Har dere det egentlig noe fint?

[AnonymBruker]

Synes hele tidsklemma, jobb, barn og alt er ganske masete og slitsomt. Er det noen som har noe som helst glede? Greit nok at det går rundt, men hva er meninga med det hele? Stort sett er det bare bry alt sammen. Tips til dere barnløse: forbli nettopp det. 

Anonymkode: cca09...b77

[AnonymBruker]

Ja, jeg har det mye fint. Alenemor til en tiåring som er over gjennomsnittet krevende pga ADHD. 

Fine ting:

- Hun løper meg i møte når jeg kommer hjem senere enn henne på ettermiddagen og gir meg en kjempeklem.

- Kveldskos i senga, når vi prater om løst og fast, tøyser litt og bare er nære.

- Når hun mestrer nye ting og jeg holder på å sprekke av stolthet.

- Når vi ler av de samme dårlige vitsene.

Ja, det kan være hektisk, slitsomt og masete. Sur unge og dårlig stemning, protester på leggetid og andre småkonflikter. Likevel, disse nydelige øyeblikkene er mer enn verdt det.

Anonymkode: a5d4c...396

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, jeg har det mye fint. Alenemor til en tiåring som er over gjennomsnittet krevende pga ADHD. 

Fine ting:

- Hun løper meg i møte når jeg kommer hjem senere enn henne på ettermiddagen og gir meg en kjempeklem.

- Kveldskos i senga, når vi prater om løst og fast, tøyser litt og bare er nære.

- Når hun mestrer nye ting og jeg holder på å sprekke av stolthet.

- Når vi ler av de samme dårlige vitsene.

Ja, det kan være hektisk, slitsomt og masete. Sur unge og dårlig stemning, protester på leggetid og andre småkonflikter. Likevel, disse nydelige øyeblikkene er mer enn verdt det.

Anonymkode: a5d4c...396

Høres ut som du har det hektisk du også, men fortsatt kan nyte tiden? Bra jobba. Eller hva jeg skal si. 

Vi har også fine øyeblikk, men kjenner på at jeg ikke vil si det er verdt det. Har dårlig samvittighet for at jeg satte barna til verden - de ba aldri om å bli født, og nå må de gjennom samme meningsløse tilværelse som resten av menneskeheten. 

Ønsker ikke å være foruten dem nå som de er her, og vi har fine stunder av og til, men synes det er ganske mye slit i livet generelt, og ikke noe å trakte etter, hverken for stor eller liten. 

Anonymkode: cca09...b77

[AnonymBruker]

Nei, ingen glede. Gleder meg ikke over noe med barna lenger engang. Tilværelsen er bare grå og monoton. 

De barnløse bør definitivt forbli nettopp det!

Anonymkode: f229e...a32

[AnonymBruker]

Som barnløs så kjenner jeg en misunnelse når jeg ser de med barn. Dere vet dere ikke kommer til å bli ensome, dere klarte å bli forelde, dere kan se hvordan deres eget barn ser ut og dere kan ta med barna på morsomme opplevelser.

Som barnløs skjer det ingenting. Det er ikke noe særlig å se frem til. Å se et barn glede seg til jul er jo utrolig koselig vil jeg tro.

Eneste jeg ser frem til er å kanskje bli gravid en gang.

Anonymkode: 9b960...c29

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke over hva slags mening ting har, og har det ikke alltid like fint, men jevnt over er jeg tilfreds. Ungene mine begynner å bli ganske store, men det har vært stritt, det har det

Anonymkode: 193b7...c87

[AnonymBruker]

Ja, vi har det fint. Men kunne ABSOLUTT hatt det bedre. Sykt travelt med aktiviteter, rekke ditten og datten + venner, jobb, skole og bhg. Det verste er den konstant dårlige samvittigheten. Sykt barn - dårlig samvittighet for jobben + dårlig samvittighet over å få dårlig samvittighet så er mye bare kjipt. 

Men så er det på en måte verdt det også. Jeg elsker jo ungene mine, og når vi leker med play dough eller noe anna banalt, så er det utrolig trivelig at 3 unger med 10 års alderspenm, mora og faren kan sitte og prate og ha det fint. 

Anonymkode: ef8e4...fb4

[AnonymBruker]

Ja, vi har glede og fine øyeblikk. Samboer er kreftsyk, og vi gleder oss over de dagene han er litt i form. Små gleder har fått en mye større betydning. Og jeg gleder meg over at vi i familien står sterkt sammen og tar vare på hverandre. 

Anonymkode: 1039c...5c4

[AnonymBruker]

Etter jeg fikk barn føler jeg at jeg faktisk fikk en mening med livet. Mange av årene med barn er ufattelig slitsomme fysisk og psykisk, og det har absolutt vært veldig tunge dager. Men uten barna føler jeg at jeg hadde levd et ensomt og lite givende liv. Barna har gitt livet mitt farge og glede. 

Hadde jeg visst det jeg visste om barn nå hadde jeg fått barn tidligere, og inne stoppet med to. 

Jeg kan absolutt se at noen føler barna suger energien ut av dem, men for meg så er det barna som gir meg energi til å få glede av et ellers rutinepreget liv.

Anonymkode: 93530...d43

[Gjest Chroma]

Jeg er sliten, men ville ikke byttet bort barna for en barnløs tilværelse. Det føler jeg hadde blitt ekstremt tomt. 
 

Jeg er kronisk syk og barna er egentlig det eneste positive i livet mitt akkurat nå. 

[AnonymBruker]

J

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Som barnløs så kjenner jeg en misunnelse når jeg ser de med barn. Dere vet dere ikke kommer til å bli ensome, dere klarte å bli forelde, dere kan se hvordan deres eget barn ser ut og dere kan ta med barna på morsomme opplevelser.

Som barnløs skjer det ingenting. Det er ikke noe særlig å se frem til. Å se et barn glede seg til jul er jo utrolig koselig vil jeg tro.

Eneste jeg ser frem til er å kanskje bli gravid en gang.

Anonymkode: 9b960...c29

Jeg tenker omtrent helt motsatt av deg faktisk. Som barnfri kjenner jeg på lettelse når jeg ser de med barn. Jeg vet at ingen kommer til å skuffa meg når jeg blir eldre og har forventninger barna ikke imøtekommer. Som barnløs skjer det masse hele tiden, hadde jeg hatt barn hadde jeg måttet bruke tiden min på FAU og kjøring til korpsøving og det har jeg overhodet ingen interesse av. 

Jeg har det superfint, jeg og mannen er over 40 og kommer ikke til å plutselig ønske oss barn heller. 

Anonymkode: 51805...fd6

[Sigyn]

Ja, jeg har det fint. På en del måter ikke også, men akkurat barnet mitt er den som gir livet mitt innhold og mening. Elske og bli elsket, finnes ikke noe viktigere. 

Jeg er litt bedagelig anlagt og ser gjerne frem til barnefrie helger (bor ikke med far), men merker godt at det holder med et par dager av gangen, mer enn det så oppleves hverdagen fort litt tom og ensom ut.. Samme følelse satt jeg mye med før barn også, til tross for bedre tid til enkelte andre interesser, og kjæreste/samboer. Mener absolutt ikke at det er slik for alle, men for meg er det slik at barn = økt lykke, enkelt og greit. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Synes hele tidsklemma, jobb, barn og alt er ganske masete og slitsomt. Er det noen som har noe som helst glede? Greit nok at det går rundt, men hva er meninga med det hele? Stort sett er det bare bry alt sammen. Tips til dere barnløse: forbli nettopp det. 

Anonymkode: cca09...b77

Opplever det samme som deg, er i grunn stort sett utslitt 😓 Har selvsagt mange fine øyeblikk med barna og elsker dem overalt, men synes livet er et slit. Svært lite kvalitetstid, for å si det sånn.... 

Anonymkode: 08c02...ca8

[AnonymBruker]

Ja, jeg elsker livet mitt og ville aldri valgt et barnløst liv. Selv om alle har et til tider slitsomt liv synes jeg det er utrolig mye glede hver eneste dag. 

Anonymkode: 94ce4...759

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Opplever det samme som deg, er i grunn stort sett utslitt 😓 Har selvsagt mange fine øyeblikk med barna og elsker dem overalt, men synes livet er et slit. Svært lite kvalitetstid, for å si det sånn.... 

Anonymkode: 08c02...ca8

Da har du det nok ganske likt. Jeg ser rett og slett ingen mening med livet sånn i seg selv. Og så har man barn oppi alt dette også. Er ikke deprimert nå, får gjort det jeg skal - så vidt - men er jo helt utslitt og synes barna er ganske masete å ha med å gjøre. De vil ikke og spise middagen de får servert, de vil ikke dusje, de vil ikke legge seg, de vil ikke stå opp, de vil ikke kle på seg.. Har konstant dårlig tid for å rekke en haug av forpliktelser jeg heller ikke trives med. Jobben er jo grei nok osv., og greit nok når man har fine øyeblikk mee barna. Har til og med en ny kjæreste, men når klarer ikke sette pris på alt jeg har fordi det ikke finnes noen grunnleggende mening og fordi det er for mye bry... Er en av dem som ikke er suicidal men som gjerne skulle vært død om jeg kunne velge, men siden det ikke er praktisk mulig lenger å "ikke dø fra" en haus av folk som er avhengige av at jeg er her, så går ikke det. 

 

Synes de andre svarene i tråden er greie å lese også. Vi tenker forskjellige. Ikke meninga å disrespektere de som faktisk skulle gjort alt for å bli i dette livet, men hverken du eller jeg har valgt hvordan vi skal føle det🌷

Anonymkode: cca09...b77

[tussi84]

Livet mitt er mye mer innholdsrikt og interessant etter at sønnen min ble født. Jeg har mer å glede meg til. Jeg gleder meg til de tre timene jeg kan tilbringe med han etter jobb hver dag, for stort sett er de koselig. Jeg koser meg når han må ligge på armen min av og til for å sovne. Og ikke minst nyter jeg stort sett av helgene, når det er mest familie tid.

Før jeg fikk barn, var jeg en annen person.  Livet i helgene bestod av å sove halve dagen, og hvis ikke mannen var hjemme eller jeg ikke hadde noen avtaler syntes jeg dagene gikk sakte.  Nå har jeg noe å stå opp til uansett.

Samtidig når jeg var uten barn så følte jeg et slags tomrom, men det er der ikke lenger etter barnet kom

 

Endret 10. november 2021 av tussi84

[AnonymBruker]

Jeg har det helt greit. Kjenner på både positive og negative følelser ila en dag. Har ett barn på 1 år som nettopp har begynt i bhg, så er kanskje litt mer sliten siden det er masse sykdom hele tiden (og mannen er i en periode med masse reising ifbm jobb). Noen dager kan jeg være så trøtt og sliten at jeg vil grine i dusjen og andre dager er jeg glad og fornøyd. Småbarnsperioden er jo litt sånn, regner jeg med. Har små rutiner/ting i hverdagen som gir meg glede (utenom barnet selvsagt). 

Anonymkode: cf47b...687

[AnonymBruker]

Kjenner godt på tidsklemma. Med full jobb og en mann på sjøen. Som ikke hjelper til med noe når han er hjemme! Det er er stort problem.
Så stort at jeg har lyst å bo alene, kan ha ungene annenhver helg.

Neida, er ikke så gale. Men synes hverdagen er et slit. jobb, unger, kjøring, husarbeid, bruke helgene til å vaske eller reise til hytten eller i båten. Jeg vil bare ha 14 dager alene i Italia. Da hadde jeg sikkert fått energi til er nytt år. 

Anonymkode: cc8dd...2cf

[Gjest Skogen4]

Med to små barn og 100% jobb så skal jeg innrømme at livet til tider er hektisk, men vet du hva, jeg hadde aldri bytta bort mot noe annet 🥰 den kjærligheten og gleder jeg føler når jentungen på 5år kommer å gir meg en god og ektefølt klem og sier mamma, jeg er glad i deg, eller når guttungen på 1år legger panna si inntil kinnet mitt for kos, ja da er jeg på mitt aller mest lykkelige ❤️ den gleden ved å få se mine to små vokse opp til å bli selvstendige individer er virkelig noe helt for seg selv. Jeg virkelig elsker å være mamma, jeg brenner for jobben min som går ut på å hjelpe andre og i følge mannen så er han også fornøyd, så ja, jeg er glad for hva livet har gitt meg, selv om det noen ganger kan gå en kule varmt for meg også 😂 

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg til tidsklemma. Nå er eldste fire år og yngste er 8 mnd. Jeg har ikke jobbet etter eldste ble født, jeg jobbet et sted i noen måneder før jeg ikke klarte mer. Mest fordi jeg følte at jeg var utilgjengelig for barnet mitt. Har ingen planer om å jobbe før yngste blir to år. Jeg får se. Kommer ihvertfall til å ikke sette så mye ting på aktivitetsplanen.. 

Anonymkode: f58f1...55e