AnonymBruker Skrevet 10. november 2021 #1 Skrevet 10. november 2021 Ble kjent med en venninne for 2 år siden. Vi var begge studenter med barn. Jeg hadde en tøff periode og hun slet med sitt ( mye festing og drama med menn) mens jeg var singel mor og aldri tid til å feste. Fant meg en mann som forguder meg og barnet mitt, hun begynte å henge seg opp i å møte venner av han i håp om å finne en like bra mann. De fleste var gift og gikk ikke så bra for hun.. og hun ble involvert med barnevernet for å feste med kriminelle hjemme hos seg. Jeg ble psysisk syk forrige år, da begynte hun å prøve seg på mannen min og kontaktet familien min og snakket ned på meg. Jeg valgte å kutte ut etter der en i familien min viste hva hun skrev om meg i min verste periode. Kuttet hun ut og tok smått kontakt med hun nå for jeg savner vennskapet. Der ignorerer hun meg blankt. Jeg vet ikke om hun er sjalu eller hun er forbanna på meg. Og jeg burde ikke bry meg men jeg hater den følelsen av noen går sur på en? Anonymkode: d69fa...368
AnonymBruker Skrevet 10. november 2021 #2 Skrevet 10. november 2021 Gratulerer, du har fått en sjanse til å være kvitt henne for godt. Skjønner en kan savne deler av ett vennskap. Men hun her … Vet det er tøft for noen ( jeg jobber hardt med saken selv her) å godta noen er sur på en. Men her er da da helt greit. Å sikrer du ikke blir fristet igjen til å ta opp kontakten igjen. Vær stolt, sta og fri. Hun der trenger du ikke og det finnes fine folk der ute å bli kjent med Anonymkode: c140b...fa6 12
AnonymBruker Skrevet 10. november 2021 #3 Skrevet 10. november 2021 1 minutt siden, AnonymBruker said: Gratulerer, du har fått en sjanse til å være kvitt henne for godt. Skjønner en kan savne deler av ett vennskap. Men hun her … Vet det er tøft for noen ( jeg jobber hardt med saken selv her) å godta noen er sur på en. Men her er da da helt greit. Å sikrer du ikke blir fristet igjen til å ta opp kontakten igjen. Vær stolt, sta og fri. Hun der trenger du ikke og det finnes fine folk der ute å bli kjent med Anonymkode: c140b...fa6 Blokkerer hun da... Anonymkode: d69fa...368 1
AnonymBruker Skrevet 10. november 2021 #4 Skrevet 10. november 2021 Gjør det. Det finnes så mye fine folk. Og tror du har bedre sjans på vennskap ett annet sted enn her. Virkelig. Og du burde jo være sint på henne i grunn. Det har full rett til Anonymkode: c140b...fa6
Kaur Skrevet 10. november 2021 #5 Skrevet 10. november 2021 Den følelsen må du heve deg over, kanskje med hjelp av terapi om det er sånn du alltid føler når noen er sur på deg. Du hadde all grunn til å kutte hun ut og skal ikke ha noe empati for henne når hun prøvde seg på mannen din og snakket med om deg!
AnonymBruker Skrevet 10. november 2021 #6 Skrevet 10. november 2021 Du savner ikke henne som venn. Du savner å ha en venn utenom din partner. Og det er lov. Men du gjør klokest i å finne en ny venn. Den dama du snakker om er ikke noe å samle på. Anonymkode: 6468e...7e2 7
AnonymBruker Skrevet 10. november 2021 #7 Skrevet 10. november 2021 Just now, AnonymBruker said: Gjør det. Det finnes så mye fine folk. Og tror du har bedre sjans på vennskap ett annet sted enn her. Virkelig. Og du burde jo være sint på henne i grunn. Det har full rett til Anonymkode: c140b...fa6 Jeg har venner.. ❤️ men hater å gå. med den følelsen at noen er sur.. jeg er ikke langsint men hun tror jeg aldri kunne blitt nær venn med igjen . Heller for å oppklare ting Men vet hun har det ikke godt med seg selv . Ble gravid med 3 ulike menn på noen få måneder , to av de visste hun ikke hvem kunne være faren. Hun har ikke det godt, så tror ikke hun kan være der for andre egentlig Anonymkode: d69fa...368
AnonymBruker Skrevet 10. november 2021 #8 Skrevet 10. november 2021 Så stort hjerte du har som ennå har omsorg for henne.. Men orker du bære henne ? Det er lov å sette seg selv og sine nærmeste først. Men skjønner jo en har følelser som trekker i mange retninger Men hun burde jo lagt seg langflat og sagt unnskyld og forklart. Ikke du. Jeg tror du gjør klokt i å ikke ta opp kontakten som sagt. Folk forandrer seg sjeldent og hun behandlet deg jo ikke bra. Og det betyr i grunn det er stor sjanse for at det vil skje igjen dessverre Anonymkode: c140b...fa6 1
AnonymBruker Skrevet 10. november 2021 #9 Skrevet 10. november 2021 Hater også å gå. Men det er en naturlig ting at en ikke kjenner samme menneskene hele livet. Tatt noen veldig tøffe valg her selv. Sist for noen måneder siden. Jenta trenger meg, men drar meg ned. Det går ikke. Og hun fonner andre som er der på sin vei. Hun er ikke lenger mitt ansvar må jeg si til meg selv og være hard Anonymkode: c140b...fa6
AnonymBruker Skrevet 10. november 2021 #10 Skrevet 10. november 2021 Ja, det er jo noe du bør jobbe med, ts. Behovet for å bli likt av mennesker du selv ikke liker er i overkant selvsentrert. Det er greit for deg å mislike henne, men ikke for henne å mislike deg? Uansett, du har en form for oppfølging for psyken. Dette er noe å ta opp i den sammenheng. Det du beskriver har med grensesetting å gjøre. Noe du kanskje ikke øvde så mye på i barndommen, og som du muligens heller ikke har viet tid til i voksen alder? Folk flest bør øve på grensesetting for seg selv og andre flere timer per uke, livet gjennom. Anonymkode: 6ccb3...076
AnonymBruker Skrevet 10. november 2021 #11 Skrevet 10. november 2021 Just now, AnonymBruker said: Ja, det er jo noe du bør jobbe med, ts. Behovet for å bli likt av mennesker du selv ikke liker er i overkant selvsentrert. Det er greit for deg å mislike henne, men ikke for henne å mislike deg? Uansett, du har en form for oppfølging for psyken. Dette er noe å ta opp i den sammenheng. Det du beskriver har med grensesetting å gjøre. Noe du kanskje ikke øvde så mye på i barndommen, og som du muligens heller ikke har viet tid til i voksen alder? Folk flest bør øve på grensesetting for seg selv og andre flere timer per uke, livet gjennom. Anonymkode: 6ccb3...076 Jeg går på kurs og lært meg at i barndomnen hadde jeg ingen grenser. Min mor forlot meg mye og ga meg for mye frihet. Hun var voldig og jeg var likevel glad i hun . Kunne bli sint men kom alltid tilbake til hun. Min far døde i tidlig alder. Anonymkode: d69fa...368
Daria Skrevet 10. november 2021 #12 Skrevet 10. november 2021 AnonymBruker skrev (28 minutter siden): Kuttet hun ut og tok smått kontakt med hun nå for jeg savner vennskapet. Der ignorerer hun meg blankt. Jeg vet ikke om hun er sjalu eller hun er forbanna på meg. Først og fremst er hun smartere enn deg - hun innser at med den historien dere har er det ikke så mye igjen å bygge et vennskap på. jeg skjønner godt at hun ikke vil ha deg inn i livet sitt igjen, uansett om det handler om at hun skammer seg, er sint eller bare ikke vil forholde seg til noen hun har såpass mye gammelt grums med. Det jeg ikke skjønner er hvorfor du faktisk ønsker henne tilbake i ditt liv.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå