Krevende fireåring

[AnonymBruker]

Har en gutt på 4 år - oppvakt, frempå, snill og god.

Men - han er svært krevende å ha med på besøk til andre, spesielt besteforeldre. Han er høylytt, og krever oppmerksomhet hele tiden. Skal ha de til å leke sammen med han på gulvet, osv. Skal gjøre noe hele tiden, men helst sammen med voksenperson.

Jeg forstår ærlig talt ikke hvorfor det er slik. Vi som foreldre er begge to rimelig rolige og avbalanserte, og har aldri lagt opp til at det skal være på denne måten. Han er enn så lenge enebarn, mulig det spiller inn - mangel på andre barn når vi er på besøk hos besteforeldre e.l. 

Jeg leker ikke med han hjemme, da jeg ikke liker det i det hele tatt - altså det å sitte å leke på gulvet, er ikke noe for meg. Far derimot, er nok mer tilbøyelig til dette. Mulig han kjenner ekstra på behovet, siden han jobber skift og er borte fra hjemmet flere uker i strekk. 

Barn er forskjellige, men jeg håper virkelig at denne egenskapen er noe som roer seg etterhvert som han blir eldre. 

Er det vi som svikter totalt her, eller er enkelte barn bare på denne måten? Jeg er ganske konsekvent og korrigerende i hverdagen, og opplever ikke dette som et problem på hjemmebane.

Vi snakker mye om dette i forkant av besøkene, at det er viktig å være rolig og å snakke med innestemme - men det blir fort glemt. Sikkert blant annet fordi han vet at han slipper lettere unna med det. Jeg korrigerer, men prøver å unngå å bli sint under besøkene - det blir liksom ikke så jævla trivelig da. 

Hilsen oppgitt mamma 🥴

Anonymkode: 8fde4...44e

[AnonymBruker]

Min eldste var/er sånn, han er straks 7 år. Blir veldig giret hvis vi har besøk eller er på besøk, går på en måte inn i en modus 😅 skal gjerne ha (all) oppmerksomhet og shower, skal leke, vise frem ting han har, kan bli høylytt og glemme innestemme. Det har roet seg noe med årene, men slitsomt ja. Vi har hatt uttalige samtaler om det, men jeg ser jo at han ikke er sånn med vilje sånn sett. Han er ikke slik når vi er alene eller på skolen. Nå som han er eldre er det lettere å korrigere. Min yngste er ikke slik. 

Anonymkode: 2a229...236

[AnonymBruker]

Men herregud, han er en fireåring!!!!

Anonymkode: 5b1eb...ff4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Men herregud, han er en fireåring!!!!

Anonymkode: 5b1eb...ff4

Vel, ja. Men - skal man akseptere slik atferd fordi om? Jeg hadde ønsket at han kunne putle litt på for seg selv, istedet for å kreve andres oppmerksomhet hele tiden. 

Jeg får hele tiden kommentarer på at dagens barn "er sånn". Da fra besteforeldrene 🙄 Det er ikke trivelig når det nærmest blir sett på som en belastning. Jeg ønsker jo ikke at vi skal være det, når vi kommer på besøk. 

Anonymkode: 8fde4...44e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Min eldste var/er sånn, han er straks 7 år. Blir veldig giret hvis vi har besøk eller er på besøk, går på en måte inn i en modus 😅 skal gjerne ha (all) oppmerksomhet og shower, skal leke, vise frem ting han har, kan bli høylytt og glemme innestemme. Det har roet seg noe med årene, men slitsomt ja. Vi har hatt uttalige samtaler om det, men jeg ser jo at han ikke er sånn med vilje sånn sett. Han er ikke slik når vi er alene eller på skolen. Nå som han er eldre er det lettere å korrigere. Min yngste er ikke slik. 

Anonymkode: 2a229...236

Ok. Ja, da er vel kanskje noen barn bare sånn. Det virker som om de har et umettelig behov for å se og bli sett i sånne situasjoner. Jeg personlig synes det er slitsomt, men så har jeg vel ikke verdens beste tålmodighet heller. 

Anonymkode: 8fde4...44e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har en gutt på 4 år - oppvakt, frempå, snill og god.

Men - han er svært krevende å ha med på besøk til andre, spesielt besteforeldre. Han er høylytt, og krever oppmerksomhet hele tiden. Skal ha de til å leke sammen med han på gulvet, osv. Skal gjøre noe hele tiden, men helst sammen med voksenperson.

Jeg forstår ærlig talt ikke hvorfor det er slik. Vi som foreldre er begge to rimelig rolige og avbalanserte, og har aldri lagt opp til at det skal være på denne måten. Han er enn så lenge enebarn, mulig det spiller inn - mangel på andre barn når vi er på besøk hos besteforeldre e.l. 

Jeg leker ikke med han hjemme, da jeg ikke liker det i det hele tatt - altså det å sitte å leke på gulvet, er ikke noe for meg. Far derimot, er nok mer tilbøyelig til dette. Mulig han kjenner ekstra på behovet, siden han jobber skift og er borte fra hjemmet flere uker i strekk. 

Barn er forskjellige, men jeg håper virkelig at denne egenskapen er noe som roer seg etterhvert som han blir eldre. 

Er det vi som svikter totalt her, eller er enkelte barn bare på denne måten? Jeg er ganske konsekvent og korrigerende i hverdagen, og opplever ikke dette som et problem på hjemmebane.

Vi snakker mye om dette i forkant av besøkene, at det er viktig å være rolig og å snakke med innestemme - men det blir fort glemt. Sikkert blant annet fordi han vet at han slipper lettere unna med det. Jeg korrigerer, men prøver å unngå å bli sint under besøkene - det blir liksom ikke så jævla trivelig da. 

Hilsen oppgitt mamma 🥴

Anonymkode: 8fde4...44e

Øøøh… mine på 3 og 5 er spinnville når besteforeldre besøker eller de er på besøk der. Iaf første par timene. Så roer det seg. Beste vi gjør er å la de passe barna så barn har besteforeldrene heeeeelt for sed selv. Så klarer vi voksne å snakke sammen utenom. 
 

hørtes helt normalt ut for meg må jeg si, aldri tenkt et øyeblikk noe annet enn at mine elsker besteforeldrene og all tid de kan få sammen. Utelukkende postitivt. 

Anonymkode: 48b9c...fbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Vel, ja. Men - skal man akseptere slik atferd fordi om? Jeg hadde ønsket at han kunne putle litt på for seg selv, istedet for å kreve andres oppmerksomhet hele tiden. 

Jeg får hele tiden kommentarer på at dagens barn "er sånn". Da fra besteforeldrene 🙄 Det er ikke trivelig når det nærmest blir sett på som en belastning. Jeg ønsker jo ikke at vi skal være det, når vi kommer på besøk. 

Anonymkode: 8fde4...44e

Barnet må få oppmerksomhet først! Kvalitetstid! En time eller to der besteforeldre leker med barnet, er det for mye for langt? Lover dere, om du/dere går en lang tur så barnet får være i fred med besteforeldre og de vier sin oppmerksomhet til han, så er problemet løst. Da klarer ha sikkert holde på for seg selv etterpå om det er viktig.

om besteforeldrene ser barnet som en belastning ville jeg rett og slett begrenset besøkene. Så trist… enveis kjærlighet er alltid trist. Så ikke la barnet føle seg som en belastning igjen og igjen. Da er det bedre at en besøker foreldre og en er hjemme med barnet, så de slipper å ha barn rundt seg…  har dere spurt om de virkelig ikke vil ha han der?

 

Anonymkode: 48b9c...fbb

[AnonymBruker]

Mulig det bare er mine foreldre/svigerforeldre som er sånn, men de vil helst sitte i ro og drikke kaffe, mens barna på en måte skal være mer i bakgrunnen. De synes dagens barn krever mye oppmerksomhet osv.

Vet ikke om de har fortrengt hvordan småbarn er, eller om fireåringer virkelig var annerledes for 20-30 år siden ... 

Anonymkode: 8fde4...44e

[AnonymBruker]

Tenker man kan vie litt tid til barna når det er besøk. Er besteforeldrene avvisende ville jeg begrenset besøkene og heller alliert meg litt med barnet. Typ "det blir kanskje litt kjedelig hos bestemor og bestefar idag, tenker du kan få en tegneblokk/mobiltelefon hvis det er kjedelig når de voksne snakker, så kan vi heller kose oss etterpå." 

Anonymkode: d56a9...4ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vel, ja. Men - skal man akseptere slik atferd fordi om? Jeg hadde ønsket at han kunne putle litt på for seg selv, istedet for å kreve andres oppmerksomhet hele tiden. 

Jeg får hele tiden kommentarer på at dagens barn "er sånn". Da fra besteforeldrene 🙄 Det er ikke trivelig når det nærmest blir sett på som en belastning. Jeg ønsker jo ikke at vi skal være det, når vi kommer på besøk. 

Anonymkode: 8fde4...44e

Hvordan er deres atferd da? For vi har ett besteforeldre-par der vi voksne forventer å få omgås og prate. Barnet kjeder seg ihjel og maser og oppfører seg litt ugreit. 
Det oppfører seg overhodet ikke slik hos de andre besteforeldrene der vi omgås alle sammen. 
 

Og 4-åringer og utestemme... come on... det tyder bare på engasjement og følelser. At barnet ditt er gira. 5/6-år snakker vi noe annet.

Du forventet for mye av en liten 4-åring.

Anonymkode: 5b1eb...ff4

[Gjest Albbas]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Mulig det bare er mine foreldre/svigerforeldre som er sånn, men de vil helst sitte i ro og drikke kaffe, mens barna på en måte skal være mer i bakgrunnen. De synes dagens barn krever mye oppmerksomhet osv.

Vet ikke om de har fortrengt hvordan småbarn er, eller om fireåringer virkelig var annerledes for 20-30 år siden ... 

Anonymkode: 8fde4...44e

Hvis du var veldig rolig har kanskje ikke foreldrene dine realistisk erfaring... 

Jeg var en rolig og enkel jente. Heldigvis kom jeg sist, så foreldrene mine har aldri innbilt seg at små barn liker å leke i bakgrunnen mens de voksne drikker kaffe. 😂 Søsknene mine er i førtiårene, så nei, fireåringer var ikke annerledes før.

Synes synd på fireåringen din, når både mor og besteforeldre synes han er slitsom. Kun far som vil leke med han?? 

Det er HELT NORMAL atferd for fireåringer. De elsker å leke, og de elsker å leke med dem de er glad i. Det betyr ikke at du må leke med dem hele tiden, men lek er faktisk utrolig viktig for barn, og lek sammen med foreldrene er viktig. Prøv å legge dine behov til sides av og til, spesielt hvis far er mye borte. Begrense besøkene til besteforeldre, en fireåring har ingenting i et kjedelig kaffeselskap å gjøre på jevnlig basis der ingen gidder å bry seg om barnets behov. 

https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/mRKOa0/eksperten-svarer-maa-jeg-leke-med-barnet-mitt

 

[AnonymBruker]

Mine behov blir stort sett alltid lagt bort, og spesielt i periodene far er borte. Det er derfor jeg også har behov for en voksensamtale i ny og ne, uten altfor mange avbrytelser. Jeg er mye alene med gutten vår, og det går fint, men er også krevende. Nå har vi hatt en sykdomsuke med feber nesten hele uka, og vi har vært inne for det meste. Jeg har ingen som kan avlaste noe særlig, slik at jeg kommer meg ut på en liten luftetur for eks. Det er slitsomt, det må bare sies. Det betyr jo ikke at gutten ikke har det bra eller blir sett fordi om. Jeg er i det minste ærlig rundt dette.

Det betyr heller ikke at jeg ikke finner på ting med gutten vår. Vi er mye ute, men jeg liker bare ikke å sitte på gulvet å leke. Kreative leker er noe annet, tegning, klipping osv. Helt fint.

Besteforeldrene er glade for å ha oss på besøk, men det tåles ikke for mye støy og oppmerksomhet i lengden. De mener vel bare at han bør kunne holde på litt alene. Men det er ikke SÅ ofte vi er hos de, og det er jo klart at han blir gira og glad når vi endelig er sammen med dem. Så det er litt todelt å besøke dem. 

Men ja, fint med alle innspill som kommer!

Anonymkode: 8fde4...44e

[AnonymBruker]

Albbas skrev (2 timer siden):

Hvis du var veldig rolig har kanskje ikke foreldrene dine realistisk erfaring... 

Jeg var en rolig og enkel jente. Heldigvis kom jeg sist, så foreldrene mine har aldri innbilt seg at små barn liker å leke i bakgrunnen mens de voksne drikker kaffe. 😂 Søsknene mine er i førtiårene, så nei, fireåringer var ikke annerledes før.

Synes synd på fireåringen din, når både mor og besteforeldre synes han er slitsom. Kun far som vil leke med han?? 

Det er HELT NORMAL atferd for fireåringer. De elsker å leke, og de elsker å leke med dem de er glad i. Det betyr ikke at du må leke med dem hele tiden, men lek er faktisk utrolig viktig for barn, og lek sammen med foreldrene er viktig. Prøv å legge dine behov til sides av og til, spesielt hvis far er mye borte. Begrense besøkene til besteforeldre, en fireåring har ingenting i et kjedelig kaffeselskap å gjøre på jevnlig basis der ingen gidder å bry seg om barnets behov. 

https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/mRKOa0/eksperten-svarer-maa-jeg-leke-med-barnet-mitt

 

Du må huske på at dersom rollene var omvendt, at far hadde jobb på land og var hjemme med barnet, og mor var den som jobbet borte, hadde nok neppe far hatt så mye energi til å leke hele veien. 

Jeg vanskjøtter ikke barnet vårt - det vil jeg faktisk ha meg frabedt å høre. Han får alle sine behov dekket og vel så det. Det er ikke dette diskusjonen handler om. 

Anonymkode: 8fde4...44e

[AnonymBruker]

Har en svigerfamilie som mener at barn skal bare sees - ikke høres. For slik var det i gamledager. Well, for å få de så stille så tydde de til ganske så abusive metoder, som overhodet ikke ville vært akseptert idag. Dessuten så er kanskje flere enebarn? Jeg som vokste opp på 80-tallet husker liksom at barna ble sendt til et annet rom eller var ute og bråkte.  Men man forventet ikke at småbarn skulle underholde seg selv alene.

Anonymkode: 414a5...ea5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har en svigerfamilie som mener at barn skal bare sees - ikke høres. For slik var det i gamledager. Well, for å få de så stille så tydde de til ganske så abusive metoder, som overhodet ikke ville vært akseptert idag. Dessuten så er kanskje flere enebarn? Jeg som vokste opp på 80-tallet husker liksom at barna ble sendt til et annet rom eller var ute og bråkte.  Men man forventet ikke at småbarn skulle underholde seg selv alene.

Anonymkode: 414a5...ea5

Det er jo litt av kjernen i det jeg tar opp. Men besteforeldrene er lite omstillingsdyktige, og skylder på dagens samfunn, foreldre osv. Det er litt leit, og gjør jo noe med besøksfrekvensen. Jeg synes det er trist at ikke bare kan ta seg i det, og vere litt tilstede for barnet når vi er sammen. Uten å se på alt som en belastning. Drikker ikke besteforeldre kaffe og surfer på mobilen nok i utgangspunktet, liksom. De har jo allverdens med tid, selv om noen enda er i jobb.

Anonymkode: 8fde4...44e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vel, ja. Men - skal man akseptere slik atferd fordi om? Jeg hadde ønsket at han kunne putle litt på for seg selv, istedet for å kreve andres oppmerksomhet hele tiden. 

Jeg får hele tiden kommentarer på at dagens barn "er sånn". Da fra besteforeldrene 🙄 Det er ikke trivelig når det nærmest blir sett på som en belastning. Jeg ønsker jo ikke at vi skal være det, når vi kommer på besøk. 

Anonymkode: 8fde4...44e

Jeg var nylig hjemme hos foreldrene mine med mine to barn. Og de passet den yngste alene for første gang, mens jeg og eldstejenta var ute. Den kvelden fikk jeg høre mye om at minstebarnet var så behagelig, så lett å ha med å gjøre. Hun puslet rundt for seg selv og sang. Og det tror jeg på at hun gjorde, og det har den eldste så godt som aldri gjort. Så de fikk i hvert fall erfare at det ikke trenger å handle om "dagens barn". 

Jeg tror det handler en del om personlighet også. Fireåringer er fireåringer. Men noen er mer aktive, intense og sosiale. Jeg har fått høre fra barnehagen at min fireåring er mer selvhevdende og aktiv enn gjennomsnittet, og liker å være i sentrum, på godt og vondt. Jeg er en rolig og litt sjenert type selv. Så dette har hun fra faren sin 😅 Som jeg elsker. Og jeg elsker begge barna mine er akkurat som de er. Men jeg syns det er vanskeligere å ha med den ene enn den andre på besøk til folk, ja. Kanskje fordi hun er såpass ulik meg.

Etter hvert blir disse sosiale fireåringene våre stadig bedre på samspill med andre, og ikke bare opptatt at av å være i sentrum med seg og sitt. Og det beste hadde vært om besteforeldrene hadde vært med på å hjelpe dem å komme dit, gjennom å både vise interesse for barnebarna og hva de er opptatte av, gjerne strekke seg litt, men også sette grenser når det blir slitsomt.

Anonymkode: 485a8...6be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg var nylig hjemme hos foreldrene mine med mine to barn. Og de passet den yngste alene for første gang, mens jeg og eldstejenta var ute. Den kvelden fikk jeg høre mye om at minstebarnet var så behagelig, så lett å ha med å gjøre. Hun puslet rundt for seg selv og sang. Og det tror jeg på at hun gjorde, og det har den eldste så godt som aldri gjort. Så de fikk i hvert fall erfare at det ikke trenger å handle om "dagens barn". 

Jeg tror det handler en del om personlighet også. Fireåringer er fireåringer. Men noen er mer aktive, intense og sosiale. Jeg har fått høre fra barnehagen at min fireåring er mer selvhevdende og aktiv enn gjennomsnittet, og liker å være i sentrum, på godt og vondt. Jeg er en rolig og litt sjenert type selv. Så dette har hun fra faren sin 😅 Som jeg elsker. Og jeg elsker begge barna mine er akkurat som de er. Men jeg syns det er vanskeligere å ha med den ene enn den andre på besøk til folk, ja. Kanskje fordi hun er såpass ulik meg.

Etter hvert blir disse sosiale fireåringene våre stadig bedre på samspill med andre, og ikke bare opptatt at av å være i sentrum med seg og sitt. Og det beste hadde vært om besteforeldrene hadde vært med på å hjelpe dem å komme dit, gjennom å både vise interesse for barnebarna og hva de er opptatte av, gjerne strekke seg litt, men også sette grenser når det blir slitsomt.

Anonymkode: 485a8...6be

Fint innlegg!

Jeg er helt enig, og spesielt i siste avsnitt. De legger på en måte litt opp til at fireåringen blir gira når de møtes (gaver, snop, oppmerksomhet), men surner etterhvert hvis han krever for mye. Så besteforeldre kan godt grensesette litt selv, istedetfor å klage på oss foreldre. 

Jeg synes bare det er så rart og trist at det koster dem så mye å vie litt ekstra tid til småbarn. 

Hadde de vært mer alene sammen med han, tror jeg også dette hadde roet seg naturlig. Men de passer han sjelden til aldri på den måten. 

Anonymkode: 8fde4...44e