Hva skal til for at barn skal utvikle seg til trygge og velfungerende voksne?

[AnonymBruker]

Hva er det viktigste ansvaret til foreldre for at barna skal bli trygge og velfungerende voksenpersoner? Hva må man ha på plass for å kunne være så gode foreldre som mulig?

 

Anonymkode: 9191a...10a

[AnonymBruker]

De må lære dem emosjonshåndtering. Rett og slett hvordan håndtere egne følelser, også de som er ubehagelige. Sååå mange uhensiktsmessige og skadelige ting mange av oss gjør for å døyve ubehagelige følelser! Trøstespising, rus, og andre usunne måter å takle ting på. 

Anonymkode: 5b00a...0d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva er det viktigste ansvaret til foreldre for at barna skal bli trygge og velfungerende voksenpersoner? Hva må man ha på plass for å kunne være så gode foreldre som mulig?

 

Anonymkode: 9191a...10a

Les boken Hjerteforeldre av John M Gottman, så får du noe svar på det. 

Mine barn er trygge og velfungerende.

- Bygg barnets selvfølelse fra start

- Vis kjærlight og omsorg

- Vis at barnet betyr noe, at deres mening er viktig og at du setter pris på barnet

- Si at du er glad i barnet hver dag

- Faste, trygge og forutsigbare rutiner 

- Drikk minimalt av alkohol eller ingenting overhodet når barnet er tilstede. Vis at du er stabil og trygg

- Vær tilstede, bruk tid på barnet og lek med barnet hver dag

- Les for barnet hver kveld og snakk om hva dere leser og ser av bilder

- Ikke snakk om personlige voksenproblemer eller snakk ned andre mennesker med barnet

- Fremsnakk andre mennesker, vær positiv,  inkluderende og vis empati 

- Aldri la barnet føle på skyld og skam

- Ikke la ditt stress og følelser gå utover barnet

- Si unnskyld ved urett 

- La det være rom til at barnet kan være seg selv på godt og vondt 

- Ta barnets følelser på alvor, snakk om emosjoner og hvordan man har det 

- Lær å håndtere egne og andres emosjoner 

- La barnet føle seg elsket hver dag

 

Dette var noe jeg kom på i farten. Så kommer selvfølgelig rene klær, mat på bordet, oppfølging i skole/barnehage, vask, og andre praktiske ting. 

Anonymkode: e67e5...b8a

[AnonymBruker]

Sosial kompetanse

Livsmestring

Kunnskap/ Regulering

Anonymkode: 5ff18...571

[AnonymBruker]

For det første innse at man ikke eier barna sine, men at vi låner de til de er voksne. Hva man skal gjøre varierer jo litt iht alder og hvordan ungen selv er. Og man må innse at man ikke alltids lykkes der og da. Men alt som er sagt er aldri bortkastet. En dag går det opp et lys. 

Men å generelt gi de trygghet og tro på seg selv, samt lære de å takle både kriser og gode vennskap osv. Og ikke minst lære de å sette grenser for seg selv. Jeg syntes ofte barn i dag fra alt for tidlig alder blir pålagt alt for mye krav og aktiviteter. Så her har jeg også lært barna å ta litt pauser, der det skal være litt ro også. Har en som blir sjukt stressa og mister all form for impuls kontroll, og blir veldig sinna på seg selv om alt ikke er perfekt iht forventninger. Og da har jeg prøvd å lære bort at det er faktisk ok å feile også. 

Har 3 barn, alle 3 er helt forskjellige i hver sine ytterpunkter. Det er jo litt utfordrende når de har forskjellige grunnleggende behov, og man samtidig skal prøve å gi de en opplevd likhet iht regler osv. Når dd i prinsippet trenger litt forskjellige regler også iht alder.

En trenger fornuft, feks, at man ikke kan gå ut i 20 minus i bare shorts og nylon strømpebukse. Og masse opbaking på selvtillit som er helt elendig.

En som sliter med FOMO og føler må ha med seg alt både hjemme og borte, der jeg må sette på litt bremser feks iht å være med på ting som hen er for liten til.

Har også en kreativ sjel, som sliter med å henge med i samtaler ol, fordi det produseres noe i hodet hele tiden. Liker seg best på rommet i eget selskap. Forsåvidt greit nok, men av og til dytter jeg hen ut døra på ting også ting hen ikke er klar for men burde ha vært det, slik at spriket på erfaringer ikke skal bli for stort iht jevnaldrende. Og henge enda mer  etter. Må også gjør det så verden ikke brått blir et skummelt sted å være. 

Så se barnet ditt, i se at det ikke finnes noen form for en fasit som fungerer for alle. Alle råd kan lyttes til, men bruk kun de som passer ditt barn. Vær også forberedt på at dine barn plutselig endrer  seg litt raskere enn du selv henger med. Så lytt alltid på deres ønsker å finn svaret iht hva som er best for barnet og ikke alltid iht hva du selv liker og ikke liker. 

Og barn liker grenser. Grenser er trygghet. 

Anonymkode: 3ed56...ae7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Les boken Hjerteforeldre av John M Gottman, så får du noe svar på det. 

Mine barn er trygge og velfungerende.

- Bygg barnets selvfølelse fra start

- Vis kjærlight og omsorg

- Vis at barnet betyr noe, at deres mening er viktig og at du setter pris på barnet

- Si at du er glad i barnet hver dag

- Faste, trygge og forutsigbare rutiner 

- Drikk minimalt av alkohol eller ingenting overhodet når barnet er tilstede. Vis at du er stabil og trygg

- Vær tilstede, bruk tid på barnet og lek med barnet hver dag

- Les for barnet hver kveld og snakk om hva dere leser og ser av bilder

- Ikke snakk om personlige voksenproblemer eller snakk ned andre mennesker med barnet

- Fremsnakk andre mennesker, vær positiv,  inkluderende og vis empati 

- Aldri la barnet føle på skyld og skam

- Ikke la ditt stress og følelser gå utover barnet

- Si unnskyld ved urett 

- La det være rom til at barnet kan være seg selv på godt og vondt 

- Ta barnets følelser på alvor, snakk om emosjoner og hvordan man har det 

- Lær å håndtere egne og andres emosjoner 

- La barnet føle seg elsket hver dag

 

Dette var noe jeg kom på i farten. Så kommer selvfølgelig rene klær, mat på bordet, oppfølging i skole/barnehage, vask, og andre praktiske ting. 

Anonymkode: e67e5...b8a

Om jeg kunne likt denne 1000 ganger, hadde jeg gjort det ❤️ 

Anonymkode: ed861...685

[AnonymBruker]

Noenlunde adekvat fungerende omsorgspersoner, gode gener og en dose flaks. 

Anonymkode: f638f...f45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Noenlunde adekvat fungerende omsorgspersoner, gode gener og en dose flaks. 

Anonymkode: f638f...f45

Bare noenlunde? Er det godt nok? 
Takk for alle svarende hittil!

Ts

Anonymkode: 9191a...10a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bare noenlunde? Er det godt nok? 
Takk for alle svarende hittil!

Ts

Anonymkode: 9191a...10a

For de fleste barn holder det lenge, ja. Men barn er forskjellige, og all forskning tyder på at genetisk og biologisk utgangspunkt har mer å si enn vi liker å tro. 

 

Anonymkode: f638f...f45

[AnonymBruker]

Kjærlighet, et tonn med kjærlighet. Ingen er perfekte, og barn tåler at vi foreldre ikke er det (innenfor forsvarlig omsorg, selvfølgelig), men de må føle seg elsket, aksepterte og sett. Vi har dem til låns og det er minst like viktig å sakte slippe taket som å holde dem nære. En eller annen gang skal de alene ut i den store verden, da må vi sørge for at de takler den på egenhånd.

Jeg har to ganske ulike jenter, og det er så spennende å se hvem de blir til når de ikke lenger er en forlengelse av oss foreldre. Hva de har arvet, hva som er medfødt, hva vi kan påvirke.

Jeg tror nok mange foreldre overvurderer sin betydning og «gønner på» med aktiviteter, formaninger, og generelt prøver å forme unger som til syvende og sist kommer til å (forhåpentligvis) gjøre som de vil, ev. bli ulykkelige i forsøket på å leve opp til foreldrenes forventninger. Å vite at de er elsket, uansett, tror jeg er noe av det viktigste vi sender med dem.

Anonymkode: a166d...104