ut i endeløst mørke med én gang du snur ryggen til. Forferdelse og hat, kniver i ryggen og øyne lysende røde som djevelen selv. Selv din mor kan hate deg, hun som ifølge bøker, filmer og lovord skal elske deg slik bare en mor kan. Denne moren kan istedet hate deg ut i evigheten og ønske livet av deg. En forferdelig verden er det. Og de mødre som elsker sine barn høyere enn jorden og livet, de dør. Grufulle dødsfall, foran sine barn, raskt og langsomt. Pinefult og forferdelig, elskede barn torturert for alltid. Og dette livet elsker vi, dette livet ånder vi for. Hvorfor. Hva er egentlig menneskeheten som har lagt ut på denne vei og kommet hit? Hva har vi oppnådd med våre evner til refleksjon og selvinnsikt? Hva gavner det oss? Virkelig? Hva har vi gjort? Hva i himmelens navn har vi gjort mot oss selv? Tro om igjen om din tanke er at det er vi som har det godt, at det er oss mennesker som står over dyrene og ser ned på dem. Å nei da, de ler godt av oss, flirer av oss der de står med sine glade, enkle sinn. Nei, denne feilen er virkelig stor. En kan undre seg over hvorfor vi tenkte dette var lurt. En liter av tørr sand liggende foran oss, Inget vann i sikte. En langsom og tørr vandring mot intet annet en døden selv, tilintetgjørelsen. Du kan velge å tro noe annet om du er en tåpe. Unnskyld språket. Det hele og det store er et kaos av ulykke og forferdelse. Alt sammen. "Men jeg er jo lykkelig", kan du prestere å si, og jo da, jeg velger å tro deg, jeg velger å tro du enda ikke har sett hva livet har i vente for deg. Godt er det. Jeg fikk oppleve det noe for tidlig, det er vel hva en kan kalle uflaks, eller flaks, hvem vet. Flaks kan bringe med seg så mangt og komme fra uante steder, og jo visst er det ting her i livet som kan være flaks, føles som flaks og bringe oss lykke. Jeg står ikke her og prøver å innbilde deg at alt av livet er mørkt, det vet jeg det ikke er. Jeg står her og prøver å fortelle deg at livet er mørkt i de fleste kroker, og at støv i kroker til sist alltid kommer til syne, som oftest da mer motbydelig senere enn før.

En gang var det noen som fortalte at verden sto opp. Sto opp fra hva, vil jeg spørre? Sto opp fra uvitenhet, lykke? Det enkle liv der hvor alt bare var her og nå, hånd til munn. Hvor vi kunne glede oss over og med hverandre uten et ord eller en tanke utenom at dette var fint og godt. Nei mørkt er det, alle de sinn vi har født frem siden den tid. Solen har gått opp og solen har gått ned, for siste gang, kan noen frykte. Slik kan jo også jeg tenkte, spesielt nå hvor min datter finnes i denne verden. Herlighet hva har jeg gjort mot henne, puttet henne her. All elsk i hele verden kan ikke beskytte henne mot livet, mot det vi har gjort mot oss selv. Nei jeg vet ikke mer hva vi kan gjøre, det er vel ingen tid å gå tilbake. Og hva var vi vel før... et spørsmål jeg heller ikke kan besvare.

Nei, la oss heller ta vår vandring i en mer positiv retning, la meg tenke på hva vi kan se på… ja, dyr. Nei, ikke dyr, det var jo nettopp det vi var inne på der ovenfor. Vel… trafikken, ja trafikken. Det er mye av den om dagen, menn og kvinner sittende i svarte stålbokser med sorte briller og munner på linje med havet. Hvor er gleden? Nei den ligger igjen ved bensinpumpe og bankautomater. Det finnes penger i livene, men ingen glede. Det kjøpes store ting som glir gjennom bevisstheten et stakkars sekund før vi igjen må repetere affæren. Det er patetisk, det er patetisk det vi alle sitter og gnir oss på, våre små tuer med våre små pissemaur. Alt det vi kan få hånden rundt og dra til oss, samle det opp i våre store og små hjem, uten mål og mening med hva vi skal ha det til. Det står bare der som en svunnen fortid, en tid vi aldri får tilbake, brukt på å kjøpe den tingen som står der og glinser med sin ubrukelighet. Hva for noen rare greier er dette vi har fått for oss. Som vi har bygget våre liv rundt, som vi har fått for oss at er selve livet. Hvordan er livet egentlig der utenfor boksen? Der hvor alle er fri og hverken bundet til tid, sted eller andre endeløse lenker. Hvordan er det der? Solen står vel fortsatt opp? Regnet skylle vel fremdeles ned? Og frukten gror på trærne? Javisst! Så hva i de ville tankers by gjør vi her inni denne boksen som lukter nytt treverk, slipt og hugget? Hva gjør vi her?

Anonymkode: f3b7a...ae9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Entern skrev (2 minutter siden):

Er du ganske ung?

Jeg er 24 år. Virker den umoden? Er det det?

Anonymkode: f3b7a...ae9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er 24 år. Virker den umoden? Er det det?

Anonymkode: f3b7a...ae9

Neida, ville ikke si umoden, tenkte meg bare at du måtte være i starten av 20-åra eller deromkring :) 

(Trodde først du var en smart og belest tenåring men del 2 tydet på at du er ung men ikke SÅ ung)

Minner litt om ting jeg har gjort sjøl når jeg var yngre :) 

...og jeg skal ikke si noe egentlig, siste gang jeg skrev dikt gikk det mest i fremmedgjorthet 😄 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Den fremstår veldig muntlig, noe som kan fungere hvis man klarer å beherske den skrivestilen skikkelig, noe som ikke er tilfellet her.

Den virker også lite bearbeidet, men heller noe som er skrevet ned på slump. Det er litt vanskelig å få tak på hva som er temaet/poenget, og det virker som om teksten prøver å fremstå som klok og filosofisk, mens resultatet egentlig bare er "filosofisk" vas. 

Anonymkode: 7837d...5f7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Den fremstår veldig muntlig, noe som kan fungere hvis man klarer å beherske den skrivestilen skikkelig, noe som ikke er tilfellet her.

Den virker også lite bearbeidet, men heller noe som er skrevet ned på slump. Det er litt vanskelig å få tak på hva som er temaet/poenget, og det virker som om teksten prøver å fremstå som klok og filosofisk, mens resultatet egentlig bare er "filosofisk" vas. 

Anonymkode: 7837d...5f7

Takk for denne tilbakemeldingen! 

Anonymkode: f3b7a...ae9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for denne tilbakemeldingen! 

Anonymkode: f3b7a...ae9

Nå må du ikke ta det som noen fasit da, jeg er ikke akkurat noen ekspert. Men det var i alle fall mine tanker om den. 

Anonymkode: 7837d...5f7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå må du ikke ta det som noen fasit da, jeg er ikke akkurat noen ekspert. Men det var i alle fall mine tanker om den. 

Anonymkode: 7837d...5f7

Jeg setter pris på at du brukte tid på å lese teksten og fortelle meg hva du syntes!

Anonymkode: f3b7a...ae9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker du bør få terapi for dine traumer. Det er ikke godt å være så langt nedi mørket at det eneste som holder deg i liver er barnet ditt. Det er en mening med livet, selv om det kan være vanskelig for deg å se det nå. Skaff deg hjelp, om ikke annet så for din datters skyld. Hun fortjener foreldre i live.

Anonymkode: e6bf9...c29

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg tenker du bør få terapi for dine traumer. Det er ikke godt å være så langt nedi mørket at det eneste som holder deg i liver er barnet ditt. Det er en mening med livet, selv om det kan være vanskelig for deg å se det nå. Skaff deg hjelp, om ikke annet så for din datters skyld. Hun fortjener foreldre i live.

Anonymkode: e6bf9...c29

Takk for omtanken! Jeg er absolutt ikke suicidal.

Anonymkode: f3b7a...ae9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg og synes den ble for vasete. Og sånn «liksom-dyp»..

Anonymkode: 5aedb...e2e

Takk for tilbakemelding!

Anonymkode: f3b7a...ae9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...