Begynt å miste følelsene for mannen min

[AnonymBruker]

Mannen og jeg har vært sammen en god håndfull år. De siste ukene har jeg følt en mangel på romantisk kjærlighet og forelskelse til ham. Jeg er usikker på om dette er vanlig eller ikke, og om dette er noe som går over eller må jobbes gjennom eller som bare blir verre.

Jeg har luftet dette for ham. Han blir redd. Vi har prøvd å legge inn mer oss-to-tid og han vil veldig gjerne jobbe med dette. Han er en snill mann og en mann jeg respekterer på mange måter. Men jeg savner engasjement og sterke følelser og følelsen av at han er den store kjærligheten. 

Anonymkode: 12e4d...259

[AnonymBruker]

Det er ganske vanlig at vi kvinner mister følelser når han har gjort nytten sin og hverdagen kommer. Ville sett meg om etter en annen og mer spennende mann. Innerst inne vet du antakelig at han ikke er rett person for deg siden du tenker at han ikke er den store kjærligheten.

Anonymkode: 2b33c...43b

[Gjest HarryDotter]

Stakkars mann. Hva skal han gjøre? Den personligheten og det positive som du forelsket deg i er plutselig ikke nok lenger? Eller kreves det at han finner på noe romantisk hver dag for å opprettholde dine følser for ham?

[AnonymBruker]

Jeg tror du forventer for mye. Jeg tror ikke det er sånn at man hele tiden føler seg overveldet av følelser og av følelsen av at dette er "den store kjærligheten". Samliv fungerer ikke sånn i virkeligheten, kun i fiksjonens verden. 

Anonymkode: bb6d0...98b

[AnonymBruker]

Hvordan kan noen være "redd" fordi noen mister følelsene for dem. Jeg personlig hadde blitt glad om du mistet følelsene dine for meg. Det hadde trolig vært det beste for meg

Anonymkode: 08009...80d

[lillevill]

Har dere glemt å være kjærester?

[AnonymBruker]

Just now, lillevill said:

Har dere glemt å være kjærester?

Kanskje. De siste ukene har vært veldig hektiske. Vi har hatt veldig tid sammen, og da som regel bare litt tv-titting. 

Men sexen er fremdeles bra. Det forvirrer meg også litt.

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror du forventer for mye. Jeg tror ikke det er sånn at man hele tiden føler seg overveldet av følelser og av følelsen av at dette er "den store kjærligheten". Samliv fungerer ikke sånn i virkeligheten, kun i fiksjonens verden. 

Anonymkode: bb6d0...98b

Dette er hva jeg håper på. Jeg er jo utrolig glad i ham og vil ham alt det beste. Og det er ikke noen plutselige feil som har kommet opp eller at han har mistet gode egenskaper. Jeg har tendenser til å leve veldig i nået og tenke svart-hvitt. Det føles bare aldri som disse periodene hvor jeg ikke er spesielt romantisk tiltrukket av mannen har vart så lenge som nå.

8 minutter siden, HarryDotter said:

Stakkars mann. Hva skal han gjøre? Den personligheten og det positive som du forelsket deg i er plutselig ikke nok lenger? Eller kreves det at han finner på noe romantisk hver dag for å opprettholde dine følser for ham?

Jeg vet ikke hva han kan gjøre. Jeg bare lufter tankene og følelsene mine. Og jeg er utrolig glad i ham, bare ikke forelsket, tror jeg. 

Anonymkode: 12e4d...259

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med mannen min i 10 år. Jeg har hatt flere perioder der jeg har tvilt litt og ikke følt på de store følelsene. Men det er bare for en periode og følelsene kommer alltid tilbake. I første omgang så ville jeg prøvd å ikke bruke så mye tankevirksomhet og bekymre deg. Mer kjærestetid og sex gjør underverker for oss. 

Det er veldig kjipt å tvile på mannen sin, men for meg har det alltid gått over!

Anonymkode: 41102...e8a

[Sansx]

Forelskelsen går jo over etterhvert når man har vært lenge sammen. Jeg ville ikke gjort noe forhastet. 

[AnonymBruker]

Det er jo heller ikke normalt å være forelsket etter så lang tid, dette er også noe som kommer å går. 

Anonymkode: 41102...e8a

[AnonymBruker]

Jeg har også vært sammen med mannen min i mange, mange år. Man er jo ikke stormende forelsket hele livet, men når jeg ser bort på han så kjenner jeg uendelig kjærlighet, trygghet og takknemlighet. Hvorfor tror du gresset er grønnere på den andre siden? 

Anonymkode: 16b64...4d4

[Gjest HarryDotter]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg vet ikke hva han kan gjøre. Jeg bare lufter tankene og følelsene mine. Og jeg er utrolig glad i ham, bare ikke forelsket, tror jeg. 

Anonymkode: 12e4d...259

Det er ikke vondt ment, men hvor gamle er dere?

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Mannen og jeg har vært sammen en god håndfull år. De siste ukene har jeg følt en mangel på romantisk kjærlighet og forelskelse til ham. Jeg er usikker på om dette er vanlig eller ikke, og om dette er noe som går over eller må jobbes gjennom eller som bare blir verre.

Jeg har luftet dette for ham. Han blir redd. Vi har prøvd å legge inn mer oss-to-tid og han vil veldig gjerne jobbe med dette. Han er en snill mann og en mann jeg respekterer på mange måter. Men jeg savner engasjement og sterke følelser og følelsen av at han er den store kjærligheten. 

Anonymkode: 12e4d...259

Det er helt normal.

Dere må begge jobbe med forholdet for å beholde gnisten

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg har også vært sammen med mannen min i mange, mange år. Man er jo ikke stormende forelsket hele livet, men når jeg ser bort på han så kjenner jeg uendelig kjærlighet, trygghet og takknemlighet. Hvorfor tror du gresset er grønnere på den andre siden? 

Anonymkode: 16b64...4d4

Jeg vet ikke om jeg tror gresset er grønnere på andre siden. Jeg blir redd når de store, sterke følelsene blekner. Jeg blir redd for å ikke føle følelsene igjen og lurer på hva jeg kan gjøre. Jeg vil ikke gå fra ham. Og det er ingen andre jeg har i kikkerten. Jeg savner bare den intense tosomheten vi noen ganger har, tror jeg. Jeg er dårlig på å se mine egne følelser og sette ord på dem.

Jeg kjenner ikke alltid denne uendelige kjærligheten, tryggheten og takknemligheten når jeg ser på ham. Men jeg har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg har blitt mye bedre (gått i terapi mange år), men ieg tenker kanskje det er dette som gjør at jeg blir så redd i periodene der ikke kjærligheten har en liten nedtur. 

Anonymkode: 12e4d...259

[Gjest Elder Millennial]

Det er helt vanlig at det går litt opp å ned med romantikken i langvarige forhold. Særlig når det er travelt ellers i livet. 

Har disse følelsene og tankene bare vart noen uker så ville jeg ikke vært bekymret! 

Bruk tiden fremover til å pleie forholdet sammen så går det nok helt fint skal du se. Om du fortsatt ikke har følelser om noen måneder til tross for at dere har gitt det en skikkelig innsats så kan du heller ta det opp igjen. 
 

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg. Jeg mistet følelsene for mannen min for noen år siden. Vi har vært sammen halve livet (20 år ++). Vi er allikevel fortsatt sammen fordi vi har stiftet familie og ønsker å sette barna først. Det er noen år siden vi hadde sex. 
Jeg har innsett at følelsene for han antagelig aldri kommer tilbake. Jeg har ikke lyst på noen annen mann heller. Og jeg har ingen planer om å utforske andre menn. Livet mitt er fint, selv om det ikke ble helt slik jeg hadde sett for meg. 

Anonymkode: 2e550...d54

[AnonymBruker]

Parterapi vil jeg også anbefale selv om dere ikke har en stor konflikt gående, vi kom mye nærmere hverandre og forstår hverandre mye bedre etter bare tre timer 😊

Anonymkode: 41102...e8a

[AnonymBruker]

Du har en down-periode på noen UKER, og begynner å klage allerede? Det er vel for svingende helt normalt at det går opp og ned i lange forhold! 

Det skal neimen ikke mye til for folk om dagen, før de begynner å sette spørsmålstegn ved hele forholdet....

Anonymkode: 41b23...20a

[AnonymBruker]

Just now, Ominous said:

Det er helt vanlig at det går litt opp å ned med romantikken i langvarige forhold. Særlig når det er travelt ellers i livet. 

Har disse følelsene og tankene bare vart noen uker så ville jeg ikke vært bekymret! 

Bruk tiden fremover til å pleie forholdet sammen så går det nok helt fint skal du se. Om du fortsatt ikke har følelser om noen måneder til tross for at dere har gitt det en skikkelig innsats så kan du heller ta det opp igjen. 
 

Takk.

Takk til alle som har svart. Jeg tror det er jeg som overanalyserer og er redd og forvirra. Noen ganger har jeg dette bildet på at kjærligheten må være så stor og overveldende vakker hele tiden. Dere har gitt meg fine svar. Det setter jeg veldig pris på.

Anonymkode: 12e4d...259

[AnonymBruker]

HarryDotter skrev (6 minutter siden):

Det er ikke vondt ment, men hvor gamle er dere?

Jeg lurer mer på hvor gammel du egentlig er… 🤔

Anonymkode: 2e550...d54