Om å bli kjent med de nye naboene..

[Gjest Gjest]

Vi har for 1,5 måneder siden flyttet inn i en rekkehusleilighet. I rekken er det 7 hus, og i 4 av disse er det "hjemmeværende mødre" med små babyer. Jeg har også en baby og er hjemmeværende. I løpet av denne tiden vi har bodd her, har omtrent ingen giddi å tatt kontakt med oss eller meg. Jeg ser at mødrene har ganske fin kontakt der de samles med sine små, er inne hos hverandre eller går turer. Det er ingen som spør om jeg vil bli med. Ok, jeg kan jo kansje spørre, men for meg føles det ikke naturlig. De er flere, jeg er bare en. De kjenner hverandre fra før, jeg kjenner ingen. Hva er mest normalt, at de tar kontakt med meg, eller at jeg tar kontakt med dem..?

[Gjest Bjørnsdatter]

En ting du like gjerne kan lære deg med en gang: Vil du ha kontakt med folk, så ta initiativet selv. Ikke sitt hjemme og vent på at de skal komme til deg av seg selv. Hva som er normalt har ingenting med saken å gjøre - skal du sitte inne og være muggen for at de ikke ringer på, eller skal du hoppe i det og være litt frampå selv, og kanskje få de beste vennene du noen gang har hatt?

Nei, sett som mål for deg selv i morgen at du skal ta med deg babyen og ringe på hos en av naboene og presentere deg.

Hvis du ser dem ute i sammen, så kan du jo også ta med babyen og gå ut. Eller åpne vinduet og spør om det er plass til en til på trilletur. Det er ikke så vanskelig egentlig, men det kan føles som en kjempevegg å komme over - jeg vet.

Lykke til!

[Gjest Embla s]

Naboene tenker kanskje ikke på at du siter inne og venter på at de skal ta kontakt? Man kan nesten ikke forvente at andre skal lese sine behov. Kanskje de tenker at du ikke er så kontaktsøkende, eller har nok med deg selv? Du kan jo ringe på og presantere deg og si at du er den nye naboen? Hvis du er ute og triller så er det vel også naturlig å hilse når du går forbi de andre naboene, og da er det lett å komme i snakk! (Går man tur med barn eller hund og møter andre med barn eller hund, skal det vel godt gjøres at man ikke begynner å snakke litt?).

[Gjest Spacegirl]

Jeg ville ringt på hos naboene og presentert meg. Er jo ikke sikkert at de har skjønt at du gjerne vil ha kontakt?

[Gjest Gjest]

Jeg har vel snakket med en av de utenfor her en dag, men de andre hilser ikke engang, og da synes jeg ikke det er så naturlig at jeg går og ringer på døra dems. Jeg liker ikke å trenge meg på, på en måte. De har jo allerede sin gjeng, og det føles ikke så lett å komme inn i den. Synes dere virkelig at det bare er å gå å ringe på til dem og si at hei jeg er den nye naboen deres?? Sånt tør ikke jeg, er litt sjenert for sånt. Men sånn generellt, når man flytter er det mest vanlig at "de nye" ringer på og presenter seg..?

[Gjest Violetta]

Jeg synes ikke du skal være så opptatt av hva som er vanlig og ikke. Det har jo ingen betydning. Høyst sannsynlig så har disse andre kjent hverandre over litt tid og er derfor gjerne sammensveiset, og da er det jo ikke helt lett å få innpass.

Det er nok du som må ta initiativet. Hva med å foreslå en tur og spørre når det passer? Evt. si at du har sett at de andre går tur og spørre om du kan være med? Ikke sikkert det skal så mye til.

[Gjest Spacegirl]

Men sånn generellt, når man flytter er det mest vanlig at "de nye" ringer på og presenter seg..?

←

Jeg har flyttet mange ganger, og har vel erfart at det er lett å bli gående alene og ikke bli kjent med naboene dersom man ikke tar kontakt selv. Skjønner at du ikke vil trenge deg på, jeg er sjenert selv. Men man må bare manne seg opp og få det gjort, for ellers riskerer du å ikke bli kjent med noen. Og det føles fort litt ensomt når en ser at de andre naboene har god kontakt og du er utenfor. Lykke til iallefall

[Varja]

Ikke lett det der. Jeg er ganske genert selv, så jeg tror ikke jeg hadde turt sånn uten videre å gå og ringe på døren til naboene. Hvis du ikke har lyst til det kan du kanskje finne en annen løsning. Det jeg synes er fullt overkommelig er å snakke med andre foreldre når jeg er ute og leker med datteren min (i sandkassa eller på huska eller noe). Nå vet jeg ikke hvor gammelt barnet ditt er, men hvis hun/han ikke er helt bitteliten baby så er dere vel endel ute? Kan du ikke forsøke å ta kontakt da når du ser en eller flere av de andre mødrene? Det er alltid lett å prate om barna. Hvor gammel er hun/han, hvor lenge har dere bodd her osv.

Og en ting, jeg er nesten 100% sikker på at det absolutt ikke er vondt ment fra deres side at de ikke kommer og tar kontakt med deg. Kanskje de er generte selv? Kanskje de tror du vil være i fred, eller kanske de (mest sannsynlig) ikke har tenkt over saken rett og slett! Prøv å huske på det, så går det kanskje litt lettere.

Hvis du har en liten baby, så bør du ta kontakt med helsestasjonen i nærheten. Fortell at du er ny og at du gjerne vil være med i en barselgruppe. De første månedene møtes jo barselgruppene på helsestasjonen med jevne mellomrom. Det er en fin anledning til å bli kjent.

[Gjest gjesten]

Vet at det ikke er lett å ta kontakt, men man er nødt til å gjøre en innsats selv. Kommer ikke utenom

Synes min tante og onkel har en fin måte å ta kontakt med andre mennesker på når de har flyttet til nye plasser. Min tante baker en kake og så tar de den med seg og går på besøk. Har enda tilgode å høre at det ikke har fungert. Men så er dette to veldig sosiale og omgjengelige mennesker også.

[Gjest Gjest]

Syns det er utrolig at de som bor der fra før ikke inviterer deg til en kaffe eller noe slikt. Det er vel det som er vanlig folkeskikk når det kommer en fremmed til området. Men ingeting forbauser meg. Folk har nok med sitt. Men ta saken i dine egne hender du; bak en kake (eller kjøp noe godt) og inviter kjerringene m/ unger på kaffe.

[Gjest Gjesta]

Bak boller og ta med ut på lekeplassen. Server store og små, og presenter deg mens du sender rundt bollefatet!

[Nala]

Jeg hadde satsa på å ta kontakt når jeg likevel møtte dem ute. Å ringe på og si "hei og hå, jeg er den nye naboen deres", hadde ikke passa for meg. Men å kle på ungen og styrte ut når jeg så at de likevel var ute, det hadde jeg gjort. Og når jeg så kom i snakk med dem, hadde jeg kanskje foreslått å trille tur sammen, invitert dem hjem til meg på lunsj en dag eller noe. Initiativet ligger nok hos deg. Lykke til

[Gjest Gjest]

Takk for mange svar. Setter pris på det. Det er bare det at det er ikke noen lekeplass her i nærheten, de er hjemme hos hverandre eller så går de tur eller noe, så jeg treffer dem ikke på noen lekeplass. Et par av dem har jeg møtt ved garasjene, og de har ikke engang hilst på meg

Vet ikke jeg, men hadde dett vært en blokk, så tror jeg ikke at jeg hadde reagert noe særlig, men synes det er litt annerledes når vi er så få, hadde forventet at det skulle være litt mer sosialt. Jeg kommer iallefall ikke til å ringe på døra for å presentere meg, de vet at jeg bor her og da syns jeg det blir for dumt.

[Gjest Gjest]

Ta en telefon til hver og en av dem! Si "Hei det er xxx som ringer fra nabohuset. Vi er de nye naboene deres. Nå er vi omsider kommet i orden i ny huset vårt, og jeg hadde så lyst til å invitere dere nabodamer på kaffe og bli litt bedre kjent med dere. Kanskje du og ungen din kunne kommet til oss i morgen rundt kl 12. Det hadde vært veldig hyggelig. Bla, bla bla." Man takker ikke nei til en slik invitasjon (hvis man ikke er helt sosial avstumpet). Invitasjonen er veldig uforpliktende og uformell.

[Fakse]

Et par av dem har jeg møtt ved garasjene, og de har ikke engang hilst på meg 

←

Unskyld at jeg spør, men har du hilst på dem da?

[Gjest Gjest]

Vi har for 1,5 måneder siden flyttet inn i en rekkehusleilighet. I rekken er det 7 hus, og i 4 av disse er det "hjemmeværende mødre" med små babyer. Jeg har også en baby og er hjemmeværende.  I løpet av denne tiden vi har bodd her, har omtrent ingen giddi å tatt kontakt med oss eller meg. Jeg ser at mødrene har ganske fin kontakt der de samles med sine små, er inne hos hverandre eller går turer. Det er ingen som spør om jeg vil bli med. Ok, jeg kan jo kansje spørre, men for meg føles det ikke naturlig. De er flere, jeg er bare en. De kjenner hverandre fra før, jeg kjenner ingen. Hva er mest normalt, at de tar kontakt med meg, eller at jeg tar kontakt med dem..?

←

ta med deg vognen på lekeplassen. Der er det jo naturlig å snakke med folk. gå bort å presenter deg og si du er den nye naboen .

[Gjest Gjest]

Uff. Hadde også vært sjenert. (Og brukte også mange, mange måneder på å si "hei" til naboene som bodde i blokka, uten at de gadd å hilse tilbake. )

Uansett, så kan jeg jo fortelle mine nye naboer. De bor rett på den andre siden av veggen, og jeg har et kjempegodt inntrykk av dem, de har to små, søte barn og er alltid blide og koselige. Likevel har jeg ikke invitert dem på kaffe, pga litt sjenanse, litt at "det aldri er ryddig nok her", litt at det er så mye annet jeg skulle gjort, utsetter, har andre venner, etc. Og nå har de bodd her så lenge, så det blir kanskje helt rart å invitere dem nå?! (Over et år etter at de flyttet inn. For ikke å snakke om de andre naboene som jeg heller ikke kjenner - jeg har bodd i denne blokka i sju år og _kjenner_ ingen, er bare på hilse- og-smile-nivået.) Poenget mitt er uansett: Det er IKKE fordi jeg er direkte uinteressert i menneskene rundt meg, men en masse andre greier (og unnskyldninger) som gjør at jeg ikke har tatt noe initiativ. Hvis de hadde invitert meg på kaffe eller spurt om jeg ville blitt med på en tur, hadde jeg gladelig akseptert. Og om de ikke gjør det, overlever jeg fordi jeg har nok med andre ting og mennesker.

Kanskje er det slik dine naboer også er?

[Gjest Nivea]

Jeg har flyttet til nabolaget her for et års tid siden. Vi har pratet en del med de nærmeste to naboene, men ingen andre. En dag i sommer holdt jeg på å grave opp hekken som var foran huset ute ved veien. Det var søndag og fint vær og mange gikk tur. Da var det mange som stoppet og pratet skal jeg si! Ikke nødvendigvis så mange ordene, men nok til at isen ble brutt. Nå er ikke jeg så veldig interessert i å ha så mye kontakt med naboene, har nok med andre ting, så jeg har ikke fulgt opp muligheten, men tenkte det kunne være et godt tips til deg! Ikke nødvendig å dra opp hekken altså men hagearbeid ute der folk går forbi? Kanskje lurt å gå litt "drastisk" til verks for å fange oppmerksomheten? Uansett, lykke til, jeg håper du finner ut av noe som føles naturlig for deg:-)

[Veronal]

Jeg har flyttet til nabolaget her for et års tid siden. Vi har pratet en del med de nærmeste to naboene, men ingen andre. En dag i sommer holdt jeg på å grave opp hekken som var foran huset ute ved veien. Det var søndag og fint vær og mange gikk tur. Da var det mange som stoppet og pratet skal jeg si! Ikke nødvendigvis så mange ordene, men nok til at isen ble brutt. Nå er ikke jeg så veldig interessert i å ha så mye kontakt med naboene, har nok med andre ting, så jeg har ikke fulgt opp muligheten, men tenkte det kunne være et godt tips til deg! Ikke nødvendig å dra opp hekken altså  men hagearbeid ute der folk går forbi? Kanskje lurt å gå litt "drastisk" til verks for å fange oppmerksomheten? Uansett, lykke til, jeg håper du finner ut av noe som føles naturlig for deg:-)

←

Signerer heftig & begeistret siste gjest!

Vi flyttet der vi bor nå en høst. Neste ettersommer begynte vi endelig å gjøre ting ute. Før den tid hadde vi knapt hilset på naboer. Naboene sto omtrent i kø for å hilse og småprate med oss.

[Calla]

Merkelig det der med naboer.. Mannen har fått god kontakt med en eldre nabo, fordi de begge ofte er ute i hagen og fikser ting. Mens et yngre nabopar ikke hilser en gang!

Vi flyttet inn rett før jul for to år siden. På nyttårsaften kom de bort for å hilse (vi var ute i hagen). De sa hei og så sa de : "ville bare si fra at i juni pleier vi å ha stor hagefest"...vi tenkte at det var koselig de ville be oss..men så fortsatte de: "så vi ville bare advare, for det blir gjerne litt høy volum på disse festene!" Greit nok at vi ikke var bedt, men skulle de ikke snakke med oss mer innen juni? Det gjorde de jo heller ikke.....