Mennesker er vanvittig egoistiske

[AnonymBruker]

Helt siden jeg var liten har jeg vært en ganske «flink pike» som har strukket meg langt for andre. Har gjort mye for å stille opp for menneskene jeg er glad i.

Jeg har mennesker rundt meg som jeg etterhvert med tiden har roet ned kontakten med, fordi jeg ikke «orker» å strekke meg på bekostning av egne behov. Har den siste tiden fått en skikkelig «oppvåkning» og ser rundt meg hvor selvsentrerte folk er.

Synes det er så utrolig stort fokus på «meg meg meg» - og at ting skal gjøres på andres premisser. Dette gjelder jo selvsagt ikke alle, men synes det er skremmende mange som er sånn. Har snakket med mormoren min som sier akkurat det samme - at hun har merka forandring i mennesker fra den tiden da hun vokste opp.

Bare det å lese i media: der er det alltid noen som «får for lite». Er jo pokker meg aldri noen som er fornøyde. Er bare «skal ha». Er glad jeg har innsett dette i så ung alder. Men, synes det er litt rart at jeg føler det på denne måten.

Er det noen andre som har følt det på samme måte? (Hvis ikke er det nok deg jeg skriver om, hehe!  )

Setter pris på om du har et annet syn på det?  

Anonymkode: cf819...b58

[Biffmedløk]

Har lagt merke til dette jeg og. Trist utvikling 😔 Selv mine nærmeste venner har fått et veldig stort fokus på seg selv de siste årene. En som tidligere var en veldig god og støttende venn, har begynt å dominere 80% av samtalene med sine problemer og lar meg nesten ikke slippe til. Jeg støtter, lytter og kommer med råd, men når jeg forteller om mitt, da virker h*n uinteressert og kommer sjeldent med støtte. Mange setter sine egne behov før andre og messer om "at de aldri gjør noe DEM ikke har lyst til". Men hvis alle tenker slik, så går vi jo rundt som en gjeng egoister som aldri gjør noe for andre. Håper sårt på en endring, siden jeg sliter med ensomhet og har et sterkt behov for gode relasjoner i livet mitt.

[Silva Pluvialis]

Det er noen mennesker som kun ser seg selv, og aldri evner å ta andres perspektiv eller se utenfor sin egen nesetipp. Alle mennesker er litt egoistiske og selvsentrerte - det er menneskelig, men så er det noen som er helt ekstreme.

Endret 4. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Biffmedløk skrev (22 minutter siden):

Har lagt merke til dette jeg og. Trist utvikling 😔 Selv mine nærmeste venner har fått et veldig stort fokus på seg selv de siste årene. En som tidligere var en veldig god og støttende venn, har begynt å dominere 80% av samtalene med sine problemer og lar meg nesten ikke slippe til. Jeg støtter, lytter og kommer med råd, men når jeg forteller om mitt, da virker h*n uinteressert og kommer sjeldent med støtte. Mange setter sine egne behov før andre og messer om "at de aldri gjør noe DEM ikke har lyst til". Men hvis alle tenker slik, så går vi jo rundt som en gjeng egoister som aldri gjør noe for andre. Håper sårt på en endring, siden jeg sliter med ensomhet og har et sterkt behov for gode relasjoner i livet mitt.

Ånei, det var leit å høre. På en måte er det godt å høre at man ikke er alene om å se det. Kjenner meg igjen i den «at de vil gjøre noe de vil», virker nesten som de driter litt i hva andre ønsker. Har nesten ikke ord. Trist å høre at du sliter med ensomhet. Jeg er sikker på at de beste relasjonene i livet ditt kommer! 😄 

Jeg hadde det veldig sånn som deg før. Nå har jeg funnet en indre ro og har mye mer overskudd, nå som jeg setter grenser for disse «egoistene». De fleste av de som er sånn gir jo så lite tilbake. Også er det de omtenksomme som tenker på andre - de gir en vanvittig energi. Vil heller være med en god venn som gir noe en sjelden gang, enn energisluk. Sikkert fordi man får noe tilbake. Lykke til - jeg er sikker på at du finner noen som bryr seg skikkelig  

Anonymkode: cf819...b58

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (2 minutter siden):

Jeg har mange rause mennesker i livet mitt, og det er jeg takknemlig for. Og jeg kjenner heldigvis ikke så mange ekstremt selvsentrerte mennesker, men de få personene det gjelder er mer selvsentrerte enn alle andre personer jeg kjenner til sammen. Og det sier mye. Det er noen mennesker som kun ser seg selv, og aldri evner å ta andres perspektiv eller se utenfor sin egen nesetipp. Alle mennesker er litt egoistiske og selvsentrerte - det er menneskelig, men så er det noen som er helt ekstreme. Jeg kan rett og slett ikke omgås de det gjelder. De er totalt blottet for selvinnsikt. Lever i sin egen boble hvor alt dreier seg om egne følelser, og har ikke det fjerneste anelse om hvordan deres handlinger påvirker andre. Heldigvis er de fleste ikke så ekstreme.

Når jeg sier egoistiske mener jeg de som setter seg selv og egne behov først.

Har en kompis som kontakter meg hver gang han har det kjipt - men aldri når han vil ha det gøy - enda jeg har fortalt han at det sliter meg ut å være hobbypsykolog. Jeg har i ett år har snakket med han gjentatte ganger om at det ikke går lenger. Om jeg sier at jeg skal bort en kveld kan han finne på å ringe da (hver gang). Det sier mye om en person som ikke respekterer andres grenser - og kun tenker på seg og sitt. Synes de verste er de som ikke er så åpenbare, men som er rene energisluk - sånn som han over her. Skrekk og gru.

Nei, forstår godt at du ikke kan omgås de det gjelder. Men jeg må jo spørre: har du noe eksempel på hva de gjør? Ble nysgjerrig..

Anonymkode: cf819...b58

[Sunshineyellow]

Du må lære seg å si nei og sette grenser for deg selv. Det finnes mange fantastiske mennesker der ute, men de empatiske blir fort brukt av energityvene. For vi gir og gir og forventer så lite tilbake. 

Du kommer nok til å miste mange i livet om du bestemmer deg for å ikke hjelpe og bry seg hele tiden. Men det er det verdt:) 

Ikke at man skal slutte å hjelpe og bry seg, men det skal ikke bli så mye at du ikke har tid og kjærlighet igjen til deg selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Helt siden jeg var liten har jeg vært en ganske «flink pike» som har strukket meg langt for andre. Har gjort mye for å stille opp for menneskene jeg er glad i.

Jeg har mennesker rundt meg som jeg etterhvert med tiden har roet ned kontakten med, fordi jeg ikke «orker» å strekke meg på bekostning av egne behov. Har den siste tiden fått en skikkelig «oppvåkning» og ser rundt meg hvor selvsentrerte folk er.

Synes det er så utrolig stort fokus på «meg meg meg» - og at ting skal gjøres på andres premisser. Dette gjelder jo selvsagt ikke alle, men synes det er skremmende mange som er sånn. Har snakket med mormoren min som sier akkurat det samme - at hun har merka forandring i mennesker fra den tiden da hun vokste opp.

Bare det å lese i media: der er det alltid noen som «får for lite». Er jo pokker meg aldri noen som er fornøyde. Er bare «skal ha». Er glad jeg har innsett dette i så ung alder. Men, synes det er litt rart at jeg føler det på denne måten.

Er det noen andre som har følt det på samme måte? (Hvis ikke er det nok deg jeg skriver om, hehe!  )

Setter pris på om du har et annet syn på det?  

Anonymkode: cf819...b58

Jeg har samme erfaring som @Gjenferdet .  Jeg kjenner ikke så mange av den sorten som du beskriver, men de få jeg kjenner som er slik er til gjengjeld ekstremt selvsentrerte.

Jeg ser det i sammenheng med Mazlovs behovspyramide.
Når alle grunnleggende behov (fysiske behov, trygghetsbehov, sosiale behov, og behov for anerkjennelse) er dekket, er "selvrealisering" neste skritt på stigen.
 

Min erfaring er at enkelte dessverre ser på "selvrealisering" som "meg, meg, meg", at det handler om dem selv, at det er deres drømmer som skal oppfylles, koste hva det koste vil, også om det går på bekostning av andre.
Jeg føler at dette er misforstått selvrealisering.
Jeg mener at selvrealisering handler om at man skal bli den beste versjonen av seg selv, og det blir man ikke ved å være navlebeskuende, ved å ha blikket rettet innover mot en selv.
Den beste versjonen av seg selv blir man, etter min mening, ved å rette fokuset utover, se på det som er større enn en selv, og finne en balansegang mellom å være god mot en selv, og å være god mot andre.

 

Anonymkode: e883d...b13

[AnonymBruker]

Sunshineyellow skrev (3 timer siden):

Du må lære seg å si nei og sette grenser for deg selv. Det finnes mange fantastiske mennesker der ute, men de empatiske blir fort brukt av energityvene. For vi gir og gir og forventer så lite tilbake. 

Du kommer nok til å miste mange i livet om du bestemmer deg for å ikke hjelpe og bry seg hele tiden. Men det er det verdt:) 

Ikke at man skal slutte å hjelpe og bry seg, men det skal ikke bli så mye at du ikke har tid og kjærlighet igjen til deg selv. 

Jeg er nok litt annerledes: jeg har gitt mye og forventer nok derfor litt mer tilbake.

Har virkelig begynt å sette grenser, og det er helt fantastisk deilig, ja 😄

Anonymkode: cf819...b58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har samme erfaring som @Gjenferdet .  Jeg kjenner ikke så mange av den sorten som du beskriver, men de få jeg kjenner som er slik er til gjengjeld ekstremt selvsentrerte.

Jeg ser det i sammenheng med Mazlovs behovspyramide.
Når alle grunnleggende behov (fysiske behov, trygghetsbehov, sosiale behov, og behov for anerkjennelse) er dekket, er "selvrealisering" neste skritt på stigen.
 

Min erfaring er at enkelte dessverre ser på "selvrealisering" som "meg, meg, meg", at det handler om dem selv, at det er deres drømmer som skal oppfylles, koste hva det koste vil, også om det går på bekostning av andre.
Jeg føler at dette er misforstått selvrealisering.
Jeg mener at selvrealisering handler om at man skal bli den beste versjonen av seg selv, og det blir man ikke ved å være navlebeskuende, ved å ha blikket rettet innover mot en selv.
Den beste versjonen av seg selv blir man, etter min mening, ved å rette fokuset utover, se på det som er større enn en selv, og finne en balansegang mellom å være god mot en selv, og å være god mot andre.

 

Anonymkode: e883d...b13

Helt enig. Beste spørsmålet man kan stille seg selv er «hvilke spørsmål kan jeg stille for å gjøre denne personen så mest interessant som mulig?». Egoister mangler jo genuin interesse for andre enn seg selv - man kan ikke ende opp med mange ekte venner da gitt

Anonymkode: cf819...b58

[AnonymBruker]

Hadde faktisk en samtale med samboer i går om akkurat dette! Jeg utsatte å legge meg da svigersøster var langt nede og trengte råd og støtte. Jeg brukte mye tid og energi på å hjelpe henne, og plutselig bare sluttet hun å svare. Mulig jeg ikke gav rådene hun ønsket å høre, men det er jo litt spesielt å ikke si takk eller godnatt? Tviler på det vart fordi hun sovnet, da dette har hendt mange ganger før. Jeg gjør jo dette frivillig fordi jeg er glad i henne, men begynte å reflektere over at det gjelder flere i livet mitt: de tar kontakt når de trenger noe, og spør sjelden eller aldri tilbake. Når de har fått det de vil, blir det stille til neste gang det oppstår et problem de trenger råd eller hjelp til. 
 

I samtaler med familien min og svigerfamilie er det mange som kun snakker om seg selv i samtaler. Spesielt sine interesser, uten å i det hele tatt vurdere om dette er noe jeg har interesse av å høre på. Det er et enormt fokus på seg selv, og lite på andre, eller å finne samtaletema som kan glede begge parter.

Har innsett at jeg gir for mye, er for høflig og lytter for mye, og har helt ærlig ikke behov for å snakke om meg selv så mye. Men når det ikke kommer spørsmål om hvordan det går eller om mine dager, så er det nok på tide for meg å sette litt grenser. Blir dårlig av hvor egosentriske enkelte er, og at mange tror andre folk bare er publikum/en hjelper i livet deres. Man kan jo ikke forandre andre mennesker, så frykter at det ender med at jeg bare unngår dem i stor grad, og bruker tiden på folk som ikke bare tar, men også gir tilbake i relasjonen. 

Anonymkode: 53c2a...5d9

[Gjest Paramount]

Jeg tror det er riktig å være egoistisk, dvs tenke først og fremst på seg selv. Når du skjønner at det beste for deg selv er å være raus og hjelpsom overfor andre, da fungerer verden helt fint. Alle må holde seg til det de selv er best på. Derfor takler jeg ikke sosialdemokratiet som er basert på en komplett mistillit til at det er naturlig for mennesker både å konkurrere og hjelpe hverandre. Vi må få frihet til å være oss selv, gjøre det vi selv er best til, ikke nesten ensidig prioritere hjelp til andre framfor å konkurrere. Da blir vi ikke annet enn et trygdekontor for hverandre. Akkurat slik vi i dag  er i ferd med å bli dessverre.

[solmåneogstjerner]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har mennesker rundt meg som jeg etterhvert med tiden har roet ned kontakten med, fordi jeg ikke «orker» å strekke meg på bekostning av egne behov

Her er jo du egoistisk også da... 

Jeg mener ikke at det er noe galt med det, men det er jo litt ironisk.

[AnonymBruker]

Hvorfor tenker du at det er en positiv ting at du ikke tar ansvar for deg selv, ts?

På fly sier de en viktig ting til deg som du kan og bør overføre til alle deler av livet: ta først på din egen maske FØR du hjelper andre. Hvorfor sier de dette? Fordi dersom du ikke tar ansvar for deg selv så må andre ta ansvar for deg.

Dette er det du gjør i det virkelige liv. Du "strekker deg for andre" (tar ikke ansvar for egen mentale og fysiske helse) og så, når dette helt forutsigbart ender med at andre må ta ansvar for deg, forventer du at andre tar det ansvaret. Men det er du som forårsaket dette, ts. Du som unnlot å ta ansvar.

Å først ta ansvar for seg selv er ikke "egoisme". Det er å opptre ansvarlig. Å risikere egen helse er egoistisk.

Anonymkode: 989af...d9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hadde faktisk en samtale med samboer i går om akkurat dette! Jeg utsatte å legge meg da svigersøster var langt nede og trengte råd og støtte. Jeg brukte mye tid og energi på å hjelpe henne, og plutselig bare sluttet hun å svare. Mulig jeg ikke gav rådene hun ønsket å høre, men det er jo litt spesielt å ikke si takk eller godnatt? Tviler på det vart fordi hun sovnet, da dette har hendt mange ganger før. Jeg gjør jo dette frivillig fordi jeg er glad i henne, men begynte å reflektere over at det gjelder flere i livet mitt: de tar kontakt når de trenger noe, og spør sjelden eller aldri tilbake. Når de har fått det de vil, blir det stille til neste gang det oppstår et problem de trenger råd eller hjelp til. 
 

I samtaler med familien min og svigerfamilie er det mange som kun snakker om seg selv i samtaler. Spesielt sine interesser, uten å i det hele tatt vurdere om dette er noe jeg har interesse av å høre på. Det er et enormt fokus på seg selv, og lite på andre, eller å finne samtaletema som kan glede begge parter.

Har innsett at jeg gir for mye, er for høflig og lytter for mye, og har helt ærlig ikke behov for å snakke om meg selv så mye. Men når det ikke kommer spørsmål om hvordan det går eller om mine dager, så er det nok på tide for meg å sette litt grenser. Blir dårlig av hvor egosentriske enkelte er, og at mange tror andre folk bare er publikum/en hjelper i livet deres. Man kan jo ikke forandre andre mennesker, så frykter at det ender med at jeg bare unngår dem i stor grad, og bruker tiden på folk som ikke bare tar, men også gir tilbake i relasjonen. 

Anonymkode: 53c2a...5d9

Det er det verste - når noen ikke svarer (når det skjer jevnlig og man vet at de ikke har glemt det). Man føler seg litt snurt. Han ex kompisen min er helt lik - svarer når det passer han. Forbanna tullinger 😄

Kjempebra at vi har begynt å bruke tiden på folk som gir. Prøver selv å legge litt mindre i egoistiske relasjoner. Dette gjelder ikke de «åpenbare egoistene», men de som er «energityvene». Energityvene er de verste - og de er det så overraskende mange av.

Heller to gode som faktisk er der enn 20 energihøl 😄  

Anonymkode: cf819...b58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hvorfor tenker du at det er en positiv ting at du ikke tar ansvar for deg selv, ts?

På fly sier de en viktig ting til deg som du kan og bør overføre til alle deler av livet: ta først på din egen maske FØR du hjelper andre. Hvorfor sier de dette? Fordi dersom du ikke tar ansvar for deg selv så må andre ta ansvar for deg.

Dette er det du gjør i det virkelige liv. Du "strekker deg for andre" (tar ikke ansvar for egen mentale og fysiske helse) og så, når dette helt forutsigbart ender med at andre må ta ansvar for deg, forventer du at andre tar det ansvaret. Men det er du som forårsaket dette, ts. Du som unnlot å ta ansvar.

Å først ta ansvar for seg selv er ikke "egoisme". Det er å opptre ansvarlig. Å risikere egen helse er egoistisk.

Anonymkode: 989af...d9f

Men forskjellen er ganske stor på: " nå må jeg passe meg selv først, slik at jeg kan hjelpe andre etterpå", og "nå må jeg passe på meg selv først, slik at jeg kan redde meg selv etterpå".

Og det er den siste gruppen jeg opplever at ts snakker om.

(Og ps: grunnen til at de kommer med en slik påminnelse på flyet er at det er et grunnleggende instinkt å hjelpe andre før oss selv.  Mange trenger en påminnelse om å gå i mot instinktet)

Anonymkode: e883d...b13

[AnonymBruker]

solmåneogstjerner skrev (28 minutter siden):

Her er jo du egoistisk også da... 

Jeg mener ikke at det er noe galt med det, men det er jo litt ironisk.

Da tror jeg ikke du forstår hvordan det er å være en person som gir. Du er antakelig en person som tar og vil ikke vite hvordan det er noen gang.

Anonymkode: cf819...b58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hvorfor tenker du at det er en positiv ting at du ikke tar ansvar for deg selv, ts?

På fly sier de en viktig ting til deg som du kan og bør overføre til alle deler av livet: ta først på din egen maske FØR du hjelper andre. Hvorfor sier de dette? Fordi dersom du ikke tar ansvar for deg selv så må andre ta ansvar for deg.

Dette er det du gjør i det virkelige liv. Du "strekker deg for andre" (tar ikke ansvar for egen mentale og fysiske helse) og så, når dette helt forutsigbart ender med at andre må ta ansvar for deg, forventer du at andre tar det ansvaret. Men det er du som forårsaket dette, ts. Du som unnlot å ta ansvar.

Å først ta ansvar for seg selv er ikke "egoisme". Det er å opptre ansvarlig. Å risikere egen helse er egoistisk.

Anonymkode: 989af...d9f

De jeg sikter til her er ikke de som tar på sin egen maske. Det er de som tar på sin egen maske OG stjeler masken til de rundt seg. Altså å være egoistisk: kraftig på bekostning av andre.

Anonymkode: cf819...b58

[solmåneogstjerner]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da tror jeg ikke du forstår hvordan det er å være en person som gir. Du er antakelig en person som tar og vil ikke vite hvordan det er noen gang.

Anonymkode: cf819...b58

Beskrivelsen din av meg er nok ganske feil. Finnes ikke en person som føler at jeg tar eller krever. Det er ihvertfall helt sikkert. Jeg vet godt hvordan det er å være den som må gi. 

Kommentaren var på det at 'jeg må redusere kontakten med folk fordi jeg må ta hensyn til egne behov'. Det ER jo egoistisk. Men det er ikke nødvendigvis dermed feil. Jeg synes mange burde bli mer egoistiske, jeg også, men jeg har litt vanskelig for å få det til. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men forskjellen er ganske stor på: " nå må jeg passe meg selv først, slik at jeg kan hjelpe andre etterpå", og "nå må jeg passe på meg selv først, slik at jeg kan redde meg selv etterpå".

Og det er den siste gruppen jeg opplever at ts snakker om.

(Og ps: grunnen til at de kommer med en slik påminnelse på flyet er at det er et grunnleggende instinkt å hjelpe andre før oss selv.  Mange trenger en påminnelse om å gå i mot instinktet)

Anonymkode: e883d...b13

Ja riktig  Tror andre «givere» godt forstår hva jeg mener. Tror rett og slett man må ha opplevd det selv for å skjønne denne problemstillingen!

Anonymkode: cf819...b58

[Flintis]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har samme erfaring som @Gjenferdet .  Jeg kjenner ikke så mange av den sorten som du beskriver, men de få jeg kjenner som er slik er til gjengjeld ekstremt selvsentrerte.

Jeg ser det i sammenheng med Mazlovs behovspyramide.
Når alle grunnleggende behov (fysiske behov, trygghetsbehov, sosiale behov, og behov for anerkjennelse) er dekket, er "selvrealisering" neste skritt på stigen.
 

Min erfaring er at enkelte dessverre ser på "selvrealisering" som "meg, meg, meg", at det handler om dem selv, at det er deres drømmer som skal oppfylles, koste hva det koste vil, også om det går på bekostning av andre.
Jeg føler at dette er misforstått selvrealisering.
Jeg mener at selvrealisering handler om at man skal bli den beste versjonen av seg selv, og det blir man ikke ved å være navlebeskuende, ved å ha blikket rettet innover mot en selv.
Den beste versjonen av seg selv blir man, etter min mening, ved å rette fokuset utover, se på det som er større enn en selv, og finne en balansegang mellom å være god mot en selv, og å være god mot andre.

 

Anonymkode: e883d...b13

Selvrealisering synes for meg å være noe helt annet enn å bli den beste versonen av seg selv.

Den beste versonen av seg selv vil si å bygge opp seg selv fysisk, mentalt økonomisk, men også sosialt og kulturelt.

Jordan Peterson sier noe om agreeableness og har du for mye av dette kan du oppleve det som trådstarter opplever. 

Har du veldig mye av dette vil du ikke engang vite dine egne behov eller hva du vil fordi du tekkes andre og ikke deg selv.

 

Endret 10. november 2021 av Flintis