Kan nav tvinge deg ut i jobb selv om du er psykisk dårlig?

[AnonymBruker]

Hadde et møte med nav i dag ang aktivitetsplan siden jeg nylig har fått AAP. Jeg var klar og tydelig på at jeg er for dårlig til noe uttesting av jobber/aktiviteter utenom å dra til psykolog, men hun pushet meg på en måte til å tenke på ulike ting å prøve ut. Jeg sa jeg veldig gjerne vil det, men akkurat nå er jeg så dårlig at jeg ikke klarer å tenke på det enn å ta vare på mine grunnleggende behov. 

Hun skulle videre ta kontakt med min psykolog og lage en plan sammen. Jeg er så redd. Jeg spurte, kommer dere til å tvinge meg eller har jeg lov til å si nei om jeg ikke klarer det? hun sa, du kan si nei, det er ikke tvang.

Men om jeg sier nei til planene de lager til meg fordi jeg kjenner jeg ikke får det til, mister jeg rett på AAP? Selv om jeg går fast til psykolog?

Anonymkode: dfebe...a2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hadde et møte med nav i dag ang aktivitetsplan siden jeg nylig har fått AAP. Jeg var klar og tydelig på at jeg er for dårlig til noe uttesting av jobber/aktiviteter utenom å dra til psykolog, men hun pushet meg på en måte til å tenke på ulike ting å prøve ut. Jeg sa jeg veldig gjerne vil det, men akkurat nå er jeg så dårlig at jeg ikke klarer å tenke på det enn å ta vare på mine grunnleggende behov. 

Hun skulle videre ta kontakt med min psykolog og lage en plan sammen. Jeg er så redd. Jeg spurte, kommer dere til å tvinge meg eller har jeg lov til å si nei om jeg ikke klarer det? hun sa, du kan si nei, det er ikke tvang.

Men om jeg sier nei til planene de lager til meg fordi jeg kjenner jeg ikke får det til, mister jeg rett på AAP? Selv om jeg går fast til psykolog?

Anonymkode: dfebe...a2e

Noen som vet og kan svare?

Anonymkode: dfebe...a2e

[Angelheart2]

Ja, de kan tvinge deg, men dette har de ingen interesse av dersom det ikke har noen hensikt. Det er viktig at du, NAV og psykolog tar et felles møte slik at dere kan bli enige om hva som er rett vei videre for deg. For de aller fleste med psykiske problemer så er det mye bedre å være i noe form for aktivitet enn å være helt passive, så det kan være derfor NAV sier at du skal tenke gjennom hva du ønsker. Husk at du har plikt til å ha en konkret plan for hva som skal til for å komme i jobb og denne planen skal både inneholde behandling og arbeidsrettet aktivitet, så lenge legen/psykologen din ikke mener det er skadelig for deg. Hele poenget med AAP er jo avklaring mot arbeid og det foregår jo ingen avklaring ved at du kun går til behandling. 

[AnonymBruker]

Du kan si nei, men det bør være medisinsk begrunnet. Dvs, psykologen kan skrive en erklæring som støtter ditt utgangspunkt om at du er for syk til å utføre ethvert arbeid på nåværende tidspunkt. Arbeidsrettet aktivitet i ditt tilfelle synes å være behandling. Det pleier ikke være vanskelig å få gjennomslag for det dersom behandler er enig. Altså, det er ikke urimelig at du får AAP med behandling som eneste tiltak i starten.

Anonymkode: c93ba...0f8

[AnonymBruker]

Angelheart2 skrev (Akkurat nå):

Ja, de kan tvinge deg, men dette har de ingen interesse av dersom det ikke har noen hensikt. Det er viktig at du, NAV og psykolog tar et felles møte slik at dere kan bli enige om hva som er rett vei videre for deg. For de aller fleste med psykiske problemer så er det mye bedre å være i noe form for aktivitet enn å være helt passive, så det kan være derfor NAV sier at du skal tenke gjennom hva du ønsker. Husk at du har plikt til å ha en konkret plan for hva som skal til for å komme i jobb og denne planen skal både inneholde behandling og arbeidsrettet aktivitet, så lenge legen/psykologen din ikke mener det er skadelig for deg. Hele poenget med AAP er jo avklaring mot arbeid og det foregår jo ingen avklaring ved at du kun går til behandling. 

Dette er nok kun delvis riktig. Det hele kommer an på TS sin faktiske fungering. Mange som «kun» går til behandling i startfasen. Målet er selvsagt mer konkret arbeidsutprøving på sikt, men det kan være vanskelig å være konkret på tidsperspektivene når man står midt oppi situasjonen og ikke vet når man vil bli bedre.

Anonymkode: c93ba...0f8

[AnonymBruker]

Saksbehandleren din skal jo snakke med psykologen din for å høre om h*n tror du evt. Kan klare noe arbeidsrettet aktivitet. Dersom psykologen din er klar på at dette ikke er aktuelt, vil nok ikke saksbehandleren din legge opp et sånt opplegg. Men om psykologen mener du kan klare noe, vil det kanskje være nødvendig å ha deg ut i noe. Dette bør og skal skje i samarbeid med deg og psykolog. Men for NAV  er det viktig å se deg i noe arbeidsrettet. Det er kun da de får se hvordan du fungerer, om det er godt eller dårlig. Sånn på generell basis. Når det er sagt, er også behandling en aktivitet på AAP, så i noen tilfeller er det tilstrekkelig i starten, til du kanskje får stabilisert deg.

Dersom  det blir aktuelt med uføretrygd senere, er forresten kravet om og ha vært i tiltak veldig sterkt. 

Men alt dette skal jo gjøres i samarbeid med deg og etter råd fra din behandler. 

Anonymkode: cf78c...c38

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet i NAV hvor jeg arbeidet med mennesker som gikk på arbeidsavklaringspenger. Det jeg anbefaler deg å gjøre dersom du tenker at de psykiske helse ikke tillater arbeid er å få en god dokumentert erklæring i fra legen din som sier noe om din psykiske helse og hvordan dette påvirker din arbeidskapasitet. Evt be NAV innkalle til et møte med de ulike behandlerne som er inni bilde til å få en avklaring i forhold til din arbeidskapasitet.

Håper det løser seg. 

Anonymkode: 1616a...a83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har jobbet i NAV hvor jeg arbeidet med mennesker som gikk på arbeidsavklaringspenger. Det jeg anbefaler deg å gjøre dersom du tenker at de psykiske helse ikke tillater arbeid er å få en god dokumentert erklæring i fra legen din som sier noe om din psykiske helse og hvordan dette påvirker din arbeidskapasitet. Evt be NAV innkalle til et møte med de ulike behandlerne som er inni bilde til å få en avklaring i forhold til din arbeidskapasitet.

Håper det løser seg. 

Anonymkode: 1616a...a83

Hvordan får jeg erklæringen fra lege, og hvordan viser jeg den til veilederen? Hva skal jeg si? 
 

Jeg og den nye psykiateren er ikke så godt kjent enda, og det hele virker så voldsomt. Jeg er redd hun psykiateren sier jeg er i stand til å jobbe når hun ikke kjenner meg så godt enda. 

Anonymkode: dfebe...a2e

[Loff77]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvordan får jeg erklæringen fra lege, og hvordan viser jeg den til veilederen? Hva skal jeg si? 
 

Jeg og den nye psykiateren er ikke så godt kjent enda, og det hele virker så voldsomt. Jeg er redd hun psykiateren sier jeg er i stand til å jobbe når hun ikke kjenner meg så godt enda. 

Anonymkode: dfebe...a2e

Legene vel  best hva som er bra for deg?

[AnonymBruker]

Jeg hadde mine behandlere med på Nav møte da jeg gikk på AAP. Det var faktisk behandleren min som sa til saksbehandleren at jeg var for syk til og utprøve jobb. Det ble diskutert litt fram og tilbake angående kriteriene for å motta AAP men vedkommende var veldig klar på at det var ikke aktuelt for mitt vedkommende pga sånn situasjonen var den gang. Jeg gjorde andre ting som var spesifisert på planen som Nav hadde satt opp. Det viste seg at det var godt nok. 

Unden tiden jeg gikk på AAP var det jo flere møter med Nav og hadde alltid behandler med. Hodet mitt var helt i tåkeheimen og det hjalp at noen var der som kunne forklare situasjonen min. I tillegg så var jeg i en ulykke på tampen av AAP så da stoppet ting litt opp. 

Anonymkode: c32b0...78a

[AnonymBruker]

Jeg er på AAP, har vært det i et halvt år. Inntil nylig hadde jeg en superhyggelig NAV-veileder, og jaggu er ikke min nye veileder minst like hyggelig. Jeg blir møtt med forståelse og respekt - alt i alt er jeg svært positiv overrasket over hvor respektfullt behandlet jeg blir.

Men; jeg tror faktisk jeg selv har bidratt til at det er en så god tone mellom NAV og meg. Jeg har vært dønn ærlig på hvordan jeg sliter psykisk, og latt dem lese meg som en åpen bok. I tillegg har jeg vist høy vilje til å gå i behandling, samt gjøre en annen aktivitet som er veldig sunn for meg (friluftsliv). Når jeg har blitt spurt om hva jeg tenker om fremtiden, har jeg sagt "akkurat nå blir jeg uvel av å tenke på å skulle jobbe, men jeg håper det kan forandre seg i løpet av psykologbehandlingen". Hun ene veilederen min sa til og med at "dersom du skulle ende opp som ufør, så er ikke det noe du skal skamme deg over". Og det sa hun med en sånn fin og omsorgsfull tone. Hun nevnte også gradert ufør som et alternativ. 

Siden jeg blir møtt på en slik måte, kjenner jeg det et lettere å snakke om fremtidig jobb. Kanskje jeg kan prøve 10% stilling først? Kanskje jeg kan trå litt forsiktig ut i det, uten å føle meg pushet inn i noe? Og det støtter veilederen min meg i. Ikke bare det, hun applauderer at jeg på eget initiativ drodler litt om fremtidig arbeid. 

Eller så kan det jo være at jeg bare har hatt flaks med en god veileder. Og med veilederen før det også. Meeen... jeg får litt følelsen av at min åpenhet og samarbeidsvilje gjør at NAV gir meg god tid til å gå i terapi. Ikke ber de om møter med verken fastlege eller psykolog heller, så jeg gjetter at vår gode kommunikasjon gir meg litt mer rom. 

Jeg vet egentlig ikke hva mitt beste råd er, men sett deg i hvertfall ikke på bakbeina. Mye bedre å si at du på sikt vil ut i arbeidslivet igjen, men akkurat nå sliter du. På den måten viser du vilje til å faktisk bli arbeidsavklart, noe som jo er poenget med AAP. Om ditt mål er å bli ufør, så tror jeg du gjør deg selv en diger bjørnetjeneste. Målet burde jo være å bli frisk nok til å jobbe, selv om du ser mørkt på det nå. Jeg kan love deg at å gå hjemme uten arbeid i år etter år er psykisk ganske utfordrende...

Anonymkode: 776fa...7a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er på AAP, har vært det i et halvt år. Inntil nylig hadde jeg en superhyggelig NAV-veileder, og jaggu er ikke min nye veileder minst like hyggelig. Jeg blir møtt med forståelse og respekt - alt i alt er jeg svært positiv overrasket over hvor respektfullt behandlet jeg blir.

Men; jeg tror faktisk jeg selv har bidratt til at det er en så god tone mellom NAV og meg. Jeg har vært dønn ærlig på hvordan jeg sliter psykisk, og latt dem lese meg som en åpen bok. I tillegg har jeg vist høy vilje til å gå i behandling, samt gjøre en annen aktivitet som er veldig sunn for meg (friluftsliv). Når jeg har blitt spurt om hva jeg tenker om fremtiden, har jeg sagt "akkurat nå blir jeg uvel av å tenke på å skulle jobbe, men jeg håper det kan forandre seg i løpet av psykologbehandlingen". Hun ene veilederen min sa til og med at "dersom du skulle ende opp som ufør, så er ikke det noe du skal skamme deg over". Og det sa hun med en sånn fin og omsorgsfull tone. Hun nevnte også gradert ufør som et alternativ. 

Siden jeg blir møtt på en slik måte, kjenner jeg det et lettere å snakke om fremtidig jobb. Kanskje jeg kan prøve 10% stilling først? Kanskje jeg kan trå litt forsiktig ut i det, uten å føle meg pushet inn i noe? Og det støtter veilederen min meg i. Ikke bare det, hun applauderer at jeg på eget initiativ drodler litt om fremtidig arbeid. 

Eller så kan det jo være at jeg bare har hatt flaks med en god veileder. Og med veilederen før det også. Meeen... jeg får litt følelsen av at min åpenhet og samarbeidsvilje gjør at NAV gir meg god tid til å gå i terapi. Ikke ber de om møter med verken fastlege eller psykolog heller, så jeg gjetter at vår gode kommunikasjon gir meg litt mer rom. 

Jeg vet egentlig ikke hva mitt beste råd er, men sett deg i hvertfall ikke på bakbeina. Mye bedre å si at du på sikt vil ut i arbeidslivet igjen, men akkurat nå sliter du. På den måten viser du vilje til å faktisk bli arbeidsavklart, noe som jo er poenget med AAP. Om ditt mål er å bli ufør, så tror jeg du gjør deg selv en diger bjørnetjeneste. Målet burde jo være å bli frisk nok til å jobbe, selv om du ser mørkt på det nå. Jeg kan love deg at å gå hjemme uten arbeid i år etter år er psykisk ganske utfordrende...

Anonymkode: 776fa...7a2

Har du en god dialog med lege? Så lenge legen gir deg sykmelding og kan snakke med nav så kan ikke nav gjøre ei pukk. Se til å starte å jobbe med noe du liker ikke ta noe som nav gir deg for at du kun ska komme ut i jobb. Snakk med nav om utanning, jobber etc. Se till å få hjelp til å jobbe med noe du kan trives med. Di kan ikke tvinge deg:) Lykke til! 

Anonymkode: 1c160...fdf

[AnonymBruker]

Jeg tenker du bør prøve å komme deg ut i et arbeidsrettet tiltak. Først og fremst så kan det ta laaang tid, fra saksbehandleren din søker deg innpå et tiltak - til du får plass. Og for det andre så er det viktig for den psykiske helsen din. Det hjelper ingenting å ha kun psykologtimer som tiltak, du må ut i aktivitet.

Selv er jeg under AAP. Det tok 2 mnd før jeg fikk plass på et tiltak, gikk der i 7 mnd før hun på tiltaket anbefalte å avslutte det pga psyken min. For min del, så var det tiltaket som holdt meg i gang. Nå går jeg i behandling og er under utredning. Har aldri hatt så høyt symptomtrykk før. Synes det er helt jævlig å sitte hjemme 6 dager i uka og se i taket. Heldigvis så presser NAV på få meg ut i jobb.

Anonymkode: 72bfa...84b

[AnonymBruker]

Angelheart2 skrev (50 minutter siden):

Ja, de kan tvinge deg, men dette har de ingen interesse av dersom det ikke har noen hensikt. Det er viktig at du, NAV og psykolog tar et felles møte slik at dere kan bli enige om hva som er rett vei videre for deg. For de aller fleste med psykiske problemer så er det mye bedre å være i noe form for aktivitet enn å være helt passive, så det kan være derfor NAV sier at du skal tenke gjennom hva du ønsker. Husk at du har plikt til å ha en konkret plan for hva som skal til for å komme i jobb og denne planen skal både inneholde behandling og arbeidsrettet aktivitet, så lenge legen/psykologen din ikke mener det er skadelig for deg. Hele poenget med AAP er jo avklaring mot arbeid og det foregår jo ingen avklaring ved at du kun går til behandling. 

Dette stemmer ikke. Da jeg hadde det som verst psykisk, så gjorde det å jobbe ting bare verre, fordi i tillegg til at problemene var like til stede da jeg var på jobb, så gjorde de også sitt til at jeg ikke kunne fungere i jobben, og gjennomføre de oppgavene som var forventet av meg.

Anonymkode: 58c79...c89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Har du en god dialog med lege? Så lenge legen gir deg sykmelding og kan snakke med nav så kan ikke nav gjøre ei pukk. Se til å starte å jobbe med noe du liker ikke ta noe som nav gir deg for at du kun ska komme ut i jobb. Snakk med nav om utanning, jobber etc. Se till å få hjelp til å jobbe med noe du kan trives med. Di kan ikke tvinge deg:) Lykke til! 

Anonymkode: 1c160...fdf

Jeg har ikke snakket med legen på ca 2. mnd nå.
Skal jeg ta kontakt med legen først når nav kommer med konkrete planer om hvilke aktivitet jeg skal bli med på? Eller skal jeg allerede nå kontakte legen og si at det virker som at veilederen vil jeg skal gjøre mer enn jeg klarer?

Anonymkode: dfebe...a2e

[Angelheart2]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette stemmer ikke. Da jeg hadde det som verst psykisk, så gjorde det å jobbe ting bare verre, fordi i tillegg til at problemene var like til stede da jeg var på jobb, så gjorde de også sitt til at jeg ikke kunne fungere i jobben, og gjennomføre de oppgavene som var forventet av meg.

Anonymkode: 58c79...c89

Hva mener du ikke stemmer? 
Jeg skrev at for de fleste så hjelper det å være i jobb - de fleste betyr ikke alle. 
Det er derfor jeg skriver at psykologen også må være med på dette, slik at man ikke setter i gang noe som kan skade mer enn det gjør godt. Men ofte så tror pasientene selv at de ikke klarer å være i jobb, men så viser det seg at det var nettopp aktivitet de trengte for å bli friskere.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er på AAP, har vært det i et halvt år. Inntil nylig hadde jeg en superhyggelig NAV-veileder, og jaggu er ikke min nye veileder minst like hyggelig. Jeg blir møtt med forståelse og respekt - alt i alt er jeg svært positiv overrasket over hvor respektfullt behandlet jeg blir.

Men; jeg tror faktisk jeg selv har bidratt til at det er en så god tone mellom NAV og meg. Jeg har vært dønn ærlig på hvordan jeg sliter psykisk, og latt dem lese meg som en åpen bok. I tillegg har jeg vist høy vilje til å gå i behandling, samt gjøre en annen aktivitet som er veldig sunn for meg (friluftsliv). Når jeg har blitt spurt om hva jeg tenker om fremtiden, har jeg sagt "akkurat nå blir jeg uvel av å tenke på å skulle jobbe, men jeg håper det kan forandre seg i løpet av psykologbehandlingen". Hun ene veilederen min sa til og med at "dersom du skulle ende opp som ufør, så er ikke det noe du skal skamme deg over". Og det sa hun med en sånn fin og omsorgsfull tone. Hun nevnte også gradert ufør som et alternativ. 

Siden jeg blir møtt på en slik måte, kjenner jeg det et lettere å snakke om fremtidig jobb. Kanskje jeg kan prøve 10% stilling først? Kanskje jeg kan trå litt forsiktig ut i det, uten å føle meg pushet inn i noe? Og det støtter veilederen min meg i. Ikke bare det, hun applauderer at jeg på eget initiativ drodler litt om fremtidig arbeid. 

Eller så kan det jo være at jeg bare har hatt flaks med en god veileder. Og med veilederen før det også. Meeen... jeg får litt følelsen av at min åpenhet og samarbeidsvilje gjør at NAV gir meg god tid til å gå i terapi. Ikke ber de om møter med verken fastlege eller psykolog heller, så jeg gjetter at vår gode kommunikasjon gir meg litt mer rom. 

Jeg vet egentlig ikke hva mitt beste råd er, men sett deg i hvertfall ikke på bakbeina. Mye bedre å si at du på sikt vil ut i arbeidslivet igjen, men akkurat nå sliter du. På den måten viser du vilje til å faktisk bli arbeidsavklart, noe som jo er poenget med AAP. Om ditt mål er å bli ufør, så tror jeg du gjør deg selv en diger bjørnetjeneste. Målet burde jo være å bli frisk nok til å jobbe, selv om du ser mørkt på det nå. Jeg kan love deg at å gå hjemme uten arbeid i år etter år er psykisk ganske utfordrende...

Anonymkode: 776fa...7a2

Sånn har jeg og hatt det. Være ærlig, spille på lag. Nav kontakter lege dersom de trenger en uttalelse ang saken. 

Anonymkode: 74d51...3e0

[AnonymBruker]

Vær 100% ærlig - og prøv å vær konstruktiv/ ha et forslag til hva som er best plan for deg for at du på sikt skal kunne komme deg i jobb. Hvis du har et godt alternativ selv så får du nok støtte i det. Vis åpenhet, det skaper tillit.

Anonymkode: 44c42...d7a