Er depresjon det samme for alle, eller finnes det ulike nivåer?

[AnonymBruker]

Snakket med ei venninne her om dagen og spurte hvordan hun hadde det da hun var skikkelig deprimert, og da nevnte hun at hun lå i senga i et mørkt rom dagen lang, ville ikke leve, klarte ikke å snakke, klarte ikke å tenke logisk og ville ikke leve mer.

Jeg er selv diagnosert med depresjon, men jeg har aldri vært sånn at jeg ligger i et mørkt rom og ikke klarer å snakke. Det jeg har opplevd og opplever er at jeg er håpløs hele tiden, nummen, vil sove hele tiden, og ligger og sover i sofaen. Men det MÅ være noe lys i rommet jeg befinner meg i, ellers blir jeg helt ødelagt. Jeg kjenner også at jeg ikke klarer å konsentrere meg om noe, og alt jeg gjør er tungt, så jeg velger å gjøre ting som ikke krever noe energi av meg. Tenker mye på at jeg ikke vil leve lenger, men holder ut fordi jeg er så nummen. Vil dere si at dette også er like ille depresjon som det venninna mi beskrev?

Er det forskjellig grad av depresjon? Jeg går på AAP, men beskrivelsen til venninna mi fikk meg til å tvile på min egen helse. Hva tenker derE?

Anonymkode: bd83c...4f2

[mjaus]

Såklart er det forskjellige "grader".. på samme måte som alt annet. Man kan være litt lei seg men også hysterisk. Man kan være småirritert men også forbannet. Man kan trekke på smilebåndet men også gråte av glede..

Samme med depresjon..man kan kjenne på tomhet håpløshet og at livet ikke gir mening. Man kan også ha depresjon i den grad at man selvskader og har uttallige selvmordsforsøk etc. 

Finnes forskjellige diagnoser med depresjon.  

[Druid]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Snakket med ei venninne her om dagen og spurte hvordan hun hadde det da hun var skikkelig deprimert, og da nevnte hun at hun lå i senga i et mørkt rom dagen lang, ville ikke leve, klarte ikke å snakke, klarte ikke å tenke logisk og ville ikke leve mer.

Jeg er selv diagnosert med depresjon, men jeg har aldri vært sånn at jeg ligger i et mørkt rom og ikke klarer å snakke. Det jeg har opplevd og opplever er at jeg er håpløs hele tiden, nummen, vil sove hele tiden, og ligger og sover i sofaen. Men det MÅ være noe lys i rommet jeg befinner meg i, ellers blir jeg helt ødelagt. Jeg kjenner også at jeg ikke klarer å konsentrere meg om noe, og alt jeg gjør er tungt, så jeg velger å gjøre ting som ikke krever noe energi av meg. Tenker mye på at jeg ikke vil leve lenger, men holder ut fordi jeg er så nummen. Vil dere si at dette også er like ille depresjon som det venninna mi beskrev?

Er det forskjellig grad av depresjon? Jeg går på AAP, men beskrivelsen til venninna mi fikk meg til å tvile på min egen helse. Hva tenker derE?

Anonymkode: bd83c...4f2

Jeg har mer din versjon, men jeg trives i mørket. Når jeg går under det nivået har jeg av og til mistet ønsket om å snakke, jeg sliter med å puste. Så jeg kan identifisere meg med venninna di, uten at jeg vil gradere dere. Det handler om dagsform og erfaringsbakgrunn. 

Forsøkene mine har kommet når jeg har passert det nivået, men de har som regel kommet når jeg har vært edru og umedisinert eller medisinert over lang tid. 

[Zooey]

Det er forskjellige grader av det, men den kan også utarte seg forskjellig fra person til person, uten at en nødvendigvis har det "lettere" enn andre. Det er med andre ord vanskelig å sammenligne. Selv varierer min ut ifra hvor alvorlig den er. Mesteparten av tiden er den håndterlig til den grad hvor jeg klarer å jobbe, men jeg klarer ikke mye mer. 

[Gjest AthenaRavenLuna]

Selvfølgelig er det ikke likt for alle, mennesker er ulike, sykdommer arter seg ulikt fra menneske til menneske. 

[Christina82]

Ryddet for brukerdebatt. 

Moonshine, mod

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2021 den 16.31):

Snakket med ei venninne her om dagen og spurte hvordan hun hadde det da hun var skikkelig deprimert, og da nevnte hun at hun lå i senga i et mørkt rom dagen lang, ville ikke leve, klarte ikke å snakke, klarte ikke å tenke logisk og ville ikke leve mer.

Jeg er selv diagnosert med depresjon, men jeg har aldri vært sånn at jeg ligger i et mørkt rom og ikke klarer å snakke. Det jeg har opplevd og opplever er at jeg er håpløs hele tiden, nummen, vil sove hele tiden, og ligger og sover i sofaen. Men det MÅ være noe lys i rommet jeg befinner meg i, ellers blir jeg helt ødelagt. Jeg kjenner også at jeg ikke klarer å konsentrere meg om noe, og alt jeg gjør er tungt, så jeg velger å gjøre ting som ikke krever noe energi av meg. Tenker mye på at jeg ikke vil leve lenger, men holder ut fordi jeg er så nummen. Vil dere si at dette også er like ille depresjon som det venninna mi beskrev?

Er det forskjellig grad av depresjon? Jeg går på AAP, men beskrivelsen til venninna mi fikk meg til å tvile på min egen helse. Hva tenker derE?

Anonymkode: bd83c...4f2

Såklart det er forskjellige stadier. Alle er forskjellige og alle tar ting forskjellig. Noe du fint takler tåler andre overhodet ikke.Noen er overfølsom og andre er "harde". Noen føler seg deppa og litt trist og andre har sammenbrudd og verre!

Anonymkode: 6019b...13a

[AnonymBruker]

Jeg har hatt flere kliniske depresjoner og ingen har vært like. «Depresjon» fremstår derfor som en slags sekkebetegnelse for meg. Om noen år (10? 40? Hvem vet) tror jeg at forskningen og klinikerne er i stand til å differensiere. Fordelen med å komme dit er at man da kan behandle plagene på en mer tilpasset måte. 

Anonymkode: 92b10...ed5

[Cata]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2021 den 16.31):

Er det forskjellig grad av depresjon? Jeg går på AAP, men beskrivelsen til venninna mi fikk meg til å tvile på min egen helse. Hva tenker derE?

Det er sikkert forskjellige grader av det men jeg tror også det slår ut forskjellig fra person til person. En slektning av meg var nedsyltet i tunge tanker, men fungerte for så vidt ellers. Jeg for min del orket ikke kontakt med mennesker, gråt stadig vekk, orket ikke gjøre husarbeid og klarte bare så vidt opprettholde personlig hygiene. En sjelden gang våget jeg meg ut for å få frisk luft men da måtte det være etter mørkets frambrudd så ingen "så" meg. 

Jeg klarte imidlertid gå på jobb, men hadde ikke krefter til noe som helst annet. 

[AnonymBruker]

Mild/lett, moderat og alvorlig depresjon er vanlig å snakke om. Selv har diagnose med tilbakevendende depressiv lidelse med moderat til alvorlig episode (eller noe i den duren).

Man har også dystymi, som kan på sett og vis kalles en mild til moderat depresjon.

Joda, man har klart grader og forskjeller.

Anonymkode: f2216...88c

[AnonymBruker]

Det er som de andre sier helt klart ulike grader/ opplevelser. Vær glad du greier å holde deg litt i aktivitet. Hva mener du med at du «tviler på egen helse»?

Anonymkode: 91501...578

[AnonymBruker]

Ja, ulike nivåer. Jeg har dystymi og den utarter seg også annerledes. Kjenner ei som er delvis uføretrygdet for dette, og hun er mye hjemme, mens jeg jobber så mye jeg kan. Det er når jeg har fri at jeg sliter for det er tankene mine som er dårlige, disse blir distrahert når jeg jobber intenst. Kommer det en lengre periode med fri, så gruer jeg meg og må legge planer. Kan ikke ta ferien som den kommer. Men man har jo tilleggsdiagnoser ofte, og jeg har dette i kombinasjon med generalisert angstlidelse, og denne komboen utarter seg jo annerledes igjen.

Anonymkode: eab95...d3f

[AnonymBruker]

En kan godt snakke om ulike nivåer av diagnosen depresjon, da noen kun kjenner på dette i noen grad. For andre kan det over tid prege hverdagen, og gjøre dette til en mer altoppslukende ting å forholde seg til. Verdt å merke seg er at bildet over symptomer og reaksjonsmønstre, potensielt kan variere stort fra person til person.

Det som er et stort problem for noen, kan være mindre uttalt hos andre. Og vice versa. Mens en tredje gruppering igjen har et mer bredt spekter av vonde tanker og følelser, som isolert sett ikke er skyhøye, men som i sum blir like hemmende. Med andre ord så er det så mange ulikheter i dette, at det ene tilfellet trenger ikke være noe verre eller lettere enn det man setter seg opp mot. 

Anonymkode: 6396f...f39

[AnonymBruker]

Depresjon utarter seg ulikt.

Jeg har tilbakevendende depressiv lidelse, og når jeg er deprimert ligger jeg ikke i et mørkt rom. Jeg klarer da å fungere nogenlunde i hverdagen (jobb, personlig hygiene etc). Men jeg har et høyt og alvorlig symptomtrykk. 

Anonymkode: 2ee7d...cf7

[Miranda Bailey]

Ja, det finnes ulike grader av depresjon. Det finnes også ulike diagnoser, så en med tilbakevendende depressiv lidelse moderat aktuell episode vil sannsynligvis oppleve depresjonen annerledes enn en med for eksempel dystymi. I tillegg håndterer mennesker ting ulikt, så to mennesker med samme diagnose eller samme grad av depresjon kan håndtere dette på totalt ulike måter. Det kan også variere gang fra gang. Jeg sliter selv med depresjon og noen episoder er lettere hvor jeg "bare" er litt nedstemt og orker mindre i hverdagen, mens andre episoder er så tunge at jeg blir sengeliggende og trenger innleggelse/medisinering for å komme meg ovenpå igjen.