Mamma var alltid rusa, vokste opp i fosterhjem, hun døde og får vite om pappa

[AnonymBruker]

Moren min er rusmisbruker, det har hun vært så lenge jeg kan huske. Hun sa at hun ikke visste hvem faren min var, så det vet jeg ennå ikke. Jeg har bodd i to forskjellige fosterhjem fra jeg var 3 år til nesten 16. Jeg fikk kurs av barnevernet for å bli selvstendig slik at jeg lettere kunne ha bortebo stipend under vgs. Ja, man kan flytte slik uten, men det ble en trygghet for dem og meg. 

Siste plassen jeg bodde i fosterhjem var fra jeg var 10 år. Damen var enslig og hadde hatt mange fosterbarn opp igjennom. Hun var også et hjem for akuttplasseringer så der var vi alltid flere tenåringer på likt. Dette var en av grunnene til at jeg ønsket å bo alene på vgs. Jeg gjorde det bra på vgs, fikk fin læreplass i området der jeg bodde og har gjort det bra senere i livet. 

Samvær med moren min har vært veldig ustabilt. Fra jeg var 3 til 6 år var det ingenting pga livet hun levde. Så var det en helg i mnd med en fra barnevernet. Så var det oftere en periode og stille andre perioder. Jeg har aldri møtt besteforeldrene mine og fikk vite at mamma ikke hadde søsken. 

Mamma døde av kreft, men hun kunne overlevd denne kreften om ikke kroppen hennes allerede var ødelagt av rus. Dette er 2 mnd siden nå og jeg har vel vært litt nummen, selv om dette er ei jeg egentlig aldri kjente. Jeg har ingen gode barndomsminner med henne. Det hendte at hun sa at vi skulle kose oss med julebrus (av glass) slik som hun gjorde med sin far. Eller at hun tok meg med på kafé, det var noe hun pleide å gjøre med sin far også. Så noe prøvde hun jo..

Etter mamma døde tok ei barndomsvenninne av henne kontakt med meg for å fortelle hvem hun trodde var min far. Venninnen var den som hadde vært der for mamma da hun ble gravid med meg, så hun visste mye. Hvorfor har hun ikke nevnt dette før? Hva med alle de årene i fosterhjem? Hun mener at hun var redd for hva mamma kunne gjøre mot henne, for meg er det nesten ikke godt nok.

Så jeg har fått et navn og søkt opp litt diverse. Jeg vet hvor han bor nå, jeg vet at han har en bror med barn og to foreldre som ennå lever. Ikke nok med det, men venninnen til mamma forteller om besteforeldrene mine på mamma sin side. Hun sa "ja, moren til moren din var en gal dame, men heldigvis døde hun for noen år siden nå. Faren til moren din har det mye bedre og lettere nå som hun er borte. Han har til og med sluttet å drikke!" Altså, jeg trodde ikke det fantes noen i vår slekt? Hvorfor har jeg ikke fått vite dette heller? 

Spørsmålet mitt er om jeg skal oppsøke familien min? Både morfar og tydeligvis en pappa som jeg ikke visste om.. 

Anonymkode: 253a4...c92

[AnonymBruker]

I følge Facebook så er "pappa" en mann født i 1976, har ingen bilder eller viser ingenting mer. Sånn veldig anonym og kort profil. Ser adressen og nummeret på googlesøk

Jeg vet navnet på broren hans og der finner jeg kun bilder av to små barn. 

Jeg vet navnet på mine mulige besteforeldre og finner kun adressen og nummer på de. 

Jeg kan jo ikke bare dukke opp og si at jeg tror jeg har samme dna som de heller? 

Anonymkode: 253a4...c92

[visp]

Du har hatt en kjempetøff tilværelse til nå. Kjenner jeg får veldig vondt av deg. Du høres utrolig oppegående og fin ut!

Jeg tenker at verden skylder deg alt og selvfølgelig har du full rett til å ta kontakt med alle som kan være i slekt. Men.... ikke har forhåpninger (i det hele tatt). Det kan bli veldig vondt for deg om du føler deg avvist av disse menneskene. Så får det heller være en overraskelse om det blir en positiv opplevelse.

[AnonymBruker]

Flott å høre at du har klart deg så bra, all ære til deg.

Det verste du kan få er et nei og avvisning. Tror du at du kan takle det, så er det vel bare å prøve.

Verre å angre senere?

Anonymkode: 0d073...c45

[AnonymBruker]

Jeg har litt lignende historie som deg. Vært barnevernsbarn. Møtte moren min første gang da jeg var 16 år. Det var en gedigen skuffelse og utløste psykisk sykdom for en stund. Du er sikkert eldre enn meg, så jeg sier bare vær forsiktig. Folk er rare. Ikke sikkert de har bearbeidet at de har sviktet deg, eller at de ikke har stilt opp. Kanskje er de kjipte mennesker. Man vet aldri! Ikke ha store forhåpninger. Du har uansett gjort masse ut av det dårlige oddsene du fikk...

Anonymkode: 5c030...e0a

[AnonymBruker]

Jeg er skuffet over moren min som ikke sa noe, men også venninnen hennes som holdt på dette så lenge. Nå vet jeg at jeg har en morfar, tidligere alkoholiker, men jeg vet hvor jeg kan finne han. Kanskje jeg skal begynne der og få litt svar? 

Morfar bor i samme by som min mulige far og familien så han må jo vite mer. 

Anonymkode: 253a4...c92

[AnonymBruker]

Det virket også som at min morfar ikke visste om meg heller, ut fra prat med mammas venninne. Det må jo bli en reaksjon fra hans side også. Jeg tror jeg skal sove på dette litt til før jeg tar en avgjørelse. 

Anonymkode: 253a4...c92

[AnonymBruker]

Tenker at dette er Pandoras eske og når den først er åpnet så for du ikke lukket den igjen. Det eneste du vet om disse menneskene er at de har vært på samme nivå som din mor. Tenker og at din mor var som hun var av en grunn og at det kanskje var med god grunn av hun valgte å holde en del skjult for deg.

Anonymkode: c249a...761

[Sensi]

Hei

Først, god klem til deg. Syns ikke du skal dømme venninnen til moren din. Det var ikke hennes nyhet å fortelle. Og det kan hende din mor hadde gode grunner for å la være og fortelle. Ref at din mormor blir omtalt som gal, og din morfar som alkoholiker. Det høres ikke ut som din mor har hatt en god oppvekst. Og kanskje hun tenkte at det beste for deg er å være i fosterhjem og ikke vite. 
 

Kan hende barnevernet også visste og støttet henne på hennes avgjørelse? Eller kanskje var det de som rådet henne til dette? 
 

Uansett er gjort, gjort. Og som du sier, så klarer du deg fint nå. Men tenk hvis du hadde blitt plassert hos dine besteforeldre? 
 

Når det gjelder din potensielle far og kanskje hans foreldre og annen slekt. Så tenker jeg at hvis du velger å ta kontakt med dem, så ha et veldig åpent sinn. For dette kan jo gå begge veier. Samtidig er du jo voksen og selvstendig og sånn sett trenger du ikke annet fra dem enn anerkjennelse og bli kjent. Hvis de er noenlunde oppegående, så håper jeg de er vennlige og imøtekommende. Så kan dere ta det litt derfra. 

[AnonymBruker]

Hvis alle på morssiden var gale så er det ikke rart moren din flyktet inn i rus og for å døyve traumer. Du har blitt beskyttet ved å holdes vekk fra disse 

At du har fått et navn på mulig far får du håndtere som du ønsker, du trenger ikke etablere kontakt og bånd med han om du føler han som en fremmed men du fikk nok navnet fordi hun som ga deg det syns det er synd at du ikke skulle ha noen foreldre igjen i livet. 

Anonymkode: 068b4...e70

[Fireflies]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det virket også som at min morfar ikke visste om meg heller, ut fra prat med mammas venninne. Det må jo bli en reaksjon fra hans side også. Jeg tror jeg skal sove på dette litt til før jeg tar en avgjørelse. 

Anonymkode: 253a4...c92

Dette er nok lurt, det er greit å la nyheten synke inn for deg før du tar en avgjørelse. Hvis du velger å ta kontakt med din biologiske familie så vet du ikke hvordan de kommer til å reagere, og det kan være lurt å være forberedt på forskjellige scenarioer.

Har du noen du noen venner du kan snakke med om dette? Det er greit å ha en man vet er på sin side.

Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en skikkelig klem nå! ❤️

[Silva Pluvialis]

Har du lest barnevernspapirene? Kanskje det står noe mer om dine biologiske familiemedlemmer der, og noe om din biologiske far og hvordan du kan kontakte han? Jeg vil uansett anbefale deg å lese papirene sammen med noen du stoler på, og ikke alene. Det kan være tøft å lese. Klem. ❤️

[Gjest Alterego666]

Gjenferdet skrev (5 minutter siden):

Har du lest barnevernspapirene? Kanskje det står noe mer om dine biologiske familiemedlemmer der, og noe om din biologiske far og hvordan du kan kontakte han? Jeg vil uansett anbefale deg å lese papirene sammen med noen du stoler på, og ikke alene. Det kan være tøft å lese. Klem. ❤️

Godt råd!

TS: 

Jeg har møtt noen løvetannbarn som deg, og jeg blir alltid så utrolig glad og imponert over hva dere faktisk klarer å skape for dere selv.

Jeg ønsker deg all lykke og fremgang!🌹

[AnonymBruker]

Dette er mye å ta inn på en gang. Det er helt ferskt. La det synke inn en stund og sov på det. Ikke ta noen plutselige beslutninger. Var din bestefar i begravelsen hennes? 
du aner ikke noe om din mors familie. De har visst om deg og aldri tatt kontakt.  Hadde vært litt forsiktig. Men hadde etterhvert tatt kontakt med pappan din. Mulig han ikke er din far også, at hun har vært med flere. Men dette er sikkert noe han vet noe om. Snakk med noen og ha folk rundt deg hvis du går til det steget, for du vet aldri hva du kan møte. 
uansett! Bra du har klart deg så bra, og at du har vært sterk. ❤️ 

Anonymkode: 01867...7ae

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (10 timer siden):

Har du lest barnevernspapirene? Kanskje det står noe mer om dine biologiske familiemedlemmer der, og noe om din biologiske far og hvordan du kan kontakte han? Jeg vil uansett anbefale deg å lese papirene sammen med noen du stoler på, og ikke alene. Det kan være tøft å lese. Klem. ❤️

Jeg har lest de, for noen år siden da jeg ble myndig og hentet de ut. Det var ikke mye bra der og utrolig at jeg ikke har fått større plager gjennom livet. 

Anonymkode: 253a4...c92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dette er mye å ta inn på en gang. Det er helt ferskt. La det synke inn en stund og sov på det. Ikke ta noen plutselige beslutninger. Var din bestefar i begravelsen hennes? 
du aner ikke noe om din mors familie. De har visst om deg og aldri tatt kontakt.  Hadde vært litt forsiktig. Men hadde etterhvert tatt kontakt med pappan din. Mulig han ikke er din far også, at hun har vært med flere. Men dette er sikkert noe han vet noe om. Snakk med noen og ha folk rundt deg hvis du går til det steget, for du vet aldri hva du kan møte. 
uansett! Bra du har klart deg så bra, og at du har vært sterk. ❤️ 

Anonymkode: 01867...7ae

Nei, traff ingen I min mors begravelse. Det var noen slitne folk på hennes alder, men det er alt. Mamma flyttet jo et stykke med meg så det er ikke sikkert at noen har fått vite at hun er død.

Gjenferdet skrev (10 timer siden):

Har du lest barnevernspapirene? Kanskje det står noe mer om dine biologiske familiemedlemmer der, og noe om din biologiske far og hvordan du kan kontakte han? Jeg vil uansett anbefale deg å lese papirene sammen med noen du stoler på, og ikke alene. Det kan være tøft å lese. Klem. ❤️

Jeg har lest de, for noen år siden da jeg ble myndig og hentet de ut. Det var ikke mye bra der og utrolig at jeg ikke har fått større plager gjennom livet. 

Anonymkode: 253a4...c92

[Mr&Ro]

Hvor gammel er du nå Ts?

[Blueblizz]

Jeg blir lei meg på dine vegne når jeg leser dette ❤️ 

Samtidig så tenker jeg iver hvor sterkt et menneskesinn kan være, og hvor utrolig langt du har kommet på tross av alt du har vært gjennom! 

Var jeg deg, så ville jeg gjort grundig forarbeid før jeg tok kontakt med både bestefar og potensiell biologisk far. Men jeg ville definitivt gjort det. Ikke for å la meg påvirke av deres holdninger / mange på varme eller noe som helst. Men det er en selvfølge at du som begynte med lite i livet har et dårligere utgangspunkt enn mange andre. Det betyr at du bør søke å hente ressurser der du kan. 

Du har en bestefar, kan han tilføre deg noe som helst positivt? Jeg ville undersøkt det. Du har muligens en pappa, en onkel, besteforeldre også på hans side. Er dette noe du kan dra nytte av, en familie, noen som muligens kan backe deg opp om du trenger det?

Om ikke annet - kanskje kan de bidra med opplysninger. Hjelpe deg å finne ut av om det er noen arvelige sykdommer i familien.

De kan kanskje hjelpe deg Økonomisk, ihvertfall via arv. 

Men over på noe annet: Å vokse opp uten noen som er den signifikante andre kan skape utfordringer også i voksen alder, men det er jo sorger som må tas når de eventuelt kommer kanskje. Eller så kan man kanskje tenke seg at det kan være lurt å tenke gjennom dette og lese seg opp/oppsøke noen å snakke forebyggende med. Du virker så sterk i deg selv, med noen evne til selvrefleksjon til å kunne dra god nytte av noen å snakke med - også i prosessen  med å finne ut av hvem som deler blods ånd med deg. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har lest de, for noen år siden da jeg ble myndig og hentet de ut. Det var ikke mye bra der og utrolig at jeg ikke har fått større plager gjennom livet. 

Anonymkode: 253a4...c92

Men du har bodd i 2 fosterhjem siden du var 3 år? Da er du av de heldige av de uheldige...hvis du hadde blitt boende med mor i lenger tid ville det gitt bedre kår for skjevutvikling. De som klarer seg dårlig er ofte tatt ut av hjemmet etter at de har nådd skolealder. Da har de for lengst utviklet dårlig tilknytningsmønster som igjen gjør det vanskelig å bo i fosterhjem også blir de kasteballer i systemet med utallige fosterhjem.

Anonymkode: 5c030...e0a

[AnonymBruker]

Det kan være moren din hadde god grunn til sine problemer, og hvorfor hun han unnlatt å fortelle deg om disse menneskene. Ha det i mente.

Anonymkode: df040...ff1