Kan noe så banalt som dette være grunnen til at jeg har vanskeligheter med å få meg venner?

[AnonymBruker]

Føler jeg er, eller prøver, å være en god venn. At jeg er morsom, til å stole på og er hjelpsom.  Likevel er det aldri noen som blir værende i livet mitt. Mens andre får seg venner lett som bare det, blir god venn med kollegaer i ny jobb osv så får jeg aldri til det. Jeg blir aldri noens "nære". Jeg blir på en måte bare en bekjent, eller en kollega.

Så slo det meg her en dag. Kan det ha noe med å gjøre at jeg sliter med øyekontakt? Kom på det fordi jeg tilfeldigvis snakket med en person som sliter mentalt, og jeg merket at det var litt vanskelig å komme inn på h*n og lese h*n fordi vedkommende åpenbart slet med øyekontakt. Jeg følte h*n var unnvikende pga hadde så vanskeligheter med å i det hele tatt se på meg og jeg følte meg på en måte uønsket der til tross for at det overhode ikke var sånn. Men fikk liksom null kontakt fordi h*n så alltid ned i fanget sitt eller vekk fra meg. 

Jeg er absolutt ikke i nærheten av å være så ille, men sliter likevel en hel del med å holde blikket. Må flere ganger ta pause og se vekk i samtaler når folk ser på meg og inn i øynene mine mens de snakker. Og spesielt når det er min tur til å si noe så har jeg problemer med å se på folk, fordi jeg blir "satt ut" av øyekontakten og kan fort sette meg fast midt i setningen på grunn av det. Derfor er det enklere for meg og feks se litt til siden eller noe når jeg prater og så heller gå tilbake til å se på de når jeg er ferdig med å snakke. Jeg merker at andre er mye bedre på øyekontakt på en naturlig måte. 

Jeg synes det er vanskelig å holde blikket i mer enn 5 sekunder. Har lagt merke til at det har hemmet meg en del når det kommer til dating og gutter også og det plager meg virkelig at jeg er sånn. At jeg ikke får til å gi de det samme tilbake når en fyr jeg liker ser lenge på meg og smiler. Den fornuftige delen av meg har jo lyst til å se tilbake, men jeg bare får ikke til. 

Jeg datet en gang en fyr som skulle si noe fint til meg og da husker jeg han kom helt inntil meg og så meg inn i øynene. Jeg begynte å le og så vekk etter en stund, og da sa han "se på meg". Da klarte jeg faktisk å se han i øynene lenge, men jeg syntes til gjengjeld det var ekstremt unaturlig og ubehagelig. Fikk nesten ikke med meg hva han sa for jeg konsentrerte meg så mye om å klare å se han inn i øynene. Er dette noe som kan trenes opp til å falle mer naturlig? 

Ut fra det jeg har skrevet, tenker dere at dette kan være en avgjørende faktor for  at jeg ikke får meg ordentlige venner og kjæreste? Fremstår jeg som unnvikende og at jeg på en måte ikke ønsker kontakt ved å holde på sånn? 

Setter pris på svar!

Anonymkode: 8082e...3fd

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt og holde blikket i mer enn 5 sekunder om gangen vil jeg tro. Det oppleves for de fleste som intenst og invaderende. Det vanlige når en snakker er og holde blikket et par sekunder, se litt bort for og så ta blikkontakt igjen

Anonymkode: d3340...a51

[Snupps66]

Det tror jeg nok ikke, jeg tror veldig mange av oss sliter med å holde blikkontakt lenge. Og det er en naturlig del av samtalen å bryte litt blikk, men likevel er man tilstede.

Det eneste måtte være om du ser opp, eller himler eller faller ut. Det er ubehagelig, og da sliter hvertfall jeg må å fortsette samtalene. 
Og du, det kan være mange grunner til at du ikke har noen nære. Kanskje er du for forsiktig. Tar for lite plass. Kanskje kommer ikke folk innpå deg av den grunn.

Kanskje er du stille, eller vanskelig å holde en samtale med. Eller kanskje du bare ikke har truffet dine folk enda.

Jeg har vært en del bekymret for min eldste av denne grunn. Hun er super sosiale, snill, god og raus, men har ikke den ene nære eller noen å gå til. Men i en tid der alle vil passe inn, er hun også klar på hvem hun er. Så for noen tar det bare lengre tid.

Og vet du, den beste måten man kan finne folk på, er å være villige til å gå i seg selv. 
ikke at du skal endre deg for andre; men vi har alle utviklingspotensial 

lykke til 

 

[AnonymBruker]

Njæ, det tror jeg ikke.

De fleste synes nok det blir veldig intenst å holde lang øyekontakt. 

Anonymkode: fca17...e75

[AnonymBruker]

Tips til TS: se på munnen deres istedet. Jeg har mange nære venner og har visst gjort dette uten å tenke meg om i mange år. Jeg ser de i øynene også såklart, men istedet for å "se vekk" så hviler jeg blikker på munnen.

Den er så nær at det synes ikke at du ikke ser de i øynene. Faktisk får de nok bare følelsen av å bli sett uten å bli stirret på.

Jeg ble obs på dette da jeg og en av mine nærmeste snakket om dette, og innså at vi begge gjorde dette, og det synes ikke. Vi satt og testet osv.

Gi det et forsøk!

Anonymkode: b1903...4a4

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Tips til TS: se på munnen deres istedet. Jeg har mange nære venner og har visst gjort dette uten å tenke meg om i mange år. Jeg ser de i øynene også såklart, men istedet for å "se vekk" så hviler jeg blikker på munnen.

Den er så nær at det synes ikke at du ikke ser de i øynene. Faktisk får de nok bare følelsen av å bli sett uten å bli stirret på.

Jeg ble obs på dette da jeg og en av mine nærmeste snakket om dette, og innså at vi begge gjorde dette, og det synes ikke. Vi satt og testet osv.

Gi det et forsøk!

Anonymkode: b1903...4a4

Enda bedre tips enn dette er å se mellom øyene - da ser det ut som om man ser dem i øyene, uten at det oppleves intenst. Når man ser på munnen, så er det veldig lett for den andre å se. Det oppleves også ubehagelig for mange (jeg hater at folk ser på munnen min mens jeg prater! Er derfor ekstremt glad for covidmaskene). 

Anonymkode: 2b218...def

[AnonymBruker]

Er du flink til å ta kontakt og invitere til å finne på ting, da? Jeg har mange bekjente og merker at relasjonen dør ut hvis det kun er jeg som tar initiativ til å treffes 

Anonymkode: 95472...528

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke blikkontakt mer enn et par sekunder av gangen, men har alltid hatt lett for å få venner siden jeg er veldig utadvent. Går gjerne bort til noen som sitter alene bare for å slå av en prat 😅 Men ser jeg noen i øynene føler jeg bare at blikket flakker fra øye til øye og det stresset meg.. Så ser heller på himmelen, nesa, panna eller andre steder 😆

Anonymkode: e203f...4b1

[AnonymBruker]

Jeg legger definitivt merke til det hvis noen er veldig unnvikende i blikket, men enig i at det ikke bør være unormalt stirrende heller. 

Veldig vanskelig å vite om du burde prøve å gjøre noe annerledes uten å se/kjenne deg. Jeg har flere kolleger jeg synes utmerker seg i den ene eller andre retningen (for flakkende eller for intenst). Problemet oppstår når det man snakker om og 'type blikkontakt' ikke stemmer overens. Ikke så lett å forklare, men det påvirker absolutt relasjonen synes jeg. 

Anonymkode: 0994b...53c