Hvordan skjerpe seg, bli flinkere og slutte å synes synd på seg selv?

[AnonymBruker]

Min mann har pendlerjobb - han drar tidlig mandag morgen og kommer tilbake sent torsdag kveld. På fredag er han gjerne veldig sliten på grunn av lange arbeidsdager og reisevei til og fra. I helgene bidrar han med husarbeid og sånt etter evne. Mens jeg er utslitt. Jeg har full jobb som jeg mistrives i, uten mulighet til å få noe nytt innenfor dette feltet her jeg bor. Derfor holder jeg på å omskolere meg, noe som innebærer nettstudier der jeg leser på kveldstid. Fire barn som skal på aktiviteter, jeg må på foreldremøter, legetimer, dugnad og så videre. 

Det siste året har jeg vært utslitt hver dag hele dagen. Jeg står opp allerede ødelagt. Alt er et ork. Det er også mange ting jeg ikke kan fikse når mannen er borte - for eksempel bilen, det elektriske, det rørleggerfaglige osv - fordi jeg rett og slett ikke kan det. Jeg er frustrert, utslitt og lei. Har dere noen tips til hvordan jeg kan ta meg selv i nakken, slutte å synes synd på meg selv og kjenne på trøttheten, og lære meg det nødvendige for å kunne klare alt alene mellom mandag og torsdag?

Anonymkode: d0e6b...a05

[AnonymBruker]

Er det mulig for deg å jobbe redusert? Hundre prosent jobb, fire barn, deltidsstudier og ansvaret alene fire dager i uka går jo ikke opp. Det er ikke rart at du er utslitt! Å jobbe mindre tenker jeg burde være førstevalget for deg - litt mindre inntekt en periode er kanskje verdt det for å få hodet over vannet. 

Regner med det ikke er så lett for mannen din å bytte jobb til en ikke-ukependler-jobb? Kan hushjelp eller fast barnepasser avhjelpe noe? Har du familie eller venner som kan avlaste? Tenker også du bør ta en tur til legen dersom du ikke har gjort det. Du har det jo ikke bra, og bør sjekke at det ikke er fysiske grunner til at du har det så tungt. 

Ps: hverken mannen min eller jeg gjør ting med bilen - og ingen av oss gjør heller rørleggerting eller elektrikerting. Bilverkstedet gjør alt med bilene, inkludert dekkskift. Er det noe galt med det elektriske eller rør, så ringer vi fagfolk. Det tror jeg er ganske vanlig. 
 

Anonymkode: fcfcf...a20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det mulig for deg å jobbe redusert? Hundre prosent jobb, fire barn, deltidsstudier og ansvaret alene fire dager i uka går jo ikke opp. Det er ikke rart at du er utslitt! Å jobbe mindre tenker jeg burde være førstevalget for deg - litt mindre inntekt en periode er kanskje verdt det for å få hodet over vannet. 

Regner med det ikke er så lett for mannen din å bytte jobb til en ikke-ukependler-jobb? Kan hushjelp eller fast barnepasser avhjelpe noe? Har du familie eller venner som kan avlaste? Tenker også du bør ta en tur til legen dersom du ikke har gjort det. Du har det jo ikke bra, og bør sjekke at det ikke er fysiske grunner til at du har det så tungt. 

Ps: hverken mannen min eller jeg gjør ting med bilen - og ingen av oss gjør heller rørleggerting eller elektrikerting. Bilverkstedet gjør alt med bilene, inkludert dekkskift. Er det noe galt med det elektriske eller rør, så ringer vi fagfolk. Det tror jeg er ganske vanlig. 
 

Anonymkode: fcfcf...a20

Vi har ingen familie eller venner her, nei, og mannen har et slik yrke som gjør at han må pendle (vi har ikke nok byggeprosjekter i kommunen vi bor i). Flytte kan vi heller ikke fordi jeg har 50/50-avtale med faren til det ene barnet. Det er heller ikke mulig for meg å jobbe redusert. Jeg har prøvd det tidligere, og resultatet ble mindre lønn (selvfølgelig, fordi man jobber færre timer), men like mange arbeidsoppgaver som måtte gjøres på færre timer. Jeg ble enda mer sliten og stresset av sånt opplegg. 

Jeg har vært hos legen, og det er ingenting fysisk galt med meg. Jeg er bare sliten.

TS

Anonymkode: d0e6b...a05

[AnonymBruker]

Jeg har stått i akkurat det samme selv. Nå er jeg veldig praktisk anlagt og fikset ting på hjemmebane som en selvfølge da mannen min var bortreist på jobb. Reparasjoner på bil, elektrisk og rørlegger er uansett noe fagfolk bør tukle med, og skifte dekk, rense sluker og bytte pærer er jo greit å drøye til helga så mannen din tar det, om du virkelig ikke kan noe som helst. 
Men mitt viktigste råd er; DET GÅR OVER. Om noen få år er barna plutselig selvstendige, du har fått drømmejobben og mannen din er litt småsjalu på sin selvstendige kone (for det blir du når alt på hjemmebane skal sørges for av deg). Enn så lenge må du spise sunt og sørge for å trene litt (krever selvdisiplin), men om du bruker så lite som 30 min et par ganger i uka, hjelper det mye. Utelukk at slappheten din kommer fra annet enn at du er utslitt. 

Anonymkode: a1ce3...e4d

[AnonymBruker]

Kjøp hjelp! Vaskehjelp, vinduspusser, barnepass, håndverkere, hente-bringe til fritidsaktiviteter, hagearbeid, snømåking, dekkskift. Ja, det koster, men ikke puss opp huset, ikke kjøp ny bil, ikke dyre ferier, ikke legg husmorlista høyt, si nei - du må ikke delta på alt, kvitt deg med dårlig samvittighet. Det er ikke sikkert jobben din egentlig er så ille, men når vi er på felgen legger vi merke til alt som galt er. Tenk på deg selv som ei tøff dame - for det er du!

Anonymkode: 4e936...db1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kjøp hjelp! Vaskehjelp, vinduspusser, barnepass, håndverkere, hente-bringe til fritidsaktiviteter, hagearbeid, snømåking, dekkskift. Ja, det koster, men ikke puss opp huset, ikke kjøp ny bil, ikke dyre ferier, ikke legg husmorlista høyt, si nei - du må ikke delta på alt, kvitt deg med dårlig samvittighet. Det er ikke sikkert jobben din egentlig er så ille, men når vi er på felgen legger vi merke til alt som galt er. Tenk på deg selv som ei tøff dame - for det er du!

Anonymkode: 4e936...db1

Jeg vet at jeg er tøff, og nei, jobben er ille av helt andre grunner (arbeidsmiljø). Vi har aldri pusset opp huset siden vi kjøpte det, vi har bil fra 2012, vi reiser kun hjem til familien på ferie (begge har familie i utlandet), jeg kjøper ikke masse dyre klær, interiør og sånt. Vi har ikke råd til å kjøpe alle de tjenestene du skisserer - da må jeg få meg en ekstrajobb, og vinningen vil gå opp i spinningen.

Anonymkode: d0e6b...a05

[AnonymBruker]

Så det er umulig å få hjelp med barnepass, husarbeid å liknende, umulig for deg å jobbe mindre og umulig for mannen din å gjøre noe med sin arbeidssituasjon? Kan du kanskje utsette utdanningen litt? Klart det er viktig å få seg ny jobb når du mistrives der du er, men det hjelper jo lite hvis du har møtt veggen så det synger før det…

Er det mulighet å få seg en annen jobb som ufaglært? Høres jo ut som det ikke er kjempegodt lønnet der du er, så kanskje det er verdt det. Det tar på å mistrives på jobb altså, det vet jeg av erfaring. 

Jeg tenker umiddelbart at hverdagen ikke går opp. Full jobb, fire barn, studier, mann borte og ingen avlastning… Men hvis man ikke får gjort noe med situasjonen og det eneste som går an er å «skjerpe seg»… Kanskje du kan få hjelp av en psykolog til å endre litt på tankemønstrene dine? Kan mannen din ta mer ansvar de dagene han er hjemme, slik at du får hentet deg mer inn? At han er sliten er jo en tynn unnskyldning når du er helt på felgen. Kanskje barna kan få noen resevebesteforeldre eller noe slikt? 

Anonymkode: fcfcf...a20

[AnonymBruker]

Dette høres jo ikke ut som noe du bør ta deg sammen fra, det høres som du er utbrent! Det går ikke an å fikse det uten å stoppe opp og hvile. At det ikke er noe fysisk galt med deg som synes på undersøkelser betyr ikke at du ikke er utbrent - som er en fysisk og psykisk reaksjon på ekstremt mye å gjøre over veldig land tid.

Du må kutte ut noe av dette, ellers kan du bli sengeliggende.

Hilsen en som var 3 år utenfor arbeidslivet og jobbet redusert i to år etter det pga utbrenthet, der alt måtte planlegges i detalj utfra hva jeg orket og var i stand til å gjøre.

Anonymkode: c8a45...305

[Måneklokke]

Det er ikke mulig for én person å gjøre alt det du gjør og ikke gå i veggen. Fu har fullstendig rett til å føle deg utslitt og å synes syne på deg selv! 
 

Noe må forandres, du kan ikke ha det slik lengre. Men hva som skal forandres, det er det bare du som kan vite 💛

[Gjest CamillaCollett]

Hvor lang tid vil utdanningen ta? 

Du har jo reelt utrolig mye å gjøre, og det er ikke nødvendigvis så lett å gjøre med. Men kan barna ta følge med andre til fritidsaktiviteter? Kan en del av husarbeidet være noe familien gjør sammen (inkludert barna)? Dugnader er det, i perioder hvor det er vanskelig, kanskje lov å droppe? Hvilke andre områder finnes der det er mulig å senke lista?

Løsningen er i hvert fall ikke bare å finne en mental strategi. Å ha som modus at man skal bite tenna sammen over veldig lang tid er skadelig. 

[AnonymBruker]

Ok, ikke råd til vaskehjelp, men kan dere ønske dere/spare opp til en robotstøvsuger? De nye kan også vaske. En oppgave borte.

Du har 4 barn. Hvis ikke de allerede bidrar med husarbeid, lær dem det nå. En kan sette i oppvasken, en kan gå ut med søpla, en kan legge rene klær på en benk så det kan brettes. 

Du skal ikke bite tennene sammen, du er jo på vei til å bli utbrent. Er du klar til å bli sengeliggende kanskje ett-to år? Tviler på det er noe bedre.

Noe må dere endre på. La humla suse der den kan. Alliert dere med barnas venners foreldre til aktiviteter. Lag enklere middag. Senk forventninger om hvor rent huset må være. Og vurder om du kan ta ny utdanning enda roligere, over lengre tid. 

Her må du slutte å tenke at du må fikse alt, og tenke alternativt på absolutt alt du kan. Verksted, elektriker osv kan faktisk mannen ordne fredager, han har jo fri da (om jeg skjønte rett). Selv om han er sliten. La han handle mat lørdager mens du hviler f.eks. 

Anonymkode: 0614a...23f