Søskenkrangling

[AnonymBruker]

Både jeg og mannen min er enebarn, og mangler erfaring på dette området. Vi har to barn, og de krangler i perioder så mye. Det er stor aldersforskjell, og vi forventer egentlig at den eldste skal være mer fornuftig og stoppe situasjonene, men det klarer han sjeldent. Hva gjør man med kranglingen? Lar de finne ut av det selv? Alltid be den eldste om å gi seg? Skille de mer? La de krangle og kanskje de får kunnskap om konflikter som jeg og mannen min aldri fikk? Minstefrøkna er visstnok ganske tøff av seg, etter beskjed fra bhg. 

Anonymkode: a6254...167

[AnonymBruker]

Hvor gamle er de, da? Jeg har to barn på 7 og 3 år som krangler en del, der hjelper jeg med konfliktløsning fordi det bare blir hyl og skrik ellers. Jo eldre jo mer kan man forvente at de kan løse konflikter selv (innenfor rimelighetens grenser). Det er også viktig å ikke "ta side" om man ikke vet akkurat hva som har skjedd. Det er også lett å forvente mer av den eldste, noe som kan oppleves som urettferdig. 

Jeg ville forsøkt å mekle og hjelpe de med løsninger ved behov, men man trenger ikke gå inn med en gang. Se om de klarer løse det selv først. Snakk også om konfliktløsning i fredstid. 

Anonymkode: 090af...46b

[AnonymBruker]

Ts 

Gutten er 10 og jenta er snart 3. Vi forventer mye av han, men ser at han ikke klarer å innfri forventningene. Han syns det er så gøy å leke med henne og terge henne, han har fått SÅ mye tilsnakk for dette. Hun vil ta ting som er hans, og hyler når hun ikke får lov. De leker også mye fint sammen. Men leken går litt over styr, og han klarer ikke å lese tegnene hennes for å forstå når han bør gi seg. 

Anonymkode: a6254...167

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Både jeg og mannen min er enebarn, og mangler erfaring på dette området. Vi har to barn, og de krangler i perioder så mye. Det er stor aldersforskjell, og vi forventer egentlig at den eldste skal være mer fornuftig og stoppe situasjonene, men det klarer han sjeldent. Hva gjør man med kranglingen? Lar de finne ut av det selv? Alltid be den eldste om å gi seg? Skille de mer? La de krangle og kanskje de får kunnskap om konflikter som jeg og mannen min aldri fikk? Minstefrøkna er visstnok ganske tøff av seg, etter beskjed fra bhg. 

Anonymkode: a6254...167

Nei!

Dette er en 10-åring, ikke en voksen, vær så snill å lær deg forskjellen. Få hjelp av helsestasjonen eller pedagoger om dere ikke klarer det selv. Dere ødelegger han med disse kravene og forventningene. 

Anonymkode: 9793f...f13

[AnonymBruker]

Både mødre og fedre jobber fullt i dag.

Da skal også begge to jobbe fullt på hjemmebane. Det er enkel matematikk.

Anonymkode: 17498...90b

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvor gamle er de, da? Jeg har to barn på 7 og 3 år som krangler en del, der hjelper jeg med konfliktløsning fordi det bare blir hyl og skrik ellers. Jo eldre jo mer kan man forvente at de kan løse konflikter selv (innenfor rimelighetens grenser). Det er også viktig å ikke "ta side" om man ikke vet akkurat hva som har skjedd. Det er også lett å forvente mer av den eldste, noe som kan oppleves som urettferdig. 

Jeg ville forsøkt å mekle og hjelpe de med løsninger ved behov, men man trenger ikke gå inn med en gang. Se om de klarer løse det selv først. Snakk også om konfliktløsning i fredstid. 

Anonymkode: 090af...46b

Skriver under på dette. Jeg har en søster som er 7 år yngre enn meg, og vi kranglet også mye. Det var ALLTID jeg som fikk kjeft, fordi jeg var eldst og burde vite bedre. Men jeg var fortsatt et barn, og jeg hadde vært enebarn i 7 år, jeg hadde på ingen måte den kunnskapen og erfaringen som skulle til for å løse ting på en voksen måte, slik foreldrene mine forventet.

Og selv om hun var liten, så lærte hun fort at jeg fikk skylden uansett, og det utnyttet hun tidlig. Hun kunne gjøre hva som helst mot meg, for så å hyle selv, så jeg fikk kjeft. Foreldrene våre hadde ikke sett noe og ga automatisk meg skylden.

Ja, jeg plaget henne av og til også, og jeg misbrukte gjerne det at jeg var større og sterkere. Men det var ikke jeg som hadde skylden HVER gang vi kranglet, og jeg hadde ikke noe insentiv til å forbedre meg når jeg fikk kjeft uansett.

Vi har for øvrig et veldig godt forhold i dag, og de konfliktene vi hadde som barn var nok egentlig verst for foreldrene våre.

Anonymkode: 59d63...339

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts 

Gutten er 10 og jenta er snart 3. Vi forventer mye av han, men ser at han ikke klarer å innfri forventningene. Han syns det er så gøy å leke med henne og terge henne, han har fått SÅ mye tilsnakk for dette. Hun vil ta ting som er hans, og hyler når hun ikke får lov. De leker også mye fint sammen. Men leken går litt over styr, og han klarer ikke å lese tegnene hennes for å forstå når han bør gi seg. 

Anonymkode: a6254...167

Synes ikke du kan forvente av han at han skal lese tegnene hennes, han er bare 10 år. Du bør jo også passe på at minste ikke tar tingene hans med mindre han vil låne de bort. Her tenker jeg dere må veilede yngste også, ikke bare snakke til 10 åringen. 

Anonymkode: 090af...46b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts 

Gutten er 10 og jenta er snart 3. Vi forventer mye av han, men ser at han ikke klarer å innfri forventningene. Han syns det er så gøy å leke med henne og terge henne, han har fått SÅ mye tilsnakk for dette. Hun vil ta ting som er hans, og hyler når hun ikke får lov. De leker også mye fint sammen. Men leken går litt over styr, og han klarer ikke å lese tegnene hennes for å forstå når han bør gi seg. 

Anonymkode: a6254...167

Balanse. Lær henne å respektere hans grenser for hva hun får låne av ting, lær ham å se og respektere hennes grense for når nok er nok. Noe krangling vil det alltid være, de er hverandres nærmeste og bruker dermed relasjonen til å øve på sosiale normer. Se bare til naturen, et valpekull f.eks, de herjer og krangler så busta fyker og lærer dermed hundens sosiale spilleregler. 

Vær upartiske og ha aldersadekvate forventninger. Det er f.eks innafor å forklare storebror at lillesøster kanskje ikke er språksterk nok til å forklare hva hun føler og dermed hyler eller slår, og hva som er akseptabel respons (jeg vil ikke leke når du slår - trekke seg tilbake - ikke ta igjen da du er såpass stor), samtidig som man grensesetter lillesøster (jeg ser du ble irritert/skuffet som ikke fikk låne leken, men storebror sa nei, da er det nei).

Anonymkode: aa2d9...0d7