Femåring som til tider er vill og urolig

[AnonymBruker]

Han har alltid vært litt rolig, men etter det ble brudd mellom meg og pappen hans for et halvt år siden, da har han til tider vært veldig urolig. Han er høylytt og hører ikke på meg. Skriker og løper, hopper og skal ha oppmerksomhet, kaster ting i gulvet og det knuser. Er dette en normal overgang? Han er førstreklassing så mye nytt i livet hans. Han forøvrig veldig blid og glad. Jeg kjenner jeg blir så slutten og føler jeg bare går å kjeter "hele tiden." har to barn. Og må si det er hardt å være alenemor. Når jeg selv har mye tanker, er det ekstra slitsomt å ha det sånn. Jeg er ekstremt kort lunte fortiden.... 

Kjenner noen se igjen? 

Kvinne31

Anonymkode: 8ca57...913

[AnonymBruker]

Det har skjedd mye i livet hans nå, ikke så rart. Hvis du og pappan forandrer dere vil du se at han forandrer seg.

Anonymkode: 853df...390

[AnonymBruker]

Om ikke dette er helt normale reaksjoner så lurer jeg på om du har hørt om 6-årstrassen? For ja, det er faktisk noe som heter det også og den kom som julekvelden på kjerringa med min første 😅

Anonymkode: 641d0...654

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det har skjedd mye i livet hans nå, ikke så rart. Hvis du og pappan forandrer dere vil du se at han forandrer seg.

Anonymkode: 853df...390

Ja det er det jeg tenker kan være årsaken. Han er sånn hos faren også. Meg og pappen har et veldig godt forhold. Er det noe annet jeg kan gjøre? Jeg prater rolig til sønnen min, men hjelper fint lite. Han gjør noe ramp så og si hver dag, kun for å markere seg. Har jeg lov å si at jeg er sliten og lei? Har så lite toleranse til høye lyder.  

Anonymkode: 8ca57...913

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Om ikke dette er helt normale reaksjoner så lurer jeg på om du har hørt om 6-årstrassen? For ja, det er faktisk noe som heter det også og den kom som julekvelden på kjerringa med min første 😅

Anonymkode: 641d0...654

Jeg håper det🙊😜

Anonymkode: 8ca57...913

[AnonymBruker]

Han gjør det ikke for og markere seg. Han gjør det for og dekke et behov dere ikke dekker. Det er alltid en grund for «dårlig oppførsel»

Anonymkode: 853df...390

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han gjør det ikke for og markere seg. Han gjør det for og dekke et behov dere ikke dekker. Det er alltid en grund for «dårlig oppførsel»

Anonymkode: 853df...390

Da har de fleste barn et behov foreldre ikke klarer å dekke. Det er helt normalt å ikke ha det helt "perfekt". Ts

Anonymkode: 8ca57...913

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Om ikke dette er helt normale reaksjoner så lurer jeg på om du har hørt om 6-årstrassen? For ja, det er faktisk noe som heter det også og den kom som julekvelden på kjerringa med min første 😅

Anonymkode: 641d0...654

Han er itilleg født helt sent på året. Mye testing. 

Anonymkode: 8ca57...913

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han er itilleg født helt sent på året. Mye testing. 

Anonymkode: 8ca57...913

Jo.....men han har nettopp opplevd at foreldrene flyttet fra hverandre.

Ekstra stressbelastning ved å bo to ulike steder, og sorg/savn over situasjonen. Vanskelig for å uttrykke følelser, sikkert særlig ovenfor foreldre man vil skåne. 

Så er det skolestart som er grunn nok i seg selv, og når man er født sent på året og i tillegg er gutt ligger man ofte helt bakerst faglig og sosialt på snittet.

Så: han har mye å takle, bearbeide og strebe etter. 

Si ifra at du får vondt i øret, bruk hørselvern. Gi ham anerkjennelse, ros og positiv oppmerksomhet der du kan. Og aksepter at han nok er den som kjenner på mest på alle fronter akkurat nå. Og han er ikke moden nok emosjonelt og intellektuelt til å håndtere dette på noen annen måte. Energien må ut 🤷‍♀️

Prøv å være endel ute, aktivisere litt sosialt sammen. 

Den alderen er man tydelig mer «barnslig» enn de født tidlig på året, merket det veldig godt på andre kjente barn. Men det går seg til etterhvert. 

[AnonymBruker]

Fløff skrev (51 minutter siden):

Jo.....men han har nettopp opplevd at foreldrene flyttet fra hverandre.

Ekstra stressbelastning ved å bo to ulike steder, og sorg/savn over situasjonen. Vanskelig for å uttrykke følelser, sikkert særlig ovenfor foreldre man vil skåne. 

Så er det skolestart som er grunn nok i seg selv, og når man er født sent på året og i tillegg er gutt ligger man ofte helt bakerst faglig og sosialt på snittet.

Så: han har mye å takle, bearbeide og strebe etter. 

Si ifra at du får vondt i øret, bruk hørselvern. Gi ham anerkjennelse, ros og positiv oppmerksomhet der du kan. Og aksepter at han nok er den som kjenner på mest på alle fronter akkurat nå. Og han er ikke moden nok emosjonelt og intellektuelt til å håndtere dette på noen annen måte. Energien må ut 🤷‍♀️

Prøv å være endel ute, aktivisere litt sosialt sammen. 

Den alderen er man tydelig mer «barnslig» enn de født tidlig på året, merket det veldig godt på andre kjente barn. Men det går seg til etterhvert. 

Gode ord, takk. Ja jeg jeg glemmer av og til at hørselsvernene er på😅 Klart han er sårbar fortiden og tester alt mulig. Ikke gamle gutten❤

Anonymkode: 8ca57...913