Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Traff samboeren for snart en epoke siden. Vi fant fort tonen og ble gode venner. Etter noen mnd ble hun gravid og ville beholde barnet, jeg følte også at jeg var klar for barn og vi ble enige om å gjøre et reelt forsøk på samboerskap. Nå har vi to helt fantastiske barn i barneskole alder, hus og det som hører med. Men vi ble aldri noe mer enn gode venner, vi har aldri dype samtaler eller lidenskapelige tilnærminger. Jeg forsøker, men virker som hun ikke spiller på dem samme tangentene som meg. Hun er snill og stort sett aldri noe drama. Det er ikke det at jeg ikke er romantisk eller ikke stiller opp hjemme. Jeg gjør alt vedlikeholdsarbeid, går tur med bikkja og like mye husarbeid(eller like lite). Jeg lager alltid middag. Hun kjører barna mer grunnet jobbsituasjon. Hun liker best å chille i sengen eller på sofaen foran en serie. Hun er ikke en pådriver i langtidsplaner for hus , hjem eller det å utvikle oss som et par. Ikke nok med det, hun har en skakkjørt økonomi, jeg blir da den som må bidra der også. Vi har platonisk sex 1-3 ganger i mnd. Har tatt opp utfordringene med henne flere ganger, har også gitt utrykk for at jeg snart ikke gidder mer. Da har vi hatt en fin mnd, før det sklir ut i det samme igjen. Siden jeg var liten pjokk har jeg hatt en indre følelse av at det finnes dypere meninger med livet på flere plan, kjærligheten er et av dem. Har vært med en god knippe kvinner, men har aldri smeltet sjelen sammen med noen før jeg traff kvinnen jeg nå skal introdusere. Dagen jeg traff henne merket jeg hvordan hennes utstråling trollbandt meg. Siden vi arbeider sammen ble vi fort snakkende sammen, og vi begge oppdaget at vi deler samme livssyn om livets store undre og dens mystikk. Tiden gikk og vi ble veldig gode venner. Vi ble så tette at vi kunne føle hverandres følelsesmønster på en måte, var hun redd, kunne jeg føle på samme redsel osv. Det hele ente med at vi gjorde det vi ikke burde ha gjort. Det var helt fantastisk, ingen av oss viste hvor dyp og avansert sexualiteten kunne være. Det er vanskelig å forklare men vi havner i en slags transe av sexuell rus. Vi har holdt på i 1,5 år, forelskelses perioden er forbi og det har utviklet seg til et dypt, lidenskapelig kjærlighetsforhold. Hvor vi vokser på hverandre på et spirituelt plan. Men situasjonen er ikke bra for noen av oss. Hun har nå satt et ultimatum, bli eller gå.  Jeg har jo samboer og har satt to av dem mest verdifull vesnene jeg vet om til verden. Jeg klarer ikke forlate disse to, enda vi hadde delt ansvaret 50%. Klarer ikke tenke på hvordan samboeren skal klare seg både økonomisk og ellers i et hjem aleine. Eller tanken på at hun kommer over noe ræl av et mannfolk som kan gi ungene en negativ innvirkning i oppveksten. 
Hjerte mitt rives i to, (kjennes hvert fall slik ut).

Skal jeg akseptere at kjærligheten er fortapt og legge all min tid i barna og heller finne andre verdier å dyrke i livet? 

Eller skal jeg følge hjerte og felles ideologien om at jeg og hun nye vil komme langt her i livet? (Med ansvar for barna 50% så klart)

Anonymkode: 2d34a...ea8

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Høres ut som du har funnet noe du aldri kommer til å finne igjen. I envy you. Kjør på! 

Anonymkode: 7aa3d...cdb

  • Liker 3
Skrevet

Ville fulgt kjærligheten ja. Mor vil klare seg økonomisk på et eller annet vis, skjønner det gjør vondt å ikke få ha barna mer enn 50%, men det vil gå seg til. Følg kjærligheten ❤️ 

Anonymkode: e0050...795

  • Liker 4
Skrevet

Følg kjærligheten vil jeg si. Johnny Depp sa så fint: if you love two people at the same time, choose the second one. Because if you really loved the first one you wouldn’t have fallen for the second. 

Anonymkode: 7950e...632

  • Liker 7
Skrevet

Syns synd på samboeren din som dere har ført bak lyset i 1,5 år. 
forstår ikke at folk kan være så kjipe. Det er jo bare å legge kortene på bordet. Du valgte jo hun nye med en gang dere utviklet det forholdet. Samboeren din har du tapt allerede. Om hun ikke alt vet, så finner hun nok det ut. Slike ting ikke varer. 
 

Det er ikke noe gå etter kjærligheten, du har jo alt valgt å være utro. 

Anonymkode: 78bd8...a56

  • Liker 3
Skrevet

Altså, er du helt dust?! Kjærlighetsforhold på si i 1,5 år?? For hver eneste dag som går så fratar du mor til dine barn et valg. Hun er da vel en voksen person? 

Spekulere i om hun tar med dårlige menn hjem? Men hun har jo ikke gjort det? Men du har faen meg vært utro i 1,5 år! Samtidig som du har platonisk sex med henne 1-3 ganger i mnd så feier du over en annen en. Jammen egoistisk du...

  • Liker 7
Skrevet

Herregud for noe ræl. Dette er det dummeste jeg har lest på lenge. Skjønte det etter å ha lest et par tre setninger om hvor lei du er av "den kjedelige" dama di, at du hadde funnet ei ny. Typisk tilbakestående lavpanna mann, som "egentlig har det helt greit" som du selv sier, men som rett og slett har gått lei. Og istedenfor å gjøre det åpenbart noble her, som ville vært å avsluttet forholdet FØR du begynte å ligge med ei anna, så går du bak ryggen på hele familien din og ligger med et eller annet horeskinn på jobben. Sikkert skikkelig bra den dama, som ligger med en familiefar. Sikkert mye å satse på. Men ja, dere "connecter på et dypere plan." - Er du femten år? 

 

Gjør familien din en tjeneste, og forlat dem. Helst før du smitter dem med en eller annen sykdom. Tipper de klarer seg langt bedre uten deg, og holder en knapp på at det er DU som drar søppel inn i livet til barna. 

Anonymkode: 676a8...711

  • Liker 6
Gjest Elder Millennial
Skrevet

Jeg ville fulgt kjærligheten jeg❤️ 

Forholdet med samboeren har tydeligvis vert over en stund allerede, unner du ikke henne også å finne den samme kjærligheten du har med noe andre?  Du kommer jo ikke til å kunne gi henne det. 

Du trenger vel ikke flytte milevis unna? Bo i samme nabolaget så ungene omtrent kan løpe mellom husene? 

Jeg synes man skal prøve ekstra hardt når det er barn i bildet, men du har allerede forlatt samboeren med å elske en annen i 1.5 år, jeg tror ikke det er så mange veier tilbake fra noe sånt. 

Skrevet

Nja, jeg går for en middelvei her:

Forsøk å se for deg livet med hun andre - men med Familien AS. Og mine/dine. Og relativt halvveis samarbeid med eks, kanskje OK. Kanskje et helvete.

Tror du denne nye kjærligheten er like astronomisk når dere deler skittentøy og regninger? Når hun er irritert fordi bonusbarn 1 er en liten hormonell frekkas mens bonusbarn 2 kanskje skulker skolen endel - eller insisterer på å game med HØY lyd dagen lang og er dritsur hele dagen på det som skal være en koselig familietur?

Hus, 2 unger og Hverdagen AS er lite kompatibel med dette du beskriver.

Du sier ikke sånn «jeg elsker henne, vi har snakket mye om realismen og hverdagene», men du går helt Lilli Bendriss og bare «våre sjeler forenes i et magisk åndelig kompott». 

Den kompotten der blir raskt ganske døll og småmuggen den og til tider med unger og Livet involvert. 

Eventuelt et felles barn som har kolikk - kanskje kronisk sykdom? Eller bare mor får fødselsdepresjon og havner i joggebuksa på sofaen hun og.

Sånn er familieliv, uansett hvem det er med. Spørsmålet er om du og denne andre passer fundamentalt bedre til å leve Hverdagen AS sammen.

Ikke hvor mange orgasmer og dype samtaler du og hun får med barnefri, null forpliktelser og tente stearinlys.

Den dagen dere blir sammen offisielt er den fasen forbi - og velkommen skal spysyken, regninger og planlegge tur til Legoland være. 

Ta et valg i den betraktning. Om hun ikke har barn selv har hun forøvrig ikke den fjerneste anelse om hva hun går til. 

  • Liker 8
Skrevet

Strengt talt har du gått fra forholdet den dagen du var utro. Så ja, gjør henne en tjeneste å gjør det slutt! 

Anonymkode: ea35e...079

  • Liker 4
Skrevet

Haha, takk for at du deler dine gode refleksjoner! 

Anonymkode: 2d34a...ea8

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Høres ut som du har funnet noe du aldri kommer til å finne igjen. I envy you. Kjør på! 

Anonymkode: 7aa3d...cdb

Heh.. høres ut som du lever i et platonisk forhold selv, men ikke har baller til å gå🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 93e5b...280

Skrevet
Fløff skrev (27 minutter siden):

Nja, jeg går for en middelvei her:

Forsøk å se for deg livet med hun andre - men med Familien AS. Og mine/dine. Og relativt halvveis samarbeid med eks, kanskje OK. Kanskje et helvete.

Tror du denne nye kjærligheten er like astronomisk når dere deler skittentøy og regninger? Når hun er irritert fordi bonusbarn 1 er en liten hormonell frekkas mens bonusbarn 2 kanskje skulker skolen endel - eller insisterer på å game med HØY lyd dagen lang og er dritsur hele dagen på det som skal være en koselig familietur?

Hus, 2 unger og Hverdagen AS er lite kompatibel med dette du beskriver.

Du sier ikke sånn «jeg elsker henne, vi har snakket mye om realismen og hverdagene», men du går helt Lilli Bendriss og bare «våre sjeler forenes i et magisk åndelig kompott». 

Den kompotten der blir raskt ganske døll og småmuggen den og til tider med unger og Livet involvert. 

Eventuelt et felles barn som har kolikk - kanskje kronisk sykdom? Eller bare mor får fødselsdepresjon og havner i joggebuksa på sofaen hun og.

Sånn er familieliv, uansett hvem det er med. Spørsmålet er om du og denne andre passer fundamentalt bedre til å leve Hverdagen AS sammen.

Ikke hvor mange orgasmer og dype samtaler du og hun får med barnefri, null forpliktelser og tente stearinlys.

Den dagen dere blir sammen offisielt er den fasen forbi - og velkommen skal spysyken, regninger og planlegge tur til Legoland være. 

Ta et valg i den betraktning. Om hun ikke har barn selv har hun forøvrig ikke den fjerneste anelse om hva hun går til. 

Bra skrevet!

Folk glemmer de dagene det er flest av - hverdagene! Men den kommer tidsnok.

Mye skal tenkes gjennom før man bytter ut partneren man har barn og hus med.

Håper virkelig for TS sin del at han gjør det av riktig årsak.

Anonymkode: 93e5b...280

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Følg kjærligheten vil jeg si. Johnny Depp sa så fint: if you love two people at the same time, choose the second one. Because if you really loved the first one you wouldn’t have fallen for the second. 

Anonymkode: 7950e...632

Godt sagt!

Skrevet

For en drittsekk du er😒 Utroskap er motbydelig uansett hvordan det er på hjemmebane!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...