4 år uten sex, 2 barn, gjeld og brudd på tillit, hvorfor er det så vrient å dra?

[Forretningskvinne]

Hei 

Jeg trenger råd fra noen som har erfart det samme.

Ble samboer med barndomsvenn i 2007.

Han fortalte om en gjeld på mange hundre tusen, som jeg betalte og vi skrev en nedbetalingsplan hvor han skulle betale 5-6000 i mnd og vi hadde 2 vitner.

Han klarer ikke å betale som avtalt

2010 begynner han å studere og sier gan ikke kan bidra like mye på utgiftsfronten, siden han får nav-tilskudd.

2011 og 2014 får vi barn.

Jeg er i perioder uten jobb/dagpenger, men betaler allikevel største delen av alle utgifter og eneste som betaler egenkapitalen på husene.

Han består dessverre ikke bachelorstudiet, men starter opp som selvstendig næringsdrivende med en venn.

2018 finner jeg ut at firmaet ikke har gått så bra og at han står med en enda høyere forbruksgjeld som gjør at han ikke kan bidra 50% på våre utgifter(som vanlig, føles det som). Løsningen blir at jeg ordner det inn i huslånet, blir deleier(noe jeg absolutt ikke vil), så renten blur lavere.

Men nå har jeg fått Nok! 

Tillitten er brutt og jeg har ikke sett på han på snart 4 år. Ingen fysisk kontakt, ingen felles aktiviteter. Når jeg sier jeg vil ut, bruker han barna som middel- at jeg er egoist og vil ødelegge familien. Vi bor fortsatt sammen, jeg har gang på gang sagt det er slutt, men det stopper opp der.

Jeg har foreslått at han kan kjøpe meg ut, vi selger eller jeg kjøper han ut. Han nekter.

Noen som kjenner seg igjen og kan gi noen tips?

Jeg er supersliten, sint konstant og kjenner meg ikke igjen.

 

Endret 13. november 2021 av Forretningskvinne

[AnonymBruker]

Bare å søke om oppløsning av sameiet.

Anonymkode: 00187...480

[AnonymBruker]

Gå til en advokat. Kjør hardt. Gjennomfør. Ikke la han snakke deg rundt, bare gi beskjed om at hvis han ikke forholder seg til dine forslag og sier hvilken løsning han ønsker, vil du selge hus, få oppløst firma og dra.

Anonymkode: 50830...cba

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har vært i delvis lignende situasjon. Veldig lik på mange områder, samtidig ikke helt likt. 

Jeg er i dag skilt og er overlykkelig over beslutningen som ble tatt. Jeg ser i min situasjon at selv om jeg har det vanskeligere økonomisk ved å være alene så har barna vunnet mest på dette. Det er faktisk å sette barna først om du ikke har det bra i forholdet. Jeg trodde ikke på dette selv før jeg faktisk ble alene. 

Nå har jeg det mye bedre enn noen gang og barna blir veldig påvirket av mitt humør. De har blomstret opp veldig og er mye tryggere i hverdagen. 

Hvis du er i ekteskapet kun for "barna sin skyld" tror jeg ikke det gagner barna dine noe i det hele tatt.

Det er en tung beslutning å ta, men for min del var det så alt for verdt det ❤️

Anonymkode: 73746...03e

[AnonymBruker]

Ville tatt meg en prat med en god psykolog, som kan gi noen verktøy for å gå.

Du fortjener å blomstre igjen

Anonymkode: c3493...671

[Gjest ABM]

Forretningskvinne skrev (17 minutter siden):

Hei 

Jeg trenger råd fra noen som har erfart det samme.

Ble samboer med barndomsvenn i 2007.

Han fortalte om en gjeld på mange hundre tusen, som jeg betalte og vi skrev en nedbetalingsplan hvor han skulle betale 5-6000 i mnd og vi hadde 2 vitner.

Han klarer ikke å betale som avtalt

2010 begynner han å studere og sier gan ikke kan bidra like mye på utgiftsfronten, siden han får nav-tilskudd.

2011 og 2014 får vi barn.

Jeg er i perioder uten jobb/dagpenger, men betaler allikevel største delen av alle utgifter og eneste som betaler egenkapitalen på husene.

Han består dessverre ikke bachelorstudiet, men starter opp som selvstendig næringsdrivende med en venn.

2018 finner jeg ut at firmaet ikke har gått så bra og at han står med en enda høyere forbruksgjeld som gjør at han ikke kan bidra 50% på våre utgifter(som vanlig, føles det som). Løsningen blir at jeg ordner det inn i huslånet, blir deleier(noe jeg absolutt ikke vil), så renten blur lavere.

Men nå har jeg fått Nok! 

Tillitten er brutt og jeg har ikke sett på han på snart 4 år. Ingen fysisk kontakt, ingen felles aktiviteter. Når jeg sier jeg vil ut, bruker han barna som middel- at jeg er egoist og vil ødelegge familien. Vi bor fortsatt sammen, jeg har gang på gang sagt det er slutt, men det stopper opp der.

Jeg har foreslått at han kan kjøpe meg ut, vi selger eller jeg kjøper han ut. Han nekter.

Noen som kjenner seg igjen og kan gi noen tips?

Jeg er supersliten, sint konstant og kjenner meg ikke igjen.

 

Skaff deg en god advokat og få sameiet oppløst...Så lærer du av feilene dine.....så  blir det en neste gang med barn og felleseie velger du ikke en ny idiot!🌹

 

[NiceOrNothing]

Forretningskvinne skrev (18 minutter siden):

Hei 

Jeg trenger råd fra noen som har erfart det samme.

Ble samboer med barndomsvenn i 2007.

Han fortalte om en gjeld på mange hundre tusen, som jeg betalte og vi skrev en nedbetalingsplan hvor han skulle betale 5-6000 i mnd og vi hadde 2 vitner.

Han klarer ikke å betale som avtalt

2010 begynner han å studere og sier gan ikke kan bidra like mye på utgiftsfronten, siden han får nav-tilskudd.

2011 og 2014 får vi barn.

Jeg er i perioder uten jobb/dagpenger, men betaler allikevel største delen av alle utgifter og eneste som betaler egenkapitalen på husene.

Han består dessverre ikke bachelorstudiet, men starter opp som selvstendig næringsdrivende med en venn.

2018 finner jeg ut at firmaet ikke har gått så bra og at han står med en enda høyere forbruksgjeld som gjør at han ikke kan bidra 50% på våre utgifter(som vanlig, føles det som). Løsningen blir at jeg ordner det inn i huslånet, blir deleier(noe jeg absolutt ikke vil), så renten blur lavere.

Men nå har jeg fått Nok! 

Tillitten er brutt og jeg har ikke sett på han på snart 4 år. Ingen fysisk kontakt, ingen felles aktiviteter. Når jeg sier jeg vil ut, bruker han barna som middel- at jeg er egoist og vil ødelegge familien. Vi bor fortsatt sammen, jeg har gang på gang sagt det er slutt, men det stopper opp der.

Jeg har foreslått at han kan kjøpe meg ut, vi selger eller jeg kjøper han ut. Han nekter.

Noen som kjenner seg igjen og kan gi noen tips?

Jeg er supersliten, sint konstant og kjenner meg ikke igjen.

 

Kjenner meg veldig igjen . Story of my life. Men jeg dro fra han . Brukte advokat og kom noenlunde gjeldfri ut av d. Det e bare å bestemme seg for en dato å gå. Han kan ikke nekte deg noe som helst . Flytt ut en stund mens hus etc selges , evnt han tar over lånet . Til lengre du venter , til mer kaster du bort livet ditt . Lykke til 

[Forretningskvinne]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Gå til en advokat. Kjør hardt. Gjennomfør. Ikke la han snakke deg rundt, bare gi beskjed om at hvis han ikke forholder seg til dine forslag og sier hvilken løsning han ønsker, vil du selge hus, få oppløst firma og dra.

Anonymkode: 50830...cba

Jeg var hos advokat i mars 2020 for å se om jeg kunne kjøpe han ut men alt blir så vanskelig når det er barn involvert.

[Forretningskvinne]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hei.

Jeg har vært i delvis lignende situasjon. Veldig lik på mange områder, samtidig ikke helt likt. 

Jeg er i dag skilt og er overlykkelig over beslutningen som ble tatt. Jeg ser i min situasjon at selv om jeg har det vanskeligere økonomisk ved å være alene så har barna vunnet mest på dette. Det er faktisk å sette barna først om du ikke har det bra i forholdet. Jeg trodde ikke på dette selv før jeg faktisk ble alene. 

Nå har jeg det mye bedre enn noen gang og barna blir veldig påvirket av mitt humør. De har blomstret opp veldig og er mye tryggere i hverdagen. 

Hvis du er i ekteskapet kun for "barna sin skyld" tror jeg ikke det gagner barna dine noe i det hele tatt.

Det er en tung beslutning å ta, men for min del var det så alt for verdt det ❤️

Anonymkode: 73746...03e

Takk.

For meg er det helt over og utenkelig å skulle prøve pånytt. Barna har nok aldri sett oss kysse eller holde hender og lurer på om vi er kjærester.

Han er flink med barna på mange måter og ordner det meste, men skjønner ikke hvor dypt han sårer meg ved å ikke gjøre opp gjelden...

Når du bestemte deg, hvordan fikk du ballen til å rulle...

Jeg ønsker en så ryddig prosess som mulig, men han nekter og da blir jeg liksom satt ut i passiv modus igjen og igjen og igjen

[Forretningskvinne]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ville tatt meg en prat med en god psykolog, som kan gi noen verktøy for å gå.

Du fortjener å blomstre igjen

Anonymkode: c3493...671

Å herremin for noen fine ord ❤

Jeg blomstret virkelig før og nå er det bare kjipt

[Forretningskvinne]

NiceOrNothing skrev (12 minutter siden):

Kjenner meg veldig igjen . Story of my life. Men jeg dro fra han . Brukte advokat og kom noenlunde gjeldfri ut av d. Det e bare å bestemme seg for en dato å gå. Han kan ikke nekte deg noe som helst . Flytt ut en stund mens hus etc selges , evnt han tar over lånet . Til lengre du venter , til mer kaster du bort livet ditt . Lykke til 

Takk for dine ord.

Jeg tror nesten med sikkerhet at han ikke kan kjøpe meg ut, men at jeg kan kjøpe han ut. For å være fair, så har jeg sagt han kan velge alternativ og da sa han bare at det ikke ble aktuelt med noe brudd. 

Jeg har møte med Familievernkontor neste uke.

[NiceOrNothing]

Forretningskvinne skrev (1 minutt siden):

Takk for dine ord.

Jeg tror nesten med sikkerhet at han ikke kan kjøpe meg ut, men at jeg kan kjøpe han ut. For å være fair, så har jeg sagt han kan velge alternativ og da sa han bare at det ikke ble aktuelt med noe brudd. 

Jeg har møte med Familievernkontor neste uke.

Ja, de vil ikke la sin «forsørger « gå uten kamp . Komfortabelt for han at du har reddet økonomien hans mer enn en gang .  Han er en parasitt som bare utnytter deg . Ta tak å få han ut din økonomiske sfære.  Du kunne blitt millionær om du ikke drev å «hjalp « han hele tiden . Husk d. 

[Forretningskvinne]

NiceOrNothing skrev (7 minutter siden):

Ja, de vil ikke la sin «forsørger « gå uten kamp . Komfortabelt for han at du har reddet økonomien hans mer enn en gang .  Han er en parasitt som bare utnytter deg . Ta tak å få han ut din økonomiske sfære.  Du kunne blitt millionær om du ikke drev å «hjalp « han hele tiden . Husk d. 

Jo  den tanken har slått meg flere ganger både at jeg redder han gang på gang, men også at jeg kunne hatt bedre økonomi. Jeg er inne i et mønster som gjentar seg og jeg vil bryte ut.

Takk

[NiceOrNothing]

Forretningskvinne skrev (1 minutt siden):

Jo  den tanken har slått meg flere ganger både at jeg redder han gang på gang, men også at jeg kunne hatt bedre økonomi. Jeg er inne i et mønster som gjentar seg og jeg vil bryte ut.

Takk

Det gjør du lurt i. De pengene du «hjelper han « med , burde du heller spart til ungene dine / deg selv . Min eks var prikk lik . Tredje gangen han ville refinansiere huslånet for å stappe inn overforbruk / kreditter fikk jeg NOK . I ettertid angrer jeg på at jeg lot d gå så langt . For de pengene jeg «hjalp han « med fikk jeg aldri igjen . Men til lenger du sitter i en sånn situasjon , til verre blir d. Du kommer deg til å føle deg lettet når d hele er over ❤️ 

[Forretningskvinne]

NiceOrNothing skrev (1 minutt siden):

Det gjør du lurt i. De pengene du «hjelper han « med , burde du heller spart til ungene dine / deg selv . Min eks var prikk lik . Tredje gangen han ville refinansiere huslånet for å stappe inn overforbruk / kreditter fikk jeg NOK . I ettertid angrer jeg på at jeg lot d gå så langt . For de pengene jeg «hjalp han « med fikk jeg aldri igjen . Men til lenger du sitter i en sånn situasjon , til verre blir d. Du kommer deg til å føle deg lettet når d hele er over ❤️ 

Æsj, så kjipt. Når valget ditt var tatt, hva gjorde du først? Hvor startet du? Kjøpte du han ut? Det er her jeg blir sittende handlingslammet.

Tvangssalg er ingen god utvei. 

[NiceOrNothing]

Forretningskvinne skrev (1 minutt siden):

Æsj, så kjipt. Når valget ditt var tatt, hva gjorde du først? Hvor startet du? Kjøpte du han ut? Det er her jeg blir sittende handlingslammet.

Tvangssalg er ingen god utvei. 

Kontaktet advokat og flyttet til en leid leilighet i påvente å se hva som skjedde m huset . Som sto på oss begge . Han ble først spinnvill . Mn plutselig tok han kontakt m megler , tok takst å fikk kjøper på huset veldig fort . Salget gikk via advokat ( min )  å dekte såvidt gjelden . Hadde ikke han vært så sløsete / ustabil , hadde vi tjent en halv mill på salget . Mn siden jeg ( som du , hadde vært dumsnill å tatt hans privat -gjeld inn i huslånet ) ble d sånn .  D gikk i null, men om d hadde gått i minus , hadde jeg gjort d uansett . For å bli kvitt man -babyen 😝 Aller først snakket jeg med banksjef i bank vi hadde huslån . Det var han som anbefalte advokaten . Hopp i det 🙌

[AnonymBruker]

For barnas skyld må dere samarbeide resten av livet. Hvordan kan du løse dette på en måte som kan bevare det som måtte være av vennskap eller respekt mellom dere? 

Om fem år skal dere samarbeide om en konfirmasjon? Hvordan kommer den til å bli? Kommer du til å ha økonomi til å stelle i stand en fin feiring? Kommer familieforholdene til å være sånn at det blir en fin feiring?

Parterapi føles kanskje litt feil hvis du allerede har bestemt deg. Men jeg håper at du og dere kan få hjelp til å få et bedre forhold, slik at dere kan samarbeide til det beste for barna.

Anonymkode: ae01b...508

[Forretningskvinne]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

For barnas skyld må dere samarbeide resten av livet. Hvordan kan du løse dette på en måte som kan bevare det som måtte være av vennskap eller respekt mellom dere? 

Om fem år skal dere samarbeide om en konfirmasjon? Hvordan kommer den til å bli? Kommer du til å ha økonomi til å stelle i stand en fin feiring? Kommer familieforholdene til å være sånn at det blir en fin feiring?

Parterapi føles kanskje litt feil hvis du allerede har bestemt deg. Men jeg håper at du og dere kan få hjelp til å få et bedre forhold, slik at dere kan samarbeide til det beste for barna.

Anonymkode: ae01b...508

Hei og takk for gode ord.

Jeg har skrevet brev til han med hvordan jeg har det. Jeg har tatg det opp face to face, hvor han lar meg snakke ut. Jeg har tatt oss med til familievernkontoret, hvor han ble med en gang og jeg fortsatte alene og jeg har spurt han om hvordan han synes vi har det.

Jeg har prøvd ganske mye men han sitter stille og lar meg "rase ut" og så oppfører han seg om ingenting jar skjedd dage etter.

Jeg vil ikke lage bråk og gir han mulighet  til å delta i samtale.

Jeg er ikke ute etter å gå på en krigssti, men dele alt 50/50. Jeg kan bare ikke fortsette under samme tak/gjeld.