Redd for å bli forlatt, det er slitsomt. Noen som har råd?

[AnonymBruker]

Det ligger en følelse av dårlig selvbilde og egenverdi bak denne frykten. Gått til psykolog og blitt bedre men frykten er enda der. Kan være små ting som trigger meg, for eks at han trenger litt mere egentid en dag og tar litt mindre kontakt. 
 

Ikke plaget kjæresten med dette enda. Vært sammen et år, men bruker unødvendig mye tid på å bli trigget. 
 

ferdig hos psykologen, så må jobbe med dette selv nå. Noen som har noen tips?

Anonymkode: f381c...f29

[AnonymBruker]

Jeg hadde EKSTREM redsel for å bli forlatt, førte til mange dårlige forhold.. jeg måtte til slutt finne ut hvorfor jeg hadde denne frykten. Fordi jeg ble forlatt av foreldre når jeg var liten. Rus og psykiske problemer. Jeg var et lite barn som ikke kunne redde meg selv. I dag er jeg en voksen kvinne, jeg klarer meg, jeg er ikke den lille jenta som bare måtte tåle å bli forlatt. Hvis noen forlater meg i dag, så får de bare stikke. Jeg er jo ikke alene, har meg selv oh klarer meg godt. 

Skjønner du? Innse at du blir aldri forlatt, du vil aldri føle deg så forlatt som den episoden som ga deg denne angsten. ❤

Anonymkode: 51632...ec5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det ligger en følelse av dårlig selvbilde og egenverdi bak denne frykten. Gått til psykolog og blitt bedre men frykten er enda der. Kan være små ting som trigger meg, for eks at han trenger litt mere egentid en dag og tar litt mindre kontakt. 
 

Ikke plaget kjæresten med dette enda. Vært sammen et år, men bruker unødvendig mye tid på å bli trigget. 
 

ferdig hos psykologen, så må jobbe med dette selv nå. Noen som har noen tips?

Anonymkode: f381c...f29

Du bør jo snakke med han om dette her, slik at han faktisk kan gjøre noen grep for at du skal føle deg tryggere eller trygg nok. Alle kan slite med dette om man har opplevd utroskap eller blitt dumpet. Har opplevd begge deler og ja frykten er jo ikke der når kontakten fungerer og man har det godt sammen. Det er jo når den andre trekker seg tilbake og viser mindre interesse at frykten kan bli virkelig trigget.

Problemet er at de som selv ikke har opplevd dette, ikke vet hva det går i.  Jeg klarer meg godt alene, trives også i eget selskap. Men å miste noen man elsker er veldig tungt, ofte er det også familie man har blitt glad i. Det er den frykten som ligger der når man har opplevd slike ting, for det kan skje igjen. Kontrollere partner er det minst kloke man kan gjøre, et forhold uten tillit er ikke  liv laga. Det er bare å ikke være naiv som er viktig. God kommunikasjon er viktig, og det viser om partner faktisk er en person som man også kan dele slike ting med.

Anonymkode: 68237...09a