Du som har vært diagnostisert med alvorlig depresjon

[AnonymBruker]

Altså stilt profesjonelt. Hvordan så hverdagen din ut? 

Anonymkode: 8d289...2d6

[Cata]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Altså stilt profesjonelt. Hvordan så hverdagen din ut? 

Anonymkode: 8d289...2d6

Om den var alvorlig er jeg usikker på, men det ble iallfall diagnose fra lege.

Hverdagen var heller svart. Hver fredag etter lunchtid fikk jeg gråteanfall som ikke lot seg stoppe. Jeg hadde klart å spille normal resten av uka, men mot slutten av uka kollapset skuespillet. Jeg orket ikke gjøre noe som helst hjemme. Det eneste jeg klarte å gjøre var å holde et visst minimum av personlig hygiene (dusjet og vasket håret et par ganger i uka og pusset tenner hver dag). Husarbeid var bare å glemme.  En gang i blant kom tørrmoppen frem men det gikk uker mellom hver gang. For det meste lå jeg på sofaen eller jeg satt foran PC. Jeg sov nesten ikke, dvs jeg sov ca 3 timer hver natt. 

Jeg gikk ikke ut, selv om jeg gikk innom butikken på vei hjem fra jobb for å handle det mest nødvendige. 

Etter 5 måneder med dette (sånn ca. ) så ble diagnosen stilt og lege satte meg på antidepressiva. 

Det stoppet gråtingen og jeg fikk krefter til å i det minste dusje og vaske håret litt oftere og husarbeid/rengjøring ble gjort litt oftere. Jeg klarte også å gå ut litt, men da måtte det være mørkt ute så ingen "så" meg. Det hadde ikke noe med angst å gjøre som sådan, men jeg orket bare ikke forholde meg til mennesker på noe som helst vis. Søvnen kom heldigvis tilbake så jeg kunne sove mine normale 6-7 timer igjen. Det hjalp en god del. 

[Fru2020]

Jeg sov bare noen timer hver natt. Lå i sengen resten av tiden. Spiste lite. Dusjet sjelden. Når jeg dusjet orket jeg ikke stå i dusjen så jeg ble sittende til vannet ble kaldt. Klarte aldri huske om håret var vasket. Måtte tilslutt klippe håret kort fordi jeg glemte å gre det. Ingen mimikk. Helt flat i følelseslivet. Klarte ikke fokusere på noen utenom meg selv og tankene mine. Klarte ikke ta meg av sønnen min. Slet med å følge med i en samtale. Klarte ikke holde kontroll på avtaler, hvis det allerede var en avtale i kalenderen klarte jeg ikke tenke at jeg ikke kunne planlegge en annen sak det ble en utfordring, selv om jeg hadde få avtaler. Slet med å snakke med normal styrke på stemmen, hvisket stort sett i noen måneder. Orket ikke se på film/serier. Hadde elendig konsentrasjon.

Etterhvert vokste det frem heftige selvmordstanker som sammen med depresjonen gjorde at jeg ble innlagt. Var innlagt i fem måneder hvor fokuset var å få meg til å sove, spise og ta vare på personlig hygiene.

Endret 13. november 2021 av Fru2020

[Humle Brumle]

Innlagt, dusjet ikke på to uker, gjør ingenting bare ligger på senga, selvmordstanker og planer, depersonalisering. Hadde også et selvmordsforsøk kort tid etter utskrivelse. Hadde i forkant av forsøket et verdensbilde der noe galt hadde skjedd da jeg ble født og at universet på en måte hadde en glitch og lagde meg. Jeg tenkte at jeg ikke var deprimert men at det var måten universet på en måte renset seg selv på ved å gi meg selvmordsplaner. Så jeg tenkte at selvmord var liksom en del av universets plan da. Herregud så tullete tenker jeg nå selv om jeg noen ganger bare gjemme meg under dyna igjen.

[AnonymBruker]

Hadde store problemer med innsovning og søvnkvaliteten var helt rævva. Dette bidro bare mer til depresjonen. Når jeg først sovnet kunne jeg sove i 15 timer. Det er vanskelig å forklare men det er et så tungsinn som er helt forferdelig, kunne sitte å glo i veggen og bare være helt mørk inni meg. Apatisk og full av angst. Var ekstremt sensitiv, kunne bli lynforbanna og klikke for den minste ting, blir flau når jeg tenker over det. Hadde en episode på jobb og en på skolen i starten av depresjonen der jeg totalt overreagerte og jeg skammer meg. Personlig hygiene var en utfordring, det var en seier om jeg klarte å dusje. 

Jeg hadde heldigvis zoom skole og så juleferie på dette tidspunktet, så jeg lå for det meste i sengen. Sinnsyke humørsvingninger og MYE gråt. Lite mimikk i ansikt og følte meg for det meste flat. Ekstreme konsentrasjonsvansker. Absolutt alt håp for fremtiden forduftet, klarte ikke se for meg livet videre. Isolerte meg totalt, å feire julaften med svigerfamilien var helt grusomt. Var så sliten at jeg gråt på toalettet før middagen, jeg ville bare hjem. 

Følte at jeg var forduftet, jeg var ikke meg selv. Jeg bare eksisterte og håpløsheten var grusom å kjenne på. Jeg husker situasjonen jeg var i veldig godt, men dagene husker jeg lite av. 

Jeg var heldigvis i et behandlingsløp på DPS når depresjonen slo ut i full blomst, så jeg fikk raskt hjelp og medisinbytte. Men det var lite hjelp å få i jula, så å holde ut til over nyttår var et rent helvete. Jeg er fortsatt litt bitter på den legen som bestemte at jeg skulle bytte medisiner og seponerte antidepressiva. Derfra gikk det rett til helvete. Når jeg startet opp på antidepressiva igjen så ble jeg litt etter litt bedre. Det har tatt meg nesten et år å komme meg ovenpå igjen. Nå er jeg utrolig nok friskere enn noen gang, takket være rett medisin og MYE terapi med en fantastisk psykolog. Jeg vil ALDRI tilbake dit jeg var for et år siden. 

Anonymkode: e469a...85f

[AnonymBruker]

Lå i senga, sov og så i taket og veggen. 

Anonymkode: 4e626...7bd

[AnonymBruker]

Alvorlig langvarig depresjon er min diagnose, som følge av en traume for få år siden. Jeg får hjelp av Dps. Hverdagen min er slik at jeg har barn som skal følges opp så min hverdag startet 07.00 og når barna er på skolen så starter "min dag". Jeg sover, jeg hviler, jeg gjør praktiske ting og jeg treffer andre. Så når barna kommer hjem så fortsetter alt som vanlig frem til de legger seg. Jeg gjør alt hver dag. Jeg sliter med en del indre uro, angst/og anfall og søvnproblemer. En alvorlig depresjon vises ikke alltid på utsiden, men er for de som har det, helt forferdelig på innsiden. Til tider apatisk, dårlig hukommelse, totalt utmattet, tanker om livet, men ikke selvmord. Og til tider så unngår jeg venner fordi jeg har ikke kapasitet og jeg blir så overveldende sliten og drenert av sosiale sammenhenger. 

Anonymkode: 63ab6...182