Utestengt fra 30 årsdag igjen😢

[AnonymBruker]

Jeg ble 30 år forrige mandag, og det var en liten hyggelig feiring med samboer og familie❤️ Det var akkurat slik jeg hadde ønsket det. 
 

Jeg reagerte på at nesten ingen av mine barndomsvenner ønsket meg gratulerer med dagen da de alle andre gangene har gjort dette, og dette gikk faktisk litt inn på meg selv om jeg føler meg skikkelig barnslig. Har også opplevd å miste min mor i kreft og jeg føler litt lite «støtte», og føler nesten at folk forlater meg mer😢 De som ønsket meg gratulasjon sendte meg på Messenger.

 Så kom bomben og det gjorde veldig vondt. På fredag så jeg at en av mine gamle barndomsvenninner som jeg alltid har blitt invitert på bursdag av hadde 30 årsdag og alle var der, men ikke meg. Jeg hadde ikke fått invitasjon en gang🙁 

På Instagram og snap så jeg masse folk og felles bekjente som var der, og jeg fikk tilogmed snap av min gamle barndomsvenninne om at «festen var i gang», og jeg kjente en skikkelig klomp i magen.. 

Min andre gamle barndomsvenninne som har blitt invitert på alt av meg var der og hun inviterte meg heller ikke på bursdag i sommer, og da var jeg også «glemt» og jeg begynner faktisk å føle at dette ikke er ok lengre. Jeg har med andre ord blitt glemt to ganger mens de blir invitert på alt til meg og det gjør så vondt😢😩
 

Skal sies at jeg har barn, enebolig, full jobb og lever et helt annet liv med baby osv, men jeg føler ikke det er en unnskyldning for at jeg ikke skal bli invitert..  

 

Føler at jeg må ta et valg for å ikke bli såret. Føler at jeg ikke en bra nok for å være med i gjengen men jeg har jo kom et lengre enn hele gjengen. Føler meg ikke bedre enn de, men føler at de på en måte ser på meg som ikke «bra nok for de», og jeg føler på en sterk utestenging. Har bare smilt og vært hyggelig samt latet som ingenting fram til nå, men nå føler jeg mer for å gjøre noe annet. Orker ikke å sende de snap, eller gi av meg selv eller noe lengre. Har mer lyst til å bare fortelle hvor dritt jeg føler meg🥲

Anonymkode: 2ca0c...d1d

[Zooey]

Det høres veldig kjipt ut, TS. Skjønner at det gjør vondt. Du nevner at de er barndomsvenner, hvor ofte møtes dere nå?

Jeg synes selv det er vanskelig dette med barndomsvenner og hvorvidt man skal prøve å opprettholde kontakt. De fleste har jeg ikke noe til felles med lengre og vi møtes kanskje en gang i året for å snakke om tiden som var. Det er en stor kontrast til venner jeg har fått i voksen alder, hvor vi har mye til felles og møtes og snakkes flere ganger i uka. 

 

[AnonymBruker]

Hvis  jeg forstår deg riktig, så er de venninnene single og du har familie og er et annet sted i livet. Da er det nok ikke at de prøver å skvise deg ut. Tenker at de nok ikke opplever at du ikke er bra nok for dem, bare at du er på et annet sted i livet. Kanskje de tenker at dere ikke har livssituasjon felles lengre? 
Du kan jo snakke med den av dem som står deg nærmest, prøv å forklare. Jeg er sikker på at de opplever det helt annerledes enn deg. 

Anonymkode: 6886e...476

[AnonymBruker]

Hvis de er barnløse så tenker de nok at du er opptatt fordi du har barn. Men de kunne jo invitert deg allikevel da, det er jo vanlig folkeskikk. Rart at de ikke gratulerte deg med dagen. 

Anonymkode: 7897d...30a

[AnonymBruker]

Zooey skrev (2 minutter siden):

Det høres veldig kjipt ut, TS. Skjønner at det gjør vondt. Du nevner at de er barndomsvenner, hvor ofte møtes dere nå?

Jeg synes selv det er vanskelig dette med barndomsvenner og hvorvidt man skal prøve å opprettholde kontakt. De fleste har jeg ikke noe til felles med lengre og vi møtes kanskje en gang i året for å snakke om tiden som var. Det er en stor kontrast til venner jeg har fått i voksen alder, hvor vi har mye til felles og møtes og snakkes flere ganger i uka. 

 

Dette gjør veldig vondt

Vi er en «gjeng» og vi har jo holdt kontakten på sett og vis, og det er ikke lenge siden de var på babyshower til meg og det var ikke lenge siden de var på besøk hjemme hos meg. Men jeg har følt at flere og flere har tatt avstand til meg og jeg vet ikke hvorfor. Føler det er veldig ufortjent.

Fikk litt følelsen av at hun som hadde bursdag har prøvd å «fade» med ut lenge, og de gangene jeg har sendt henne snap eller noe så har hun bare ikke svart. Kanskje hun føler at hun ikke orker å henge med meg eller at jeg er for «voksen» for henne, men da reagerer jeg på at andre venninner av henne som har barn var der🥲 

Kan jo være at noen ordnet surprise for henne men rart å ikke bli invitert, igjen.. 

Hun som sendte meg snap av at hun var på bursdagen unnlot å invitere meg på sin 30 årsdag i vår, og jeg konfronterte henne med det og unnskyldningen var at bursdagen var så lite planlagt selv om hun feiret den med 10 kaker og alle var der😢 

Jeg har vært så snill å grei mot de og føler at jeg på en måte blir litt gjort for narr. Det begynte med at jeg fikk masse kontakt med hun jeg var med hele oppveksten og etter en stund tok hun plutselig avstand uten noe forvarsel og de gangene vi møttes oppførte hun seg veldig falsk og ekkelt. Hun skulle alltid få fram for «heldig» hun var og ikke jeg som hadde så mange rundt seg osv.. Selv har hun alltid ønsket seg barn men typen gikk ifra henne så etter jeg fikk barn ble hun helt borte og nesten forsvant fra livet mitt. 
 

Føler det gjør så vondt det her. Jeg hadde ikke kunnet bli med på 30 årsdagen da jeg må være hjemme med barna, men å ikke bli invitert gjør vondt!

Anonymkode: 2ca0c...d1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis de er barnløse så tenker de nok at du er opptatt fordi du har barn. Men de kunne jo invitert deg allikevel da, det er jo vanlig folkeskikk. Rart at de ikke gratulerte deg med dagen. 

Anonymkode: 7897d...30a

Ts her 

De gratulerte meg med dagen på Messenger begge to, men ingen av de inviterte meg på 30 årsdagen sin🥲 

Synes det er veldig vondt. Føler de ikke ville ha meg der og det finnes ingen annen grunn. Fordi de andre var der

Anonymkode: 2ca0c...d1d

[AnonymBruker]

Jeg synes du virker litt selvsentrert.

Det kan hende de ikke inviterte deg fordi de opplever å ikke ha like mye kontakt med deg. Når mine venner har fått kjæreste/samboer og barn så er det enkelte som går så veldig inn i sin egen boble hvor de ikke har  tid til meg lenger. Da velger jeg heller å bruke tiden på de vennene som er der for meg i dag. At du har valgt å feire 30 årsdagen sammen med kun din familie kan jo tyde på at de føler at de har blitt valgt bort. 

Anonymkode: c5b9b...83d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvis  jeg forstår deg riktig, så er de venninnene single og du har familie og er et annet sted i livet. Da er det nok ikke at de prøver å skvise deg ut. Tenker at de nok ikke opplever at du ikke er bra nok for dem, bare at du er på et annet sted i livet. Kanskje de tenker at dere ikke har livssituasjon felles lengre? 
Du kan jo snakke med den av dem som står deg nærmest, prøv å forklare. Jeg er sikker på at de opplever det helt annerledes enn deg. 

Anonymkode: 6886e...476

Men de andre barndomsvenninne mine som har barn var der. Hvorfor er det forskjell på om jeg har barn eller ikke? 
 

Føler uansett hvordan jeg snur og vender på dette så ønsker de ikke å ha med på sin bursdag, men later som ingenting når vi møtes. Føler ikke at dette er ok lengre, og jeg synes det er veldig dårlig gjort. Spesielt når de har blitt invitert på alt til meg. Har mest lyst til å slette de helt fra livet mitt, men ønsker ikke å være drama heller🥲😩 

Hadde planer om å invitere de på innflytningsfest til nyttår da vi har kjøpt oss nytt hus, men får veldig lite lyst til å inkludere de nå😢

Anonymkode: 2ca0c...d1d

[Måneklokke]

Om de er venner så tåler de at du konfronterer dem og at du sier rett ut at du ble lei deg. Ikke gå rundt og hold det inni deg, det er mye sunnere å ta en skikkelig prat om det 💛

[Huset]

Ts, spør de rett ut hvorfor du ikke var invitert. Ta det over telefon, ikke over en melding. Si rett ut at du ble såret og lei deg. Det står respekt av å være den som tør å sette ord på vonde følelser om utestenging og tapt vennskap. Da får du et svar, og kan ta en beslutning på grunnlag av svaret. 

[AnonymBruker]

Du ser ikke ting klart her nå. Slapp av, tenk på alt du har i livet. Ikke en sjel som gratulerte meg den dagen jeg fylte 30 men jeg hang ikke med hodet for det. Hvis du skal ta så på vei for alt av bagateller som ikke går din vei u livet så kommer du til å bli sykt skjør og sliten. 

Anonymkode: 2588c...582

[Zooey]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette gjør veldig vondt

Vi er en «gjeng» og vi har jo holdt kontakten på sett og vis, og det er ikke lenge siden de var på babyshower til meg og det var ikke lenge siden de var på besøk hjemme hos meg. Men jeg har følt at flere og flere har tatt avstand til meg og jeg vet ikke hvorfor. Føler det er veldig ufortjent.

Fikk litt følelsen av at hun som hadde bursdag har prøvd å «fade» med ut lenge, og de gangene jeg har sendt henne snap eller noe så har hun bare ikke svart. Kanskje hun føler at hun ikke orker å henge med meg eller at jeg er for «voksen» for henne, men da reagerer jeg på at andre venninner av henne som har barn var der🥲 

Kan jo være at noen ordnet surprise for henne men rart å ikke bli invitert, igjen.. 

Hun som sendte meg snap av at hun var på bursdagen unnlot å invitere meg på sin 30 årsdag i vår, og jeg konfronterte henne med det og unnskyldningen var at bursdagen var så lite planlagt selv om hun feiret den med 10 kaker og alle var der😢 

Jeg har vært så snill å grei mot de og føler at jeg på en måte blir litt gjort for narr. Det begynte med at jeg fikk masse kontakt med hun jeg var med hele oppveksten og etter en stund tok hun plutselig avstand uten noe forvarsel og de gangene vi møttes oppførte hun seg veldig falsk og ekkelt. Hun skulle alltid få fram for «heldig» hun var og ikke jeg som hadde så mange rundt seg osv.. Selv har hun alltid ønsket seg barn men typen gikk ifra henne så etter jeg fikk barn ble hun helt borte og nesten forsvant fra livet mitt. 
 

Føler det gjør så vondt det her. Jeg hadde ikke kunnet bli med på 30 årsdagen da jeg må være hjemme med barna, men å ikke bli invitert gjør vondt!

Anonymkode: 2ca0c...d1d

Føler med deg, TS.

Det å ikke invitere til et 30-årslag er et veldig tydelig signal på at de ikke anser deg som en nær venn. Du må kjenne på det selv hva du ønsker å gjøre. Hadde det vært meg så hadde jeg prøvd å godta at vi ikke var venner lengre og begynt på sørgeprosessen. For det er en slags sorg å gi opp vennskap. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg synes du virker litt selvsentrert.

Det kan hende de ikke inviterte deg fordi de opplever å ikke ha like mye kontakt med deg. Når mine venner har fått kjæreste/samboer og barn så er det enkelte som går så veldig inn i sin egen boble hvor de ikke har  tid til meg lenger. Da velger jeg heller å bruke tiden på de vennene som er der for meg i dag. At du har valgt å feire 30 årsdagen sammen med kun din familie kan jo tyde på at de føler at de har blitt valgt bort. 

Anonymkode: c5b9b...83d

Ok. Så de ønsker egentlig å ha meg der, men de inviterte meg ikke på sin 30 årsdag og fet gjaldt noen av mine to beste barndomsvenninner.. Håper du har rett men det er vondt å føle seg uønsket.

At jeg feiret med samboer og bare vi var et ønske fra meg. Men jeg har jo invitert de på alt tilogmed 30 årsdagen til samboer i høst pluss julefesten vi hadde i fjor🥲

Anonymkode: 2ca0c...d1d

[AnonymBruker]

Hva med spør hvorfor du ikke ble invitert? Da får du svaret og slipper du å tenker mer på det..

Anonymkode: 44b56...140

[AnonymBruker]

Huset skrev (2 minutter siden):

Ts, spør de rett ut hvorfor du ikke var invitert. Ta det over telefon, ikke over en melding. Si rett ut at du ble såret og lei deg. Det står respekt av å være den som tør å sette ord på vonde følelser om utestenging og tapt vennskap. Da får du et svar, og kan ta en beslutning på grunnlag av svaret. 

Ts her 

Føler ikke at jeg kan gjøre det til henne fordi vi er ikke close, og jeg har fått følelsen av at hun har tatt avstand fra meg. Hun har vært på fest til meg, og på middag for en stund siden og på babyshower men vi har ikke møtes siden februar, men siden alle andre fra gjengen var der nesten så var det rart å ikke bli invitert😢 Føler hun ikke orker å ha meg der rett og slett
 

Skal sies at jeg inviterte kun to venninner til dåpen til datteren min så har noen ganger tenkt at hun kanskje ble litt lei seg siden hun ikke ble invitert i dåpen, men føler at jeg kunne ikke invitere alle vennene i dåp. Så jeg tror ikke det er grunnen heller hvis du forstår fordi vi er ikke så «close», og det var mange andre som ikke kunne bli med i dåpen heller selv om jeg ikke har så mange venner. 
 

Synes uansett hvordan jeg snur og vender på dette at avgjørelsen ligger hos dem, og ikke meg. De ønsker vel ikke å ha meg der sammen med sine venner. Ser vel på meg som noe annet enn hva jeg trodde🥲

Anonymkode: 2ca0c...d1d

[AnonymBruker]

Jeg har sagt ja til alt de har invitert meg på. 
 

Ts 

Anonymkode: 2ca0c...d1d

[AnonymBruker]

Forstår godt at du synes dette er vondt og trist. Jeg hadde nok spurt rett ut til de det gjelder og hatt en samtale rundt det. 
Har du blitt invitert flere ganger der du har sagt nei? Bare ser at du skriver at du ikke hadde kunne pga barna, kanskje det har skjedd før og at de tror at du ikke har så lyst? Men det blir jo bare spekulasjoner, spør de det gjelder rett ut så har du noe å forholde deg til. 

Anonymkode: 86a1c...39d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ts her 

De gratulerte meg med dagen på Messenger begge to, men ingen av de inviterte meg på 30 årsdagen sin🥲 

Synes det er veldig vondt. Føler de ikke ville ha meg der og det finnes ingen annen grunn. Fordi de andre var der

Anonymkode: 2ca0c...d1d

Ok, skjønner. Du må nok ta en prat med dem og fortelle hva du føler om det. Som sagt så tenker de nok at du er opptatt, men de burde selvfølgelig ha bedt deg i bursdag. 

Anonymkode: 7897d...30a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg synes du virker litt selvsentrert.

Det kan hende de ikke inviterte deg fordi de opplever å ikke ha like mye kontakt med deg. Når mine venner har fått kjæreste/samboer og barn så er det enkelte som går så veldig inn i sin egen boble hvor de ikke har  tid til meg lenger. Da velger jeg heller å bruke tiden på de vennene som er der for meg i dag. At du har valgt å feire 30 årsdagen sammen med kun din familie kan jo tyde på at de føler at de har blitt valgt bort. 

Anonymkode: c5b9b...83d

Dere er kanskje ikke så nære venner lengre? Det er vondt å føle seg utelatt men det er ikke sikkert det ligger noe vondt bak. Jeg hadde spurt dem rett ut hvorfor, venner skal tåle slike samtaler. 

Anonymkode: c3326...76b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ok. Så de ønsker egentlig å ha meg der, men de inviterte meg ikke på sin 30 årsdag og fet gjaldt noen av mine to beste barndomsvenninner.. Håper du har rett men det er vondt å føle seg uønsket.

At jeg feiret med samboer og bare vi var et ønske fra meg. Men jeg har jo invitert de på alt tilogmed 30 årsdagen til samboer i høst pluss julefesten vi hadde i fjor🥲

Anonymkode: 2ca0c...d1d

jeg mener at de kanskje føler at du ikke har prioritert dem nok av tiden din fordi du har blitt for opptatt med ditt og dine. At de føler seg oversett av deg. Det er ikke noe galt i det. Av og til vokser man fra hverandre fordi man utvikler seg i forskjellige retninger.  Det er veldig få av mine barndomsvenninner som jeg fortsatt har kontakt med den dag i dag, men har  fått mange nye. Det er slik livet er.

Anonymkode: c5b9b...83d