pappa skal dø

[krystle]

:

grine2:

pappa har uhelbredelig leverkreft 49 år.. allmenntilstanden til pappa er nå alvorlig forverret..

har visst at det vil gå denne veien men man er ikke forberedt på det allikevel..

LIVET ER SÅ UTROLIG URETTFERDIG...

HVORDAN JEG KOMMER TIL Å TAKLE DET ANER JEG IKKE...

først mister vi svigerfaren min av kreft i fjor sommer han ble44,så går det 6mnd og pappa får beskjed om sin alvorlige kreftdiagnose.. nå er tiden kommet hvor jeg også skal miste pappaen min som jeg er så uendelig glad i :grine2: :grine2: :grine2:

jeg vet ikke hvordan datteren min på 3,5 år kommer til å reagere.. hun er pappas øyensten.. håper inderlig at hun kommer til å huske ham...

det eneste jeg vet er at livet fremover kommer til å bli tøft,heldigvis har han skjenket oss mange gode minner,men det er jo ikke det samme..... :grine2: :grine2: :grine2: :grine2:

[Trampe]

Åh, så trist! Føler med deg...virkelig! Man føler seg helt maktesløs når slikt skjer, det er ingenting som kan rettferdiggjøre det... Du får bare la datteren din være så mye sammen med bestefaren sin som mulig, nå vet jo ikke jeg noe om hvor syk han er, men kanskje du kan få tatt bilder av dem? Min bestefar døde av kreft da jeg var 8, og jeg setter utrolig stor pris på de bildene vi har sammen.

(..og så bare må jeg si ifra om at den smileyen du bruker der ler så den skriker. Ikke meningen å være frekk i det hele tatt, tenkte bare du kanskje ville vite det.)

Endret 6. oktober 2005 av ~Tone~

[Gjest Bellatrix]

[Arkana]

[Gjest Mrs. Potter]

[Gjest Gitte]

Føler virkelig med deg

[frizzbee]

kjære krystle.

dette er grenseløst trist.

jeg vet litt hvordan du har det, mamma døde av akkurat det samme for litt over 1 år siden. det er forferdelig å se noen man er så uendelig glad i, måtte lide slik. og man lider selv...

jeg sender mine tanker til deg og din familie.

[Gjest Embla s]

Så utrolig trist å gå rundt og vite at han snart skal dø føler med deg.

[Gjest gjest1]

Dette var kjempe trist å lese! Ta vare på di siste dagene sammen,og husk at minnene lever evig, i hjertet ditt

[Gjest Myztica]

[Smashing]

Vet så altfor godt hvordan det er å miste noen pga kreft. Det er flere enn deg der ute...

[Gjest Gjest]

Ta film av ham sammen med datteren din slik at hun kan huske ham bedre.

Bilder har dere sikkert nok av.

Du har opplevd alvorlige tunge stunde også får du loddet i livet og må igjennom det enda engang.

Synes synd på deg,tenker på faren din ,datteren din, uff jeg har ikke ord.

Du får stikke innom kg når du trenger å øse ut følelsene,vi er her og skal gi deg klemmer og roser.

[MunichMachine]

Ufattelig trist og jeg håper at du klarer deg igjennom dette og kommer styrket ut av det.

Dette er hva jeg skrev til min far like han døde, jeg fikk aldri lest det opp for min far. Men jeg tror at du kan fått litt drivkraft av dette, jeg får bare håpe på det.

Jeg vet at du ikke kan være med så mye lenger

Men du skal vite at jeg elsker deg av hele mitt hjerte

Du forstår alvoret mer enn meg og elsker meg til tidenes ende

Jeg vet at dine ord i denne stund vil være udødelige

Din tapperhet vil stå som forbilde langt inn i de neste generasjoner

Tomheten i mitt hjerte skal fylles med din ånd og begivenheter

Jeg skal leve med din kjærlighet til meg som rettesnor

Du skal aldri forlate mitt hjerte og dine tanker skal være mine

Ditt liv til ære skal jeg fortelle de neste generasjoner om deg

Livene deres skal merkes som om du var der for dem

Din ånd vil gi meg styrken til å gi gode råd som deg

Du kan trygt hvile deg til vi sees igjen

Fra din takknemlige sønn

[Usikker]

Du skriver flott MM

[Trampe]

Hvordan går det med deg og faren din?

[Gjest Gjest]

Ååå det er bare så utrolig trist å lese! Føler så inderlig med deg.

Selv er jeg midt i akkurat det samme, bare med moren min og en helt annen sykdom... Hun fikk beskjed om at hun hadde en dødelig sykdom 23. september og døde forrige søndag 9. oktober. Vi fikk altså 16 dager på å fordøye, snakke sammen og forsone oss med det som kom til å skje... vi trodde vi var klare, men det sjokket som kom da telefonen ringte slo meg fullstendig i bakken....

Ord blir fattige i sånne situasjoner...

Jeg vil bare råde deg til å ta vare på all den tiden du får med faren din, snakk sammen eller bare sitt og hold hverandre i hånden... Min mor foretrakk stillheten de siste dagene, og det var i grunn deilig det også.

Mange fra meg.

[krystle]

først må jeg få takke for all omtanke, det setter jeg utrolig pris på....

nå er vi inni pappas siste dager,vi er på sykehuset å våker over han Det er så ubeskrivelig at jeg ikke har ord.... Det verste er å se at han kjemper så i mot,han vil jo absolutt ikke dø.. dødsangsten til pappa tærer langt inn i hjerterota mi..Hva faen kan man som pårørende gjøre utenom og være der for de... er veldig gla for at han setter pris på å ha oss der.. skulle bare ønske jeg kunne gitt han noe av min styrke.. livet kan jammen meg være noe dritt...

klem fra krystle

[Gjest gjest1]

Uff... Tragisk. Livet er utrolig urettferdig til tider. Mistet selv pappa da jeg var 12, i akutt hjerteinfarkt... så jeg vet hvordan det er. Du er derimot "heldig" på en måte, som får mulighet til å si farvel. Det fikk aldri jeg.

Håper du bruker de siste dagene sammen med han, familie og venner - og klarer å støtte hverandre best mulig. Døden er grusom, og særlig når unge folk dør på en så ubarmhjertig måte.

til deg.

[Gjest baby-E]

dette er ufattelig trist å lese.

Tiden nå burde du bruke til å si alt det du vil ha sagt til han. slik at det ikke er noe seiner du angrer på at du ikke fikk sagt.

Stå sammen i sorgen.

Kan ikke gjøre annet enn å gi deg en

[Gjest gjesta]