Er det stygt av meg å ønske meg ut av forhold når vi begge er syke?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har vært gift og samboer i mange år. Sånn ståa er så har jeg vært syk hele det voksne livet, men ikke helt funnet det ut før de sist år.. han ble syk ganske raskt etter forhold ble til. 

Tingen er.. vi har jo slitt med alt siden dag 2. Jeg klarer ikke lenger være den omsorgsfulle og rause konen jeg trenger være, da jeg har nok med meg selv. Mannen er litt hjelpeløs og gjør ikke så mye annet enn å jobbe normal full stilling. ( Vært sykmeldt i lang tid, nå tilbake) 

Jeg gjør alt hjemme fordi jeg tross alt er hjemme ( søkt uføretrygd) men jeg fikser ikke lenger mer psykisk. Jeg har alltid stilt opp og vært nærmest terapeut for min mann, gjort alt med særkullsbarn og mine egne samtidig osv. Jeg følte jo da at jeg hadde mer kapasitet enn ham. 

Nå er jo han litt "bortskjemt" om dere forstår, ved at jeg gjør alt og er hans eneste støtte ( ingen venner på ham) men nå som jeg ikke klarer mer... Hva vil skje med ham?! Jeg vil så absolutt ikke såre eller ødelegge noe men med min belastning iht helse så klarer jeg kun mitt eget. Mine barn har flyttet ut og er voksne og jeg vil bare være alene... Er det stygt av meg å ønske separasjon nå?? Han blir jo heller ikke frisk når som helst, om jeg skulle ha ventet på det.. og samtidig forgår jeg selv.. jeg er bare redd, for jeg klarer ikke en hjelpeløs person ekstra nå.. hva ville dere gjort??.

Ts

Anonymkode: 7b9d0...642

[AnonymBruker]

Det er ikke stygt å ønske separasjon og det er lov å gå. Han bruker deg og nå er du oppbrukt - gå før du faller sammen

Anonymkode: b487a...e29

[AnonymBruker]

Er du glad i han? Er han glad i deg? Snakk med hverandre, fortell han hva du kjenner på. Dersom det er vanskelig, søk hjelp hos en samlivsterapeut.

Anonymkode: c3b56...4a5

[AnonymBruker]

Tusen takk for omtanken. Jeg er virkelig veldig redd for å såre, jeg er faktisk også litt usikker på om han vil klare seg alene. Ikke at det kanskje er mitt ansvar da, men noe ansvar føler jeg jo.

Jeg er jo gift med han og man står jo ved sin kjæres side gjennom godt og vondt... Men så klarer jeg ikke mer..

Jeg har ikke hatt så mye støtte gjennom forholdet, sikkert mest fordi jeg ikke er en klagete person og vi derfor snakker mest om han og hans ting.

Han hjelper ikke til hjemme selv om han lover å skjerpe seg, ( vi gikk begge hjemme i noen år samtidig og han gjorde ikke mer da heller) så jeg har fått nok på en måte..

Men takk for at du sier sånn. Kanskje jeg ikke bør føle så mye på det da. 

Ts

Anonymkode: 7b9d0...642

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er du glad i han? Er han glad i deg? Snakk med hverandre, fortell han hva du kjenner på. Dersom det er vanskelig, søk hjelp hos en samlivsterapeut.

Anonymkode: c3b56...4a5

Jeg er glad i han, men mer og mer bare som en venn... Vet han elsker meg. 

Jeg har fortalt alt flere ganger, men virker som det bare huskes i noen dager, ikke det engang, så er det tilbake... 

Vi har vært til samtaler hos fvk, de kom ikke med så mye.. samlivsterapi har evig lange ventelister her og koster skjorta.. 

Anonymkode: 7b9d0...642

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er glad i han, men mer og mer bare som en venn... Vet han elsker meg. 

Jeg har fortalt alt flere ganger, men virker som det bare huskes i noen dager, ikke det engang, så er det tilbake... 

Vi har vært til samtaler hos fvk, de kom ikke med så mye.. samlivsterapi har evig lange ventelister her og koster skjorta.. 

Anonymkode: 7b9d0...642

Ta en siste prat med ham.

Nå vurderer du skilsmisse, har mistet følelser - du vet ikke om det bedrer seg om han bidrar mer. Men det blir garantert skilsmisse dersom ting fortsetter. 

Anonymkode: 79bd4...e35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Ta en siste prat med ham.

Nå vurderer du skilsmisse, har mistet følelser - du vet ikke om det bedrer seg om han bidrar mer. Men det blir garantert skilsmisse dersom ting fortsetter. 

Anonymkode: 79bd4...e35

Jeg skal gjøre det. 

 

Ts

Anonymkode: 7b9d0...642

[AnonymBruker]

Ut i fra det du skriver... Tar jeg feil om jeg tror at han ikke trenger hjelp fordi DU er hjelpen hans? Han har deg? Han tar ikke ansvar for egen helse, men lesser ansvaret over på deg?
Og du har til nå valgt å bære hans helseproblemer på dine skuldre sammen med dine egne helseproblemer? Har du tenkt på at det kan være en grunn til at du ikke fungerer i jobb?

Dere må uansett ta ansvar for hver deres helse. Du må ta av deg "ryggsekken" som ikke tilhører deg, og gi tilbake til han. Så får han velge hva han vil gjøre med sine helseproblemer. Dette er ikke noe du trenger å tenke ut for han. Han er en voksen mann, og det er ikke hjernen hans det er noe galt med. Og han kan gå til fastlegen og rådføre seg om nødvendig.

Du trenger ingens tillatelse til å skille deg med god samvittighet i 2021. Tenker at nå er du ikke lenger en kjæreste, men
en pleier og en hushjelp. Da synes jeg du har god grunn til å skille deg. Prioritere din egen lykke og helse. Hvem vet? Kanskje du finner livsgleden og får overskudd du ikke visste du hadde?

Anonymkode: b2bcd...479

[AnonymBruker]

Jeg er selv syk, mannen min er frisk.

Jeg tenker man skal aldri være i et forhold pga dårlig samvittighet. Uansett årsak. Ja, han vil nok slite, men da må ha ta tak og prate med noen. Du er faktisk ikke ansvarlig for hans lykke eller at han har det bra. Du er bare ansvarlig for din egen.

Kan parterapi være noe for dere? At du har vært hans samtalepartner i årevis er jo ikke bra, for nå er du utslitt. For 

Anonymkode: 5024e...f5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg og mannen har vært gift og samboer i mange år. Sånn ståa er så har jeg vært syk hele det voksne livet, men ikke helt funnet det ut før de sist år.. han ble syk ganske raskt etter forhold ble til. 

Tingen er.. vi har jo slitt med alt siden dag 2. Jeg klarer ikke lenger være den omsorgsfulle og rause konen jeg trenger være, da jeg har nok med meg selv. Mannen er litt hjelpeløs og gjør ikke så mye annet enn å jobbe normal full stilling. ( Vært sykmeldt i lang tid, nå tilbake) 

Jeg gjør alt hjemme fordi jeg tross alt er hjemme ( søkt uføretrygd) men jeg fikser ikke lenger mer psykisk. Jeg har alltid stilt opp og vært nærmest terapeut for min mann, gjort alt med særkullsbarn og mine egne samtidig osv. Jeg følte jo da at jeg hadde mer kapasitet enn ham. 

Nå er jo han litt "bortskjemt" om dere forstår, ved at jeg gjør alt og er hans eneste støtte ( ingen venner på ham) men nå som jeg ikke klarer mer... Hva vil skje med ham?! Jeg vil så absolutt ikke såre eller ødelegge noe men med min belastning iht helse så klarer jeg kun mitt eget. Mine barn har flyttet ut og er voksne og jeg vil bare være alene... Er det stygt av meg å ønske separasjon nå?? Han blir jo heller ikke frisk når som helst, om jeg skulle ha ventet på det.. og samtidig forgår jeg selv.. jeg er bare redd, for jeg klarer ikke en hjelpeløs person ekstra nå.. hva ville dere gjort??.

Ts

Anonymkode: 7b9d0...642

Kanskje det blir lettere for dere begge å bli alene? 

Anonymkode: 93465...613

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ut i fra det du skriver... Tar jeg feil om jeg tror at han ikke trenger hjelp fordi DU er hjelpen hans? Han har deg? Han tar ikke ansvar for egen helse, men lesser ansvaret over på deg?
Og du har til nå valgt å bære hans helseproblemer på dine skuldre sammen med dine egne helseproblemer? Har du tenkt på at det kan være en grunn til at du ikke fungerer i jobb?

Dere må uansett ta ansvar for hver deres helse. Du må ta av deg "ryggsekken" som ikke tilhører deg, og gi tilbake til han. Så får han velge hva han vil gjøre med sine helseproblemer. Dette er ikke noe du trenger å tenke ut for han. Han er en voksen mann, og det er ikke hjernen hans det er noe galt med. Og han kan gå til fastlegen og rådføre seg om nødvendig.

Du trenger ingens tillatelse til å skille deg med god samvittighet i 2021. Tenker at nå er du ikke lenger en kjæreste, men
en pleier og en hushjelp. Da synes jeg du har god grunn til å skille deg. Prioritere din egen lykke og helse. Hvem vet? Kanskje du finner livsgleden og får overskudd du ikke visste du hadde?

Anonymkode: b2bcd...479

Du tar ikke feil. Dessverre... 

Takk !

Anonymkode: 7b9d0...642

[AnonymBruker]

Skill deg uten dårlig samvittighet ❤ han har utnyttet deg og brukt deg opp! Og hva får du igjen for det? Dårligere livskvalitet.

Sett deg selv fremst nå! Deg fortjener du❤

Anonymkode: e4bcb...ed0

[AnonymBruker]

Høres ut som du bare vil ut. I dine øyne ee han lat og lite konstruktiv, kanskje han ser likt på deg. Innsett er det et uskyldig barn fanget i midten, barnet fortjener avklaring 

Anonymkode: 957c3...c50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Høres ut som du bare vil ut. I dine øyne ee han lat og lite konstruktiv, kanskje han ser likt på deg. Innsett er det et uskyldig barn fanget i midten, barnet fortjener avklaring 

Anonymkode: 957c3...c50

Hvilket barn? Tror kanskje du svarte på feil innlegg 😳

 

Ts

Anonymkode: 7b9d0...642