Hvordan svare foreldrene mine? Råd?

[AnonymBruker]

Jeg trenger litt råd! 

Av og til kommer min mor og far med små "bemerkninger" om hvordan jeg var i oppveksten. De kan spesielt kommentere om andre er tilstede. Og de vet nok gjerne ikke at slike bemerkninger stikker ekstra dypt hos meg. Og grunnen til det er at jeg ofte følte meg misforstått som barn. Jeg kunne nok til tider være noe vanskelig, men langt i fra det "vanskeligste" barnet i klassen. Av folk rundt meg ble jeg sett på som stille og rolig og gjerne litt sjenert. Da jeg var barn følte jeg meg ikke alltid sett. Det var mine foreldre som "plasserte" meg. Altså fortalte meg at "nå er du slik og slik" (sett f.eks inn "sint"). Men det var sjeldent dette stemte. Grunnen for at jeg kanskje kunne virke vanskelig var fordi jeg ikke fikk lov å uttrykke meg slik jeg ville, og da gikk det over i sinne og frustrasjon. Jeg ble aldri spurt "hvordan har du det" eller "hvorfor reagerer du slik du gjør". Så jeg gikk nok med følelser som jeg holdt inne lenge. Derfor er det ekstra sårt når de kommer med slike bemerkninger og jeg tenker tilbake på "det stakkars barnet som ikke ble forstått". Og forsåvidt føler jeg meg jo ikke helt forstått enda. Jeg vil ikke settes i en bås og bli omtalt på den måten som om det bare var slik jeg var som barn. 

Det må sies at de ikke kommer med slike bemerkninger hele tiden. Men nå og da. Jeg har klart å komme meg over at jeg ble misforstått som barn, men jeg klarer ikke å komme over at slike bemerkninger absolutt må tas opp når det er flere tilstede. Jeg synes det er unødvendig. Så jeg har tenkt litt på om det er noe jeg kan kommentere for å "sette de på plass" hvis de nevner noe. Er ikke ute etter en krangel, og ønsker egentlig ikke gjøre så stort nummer ut av det, men nok til at de kanskje tenker seg om to ganger neste gang de vurderer å si noe. 

 

Anonymkode: 666de...cc7

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt « ja, det var det dere trodde»

også gitt meg der. Så kan den bare henge i rommet som en måte å sette de litt på plass.

Eventuelt kan du legge til, «jeg synes alltid det var så vanskelig  å vite hvordan jeg skulle være» Det husker jeg at jeg tenkte mye på.. 

Eller, «men nå vet vi at sinte barn ikke bare er sinte, men er det for en grunn»

Eller, «det var mange grunner til at jeg var sånn, jeg bare delte ingen»..

Anonymkode: de2e4...783

[AnonymBruker]

Det er vel en grunn til at man blir sint. 

Kanskje hvis jeg hadde fått lov til å uttrykke meg så ville jeg ikke vært sint. 

Anonymkode: fb643...831

[AnonymBruker]

"du var alltid så sint" 

"det var vel en grunn da" og ledd det bort.. 

Anonymkode: ab482...9c6

[AnonymBruker]

"Noen foreldre ville kanskje spurt barnet sitt om HVORFOR det var sint" - men da må du være forberedt på å svare hvis de spør om mer inngående forklaring.

Anonymkode: bcd45...001