Hvordan takler mennene deres proevingen?

[Holly Hobbie]

Hvordan synes mennene deres det er aa proeve aktivt aa faa barn? Synes de at dere maser, eller er de like opptatt av det som dere?

Lurer litt paa hvordan det blir hos oss nemlig. Selv om min mann er tre aar eldre enn jeg, er det jeg som er mest ivrig. Vi start proeving om litt over ett aar, og jeg er allerede rimelig utaalmodig saa dere kan jo tenke dere hvor ivrig jeg kommer til aa bli! For aa vaere helt aerlig har vi ikke det aller mest aktive s-livet om dagen, da vi er slitne etter lange dager paa jobben...men jeg tror nok lysten kommer til aa stige veldig hos meg naar den foerste proeveperioden begynner! Men har ikke lyst til aa behandle min mann kun som en saed-donor og glemme hva han vil heller....han har lyst paa barn - faktisk snakker han ofte om vaare fremtidige smaa - men han har ikke den hasten jeg har...har paa foelelsen at han godt kunne vaere barnloes i fem aar til foer han ble desperat...

Tanker om dette?

[Gjest Minnie i.i]

Min mann snakker veldig sjeldent om dette. Vi er blitt enige å kutte prevensjon, og se hva som skjer, men han vil ikke høre snakk om at vi "prøver"..... Vi tar det som det kommer sier han.

Nå er jeg nok en hel del mer ivrig enn han, leser endel om graviditet og prøver å få kartlagt syklusen min. blir også bittelitt lei meg når mensen kommer..... Men dessverre skjønner ikke han dette helt...

Synd egentlig, for han er jo min beste venn og skulle ønske jeg kunne snakke med ham om alt dette, men men..... For å ha det sagt så ønsker han seg barn, og kommer nok til å hoppe i taket den dagen det skjer, men inntil videre tror jeg må "prøve" alene. Han bare har sex han...

Minnie

[Gjest Gjest]

Hei!!!

Jeg og min mann har prøvd i bli gravid i seks mnd.

Min mann syns igrunnen det er ganske kjekkt nå når vi er prøve perioden , for da blir jo jeg litt mer villig en til vanlig.... kan jo si det at når jeg gikk på prevensjon var jeg ikke like villig alltid nei

Vi snakker i grunnen ganske åpent om at vi prøver, fordi jeg er kronisk syk og har litt tids press på meg til å få dette til

Uansett ønsker jeg deg lykke til med prøvingen når den tid kommer

[Konemora]

Hei,

min mann var ikke så veldig ivrig i begynnelsen, for selv om han gjerne ville prøve synes han nok det var litt skummelt. Det er jo en stor avgjørelse, og ikke minst blir det en stor endring av livet vårt når vi blir foreldre.

Nå er han imidlertid blitt veldig gira, og sier ofte at han gleder seg. Da blir jeg så rørt og glad! Jeg forteller han ikke alt om testing og alt det rundt det, tror det kan gjøre at han får litt hetta.

Jeg var også litt redd for at jeg ikke skulle "få han med" på leken annenhver dag, men det har gått veldig bra - vi storkoser oss!

Lykke til!

[smilepia]

Mannen min gleder seg veldig til å få barn, men når det gjelder prøving er han nok mest gira fordi det betyr hyppig sengekos Det er ihvertfall stort sett det han er opptatt av / snakker om.

EL testing og beregning av syklus og sann tror jeg han ser på som unødvendig (kanskje fordi min interesse for øving dabber av etter jeg vet jeg har passert EL?), men han vil helst være tilstede når jeg tar graviditetstest da.

[Gjest gjest1]

Jeg drev aldri med EL- testing og sånt, det tror jeg heller ikke han hadde vært interessert i.

Ble gravid på første forsøk begge gangene, og mannen var i grunn litt deppa for det, han satte pris på den økningen i sexhyppighet som prøvinga ga...

[Holly Hobbie]

Artig aa lese svarene deres. Jeg faar proeve aa ikke gnaale saa mye om det tekniske naar den tid kommer og heller forfoere ham litt saann diskret!

[smile]

Mannen min er veldig avlslappet, nesten for mye, synes jeg....

Allikevel gidder jeg ikke å prakke på han informasjon. Det er sånn som jeg koser meg med med å finne ut på nettet. Problemet er vel at han er så sliten at han ikke orker sex, og da blir det jo ikke noe barn!!!!

Han har veldig fokus på at vi ikke skal stresse og det tror jeg forsåvidt er bra, for da tror jeg det blir straks vanskeligere. Og hadde han stresset, ja da finner jeg ikke ord for hva jeg hadde gjort!!!!

[Lassie]

Vi har prøvd i et år nå, og min mann er minst like ivrig og håpefull som jeg!

[Gjest gjest1]

Vi har prøvd i 2 år og 10 mnd nå.. vi har en åpen dialog om det og han ser og forstår de små nedturene det blir de gangene vi tror det har blitt klaff og testen viser negativt svar. Men han sier ikke så kjempe mye om det egnetlig. Et pluss er at han nå begynner å bli åpen om det til familien, før var det bare; det er ikke noe hast. Nå svarer hans tort sett at vi ikke heeelt har skjønnt åssen det gjøres. Og det er egetlig litt fint for min del, for det er vel en slags bekreftelse på at dette er noe vi begge virkelig vil og ser på som et problem. (ble litt rotet, sorry)

[Fru Biscuit]

Min mann er minst like ivrig som meg, og før vi satte igang leste han masse artikler og sånn for å "bli kjent med kvinnekroppen," som han sa

Nå er vi i en mellom EL og mens periode, og selvfølgelig går jeg rundt og føler litt ekstra på kroppen. Jeg har vært usikker på hvor mye jeg skal innvie han i alt som foregår, men her om dagen sa han noe sånn som at "hvis dette virkelig er de to første ukene av svangerskapet, så vil jeg jo ikke gå glipp av det!" Veldig søt da

Popelka: vi planla forresten bryllup på ca samme tid for et par år siden! Jeg har bare skiftet navn siden sist.. Håper det går bra med deg!

Fru B

Endret 9. oktober 2005 av Fru Biscuit

[Imax]

Min mann er med i teorien, men når det nærmer seg EL blir han faktisk litt stressa Jeg snakker ikke for mye om det egentlig, for å dempe presset. Men hvis han ikke "stiller opp" til rett tid, så blir det stort sett bråk, så litt styr blir det alltids.

Det er viktig å ha god kommunikasjon, men jeg opplever at det ikke er DØDSnødvendig å informere om alle diskusjonene jeg har her inne

[Holly Hobbie]

Popelka: vi planla forresten bryllup på ca samme tid for et par år siden! Jeg har bare skiftet navn siden sist.. Håper det går bra med deg!

Fru B

←

Hei Fru B, jeg husker deg ja!! Alt bra her - fortsatt gift hvertfall! Bor i Edinburgh med T og jobber som journalist. Vi skal begynne aa proeve om hele 1 aar og 3 maaneder...T har ingen hast med baby, men snakker mye om det likevel!!

Hvor lenge har dere vaert proevere?

[Gjest cecilia]

Har nettopp klart å overbevist ham om å prøve. Jeg er vel den som vil at ting skal klaffe veldig kjapt, og blir veldig skuffa når testen er negativ. Han vil ta det mer som det kommer, og mener at vi ikke bør stresse og snakke for mye om temaet, noe som viser seg å bli vanskelig

[Felicity]

Hei.

Vi er begge åpne for å snakke om prøvingen, men forteller ikke om at jeg har positiv EL-test og sånt(kanskje fordi det ikke har vært så tydlige tester)

Vi blir likse skuffet begge to når tanta kommer.

klem

[Murmelmy]

Mannen var den som overtalte meg til at vi nå skulle starte med prøvingen. Jeg hadde t.o.m. TR på besøk på bryllsdagen vår fordi han ikke ville jeg skulle utsette mensen og dermed klusse med syklusen Nå som han har overtalt meg er jeg jo blitt veldig ivrig...

Nå viser det seg jo at vi sliter litt med dette og jer er relativt åen med noen av venninnene mine om dette. Bare en i gjengen som har fått barn og en stund til de andre følger etter. Synes det er greit å være åpen om det for å kunne ventilere frustrasjoner, spørsmål og sorg. Veldig glad for at jeg ikke trenger å være helt alene om tankene.

Har ikke truffet noen av prøverne i virkeligheten...

[Gjest Hulderjenta]

Sambo har alltid vært mer avslappet enn meg. Han har alltid vært rolig og kald og sagt at mensen kommer nok den, ta det med ro ( - det sa han også denne gangen, da mensen ikke kom! )

Men selv om han har vært avslappet og tenkt at vi tar det som det kommer, og vært innstilt på prøverør, har han likevel ofte spurt enten før eler etter om det er lenge siden/til eggløsning. Og hvis jeg har sagt at nå er det EL-tid, så har han gladelig vært med på en kjapp en for å fylle opp

[Peony]

Her var det mannen som først ble klar for barn - men vi var begge enige om å vente til vi giftet oss med å begynne å prøve.

Nå når vi har begynt å prøve er det jeg som er mest ivrig på å finne ut av ting, lese om emnet og sånt - men mannen er minst like ivrig på å få barn, og vil helst at jeg skal EL-teste hele syklusen så vi er sikre på når/at jeg har EL. Han har også sagt at det bare er å si i fra hvis jeg vil at vi skal dra til legen og sjekke oss ut begge to.

Jeg er nok litt mer utålmodig enn han, da....

[Gjest Gjest]

Mannen min er like ivrig som meg, og selv om vi bare er i pp1, så går han og spør hvordan jeg har det, og stryker meg på magen :-)

Jeg har faktisk vært litt småkvalm og rar i magen de siste dagene, men vet egentlig ikke når jeg kan forvente mens, da det er føste mnd uten p-piller. Men jeg hadde positiv EL-test både 4. og 6. okt, og vi har kost oss jevnlig siden det ;-)

Han er ikke innviet i det med EL-testen, for han mente det var like greit å ikke teste for sånt - han trodde kanskje det ville føre til at jeg ble 'litt for opptatt av det', og at det av den grunn ville drøye ut i tid. Tror jeg er ganske avslappa til det hele nå, han er den som kommer med hint om at han tror jeg er gravid! En gang etter sex sa han at jeg måtte legge meg med beina oppover

Er veldig glad for at han er så gira som han er!!