Hvordan holde seg på beina å late som?

[AnonymBruker]

Jeg føler meg knust innvendig, har smerter i ledd/kroppen etter å ha levd i et ulykkelig forhold litt for lenge. Vi har ikke gjort det slutt annet enn trusler på meldinger. Jeg har grått, jeg har prøvt å sende meld til han for å prøve nå inn til han. Vi har gått lenge på fvk, men forholdet er dårligere enn aldri før. Jeg lever som en aleinemor pga samboer jobber hele tiden. Han har litt økonomiske problemer for tiden. Det er også et husprosjekt som står på vent pga hans økonomisk rot. Siste i verden jeg ønsker å bli aleine og jeg har fortsatt følelser for han, men det er kanskje i den mannen han var i starten.

Han er ikke noe snill når han er irritert og han e iskald for tiden, men jeg klarer knapt se på han og unngår å prate med han både på tlf og den lille tiden han er innom... Jeg skulle ønske jeg kunne vært den sterke som holder ut og som klarte gi av meg selv nå å prøve holde koken i denne tøffe tiden, men jeg får det ikke til, jeg er helt tom..

Jeg har noen få gode venniner jeg kan snakke med, ellers lite nettverk. Jeg kan kun snakke praktisk med mine foreldre, men vet de kommer nok til å hjelpe meg med det praktiske om det trengs, men jeg vet de kommer til å bli så skuffet over meg. Jeg er skilt med barn fra før av..

 

uansett, jeg vet jeg må ta ansvar for min økonomi men jeg aner ikke hvordan og kroppen min føles som den streiker om dagen. Jeg lever i en boble for barna sin skyld holder jeg masken. Jeg er tom for energi og sover en time på dagen mens de er i barnehagen. Jeg jobber turnus..

 

Innerst inne vil jeg at vi skal klare dette å finne tilbake til oss, men jeg føler meg for såret/bitter og trist😒 

Noen som har opplevd noe av det samme der det ordnet seg eller hvordan klarte du holde deg sterk å kom deg på beina igjen? 

Anonymkode: cb7d1...dff

[AnonymBruker]

Når kroppen sier så kraftig ifra så er det like før du går på den berømmelige smellen. Det ENESTE som kan redde deg nå er deg selv. Du må bruke det du har av krefter og ta tyren ved hornene og sette hardt mot hardt. Si til han mannen at du nå skal bo alene til han har fått tenkt seg om/kommet seg på bena og at dere evt kan snakke sammen senere. Si at din helse svikter pga situasjonen og at du må sette deg selv og barna i første rekke nå. Du har null ansvar for hverken hans følelser eller reaksjon. 

Anonymkode: b23df...981

[AnonymBruker]

Du må bare ut og vekk fra den mannen, fokusere på ditt eget beste og barnas beste og nei barnas beste er ikke at dere holder sammen men at mor er glad og uten bekymringer og ting som tynger henne ned. 

Anonymkode: 520cd...1ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Når kroppen sier så kraftig ifra så er det like før du går på den berømmelige smellen. Det ENESTE som kan redde deg nå er deg selv. Du må bruke det du har av krefter og ta tyren ved hornene og sette hardt mot hardt. Si til han mannen at du nå skal bo alene til han har fått tenkt seg om/kommet seg på bena og at dere evt kan snakke sammen senere. Si at din helse svikter pga situasjonen og at du må sette deg selv og barna i første rekke nå. Du har null ansvar for hverken hans følelser eller reaksjon. 

Anonymkode: b23df...981

Takk for melding, det er enklere sagt enn gjort når jeg har en så sta og bestemt mann. Han er her kun i helgene når vi står opp og etter jeg hr sovnet på kvelden, men jeg kjenner det hadde vært greit at han sov borte en stund...

Anonymkode: cb7d1...dff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du må bare ut og vekk fra den mannen, fokusere på ditt eget beste og barnas beste og nei barnas beste er ikke at dere holder sammen men at mor er glad og uten bekymringer og ting som tynger henne ned. 

Anonymkode: 520cd...1ab

Det river å sliter i meg, tenker jeg må det men så kommer frykten for å ta feil valg og at jeg burde støttet han lg være den som var bautaen nå🙄

Anonymkode: cb7d1...dff

[AnonymBruker]

Les Skilsmisseboken av Sanna Sarromaa. 

Be om et møte med banken så du kan få oversikt over din økonomi. Og veiledning om hvordan du kan få frakoblet din og hans økonomi fra hverandre. Du kan også opprette en tråd om problemstillingen i 'Jus og Økonomi'-forummet på KG. Og hvis dine foreldre har forstand på økonomi, så er det kanskje en 'praktisk ting' de gjerne hjelper deg med?

Det høres ut som du har mange tanker i hodet på samme tid, som det er en uoverskuelig jobb å få styr på. Da hjelper det, etter min mening, å ta én ting ad gangen og sette seg mikro-mål. (Som 'Kjøp bok, les bok', 'Ring banken', osv.).  

 

Anonymkode: 7aa17...ba2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Les Skilsmisseboken av Sanna Sarromaa. 

Be om et møte med banken så du kan få oversikt over din økonomi. Og veiledning om hvordan du kan få frakoblet din og hans økonomi fra hverandre. Du kan også opprette en tråd om problemstillingen i 'Jus og Økonomi'-forummet på KG. Og hvis dine foreldre har forstand på økonomi, så er det kanskje en 'praktisk ting' de gjerne hjelper deg med?

Det høres ut som du har mange tanker i hodet på samme tid, som det er en uoverskuelig jobb å få styr på. Da hjelper det, etter min mening, å ta én ting ad gangen og sette seg mikro-mål. (Som 'Kjøp bok, les bok', 'Ring banken', osv.).  

 

Anonymkode: 7aa17...ba2

Tusen takk for råd💞 Føler meg handlingslammet. Innerst inne skulle jeg ønske han kunne lagt stoltheten fra seg å krøpet litt for meg, men det kommer jo aldri til å skje. Enten må jeg akseptere bli behandlet sånn eller må jeg bryte å bygge en ny fremtid for meg og barna😌

Anonymkode: cb7d1...dff

[Duff]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tusen takk for råd💞 Føler meg handlingslammet. Innerst inne skulle jeg ønske han kunne lagt stoltheten fra seg å krøpet litt for meg, men det kommer jo aldri til å skje. Enten må jeg akseptere bli behandlet sånn eller må jeg bryte å bygge en ny fremtid for meg og barna😌

Anonymkode: cb7d1...dff

Det skal du ikke akseptere. Sett foten ned, gi han beskjed om å enten jobbe seriøst med probleme dere har eller pakke sammen og flytte ut. Vær tydelig på at dette ikke er noe du kan løse alene.

[AnonymBruker]

Duff skrev (4 minutter siden):

Det skal du ikke akseptere. Sett foten ned, gi han beskjed om å enten jobbe seriøst med probleme dere har eller pakke sammen og flytte ut. Vær tydelig på at dette ikke er noe du kan løse alene.

Takk jeg vet. Det er nok en grunn for at jeg ikke har tørt tidligere å satt foten ned. Jeg sa feks nei til husprosjektet, men det ble et helvette og jeg gav meg til slutt. Jeg har nok ikke satt meg selv i respekt og han er typen som ikke liker at andre skal bestemme over han og da er det vanskelig å leve sammen med andre. Jeg føler på bitterhet og jeg merker jeg er i offerrollen. Jeg føler jeg har tatt mesteparten av jobben med barna og heimen aleine. Ekstra spes det siste året da har han jobbet hver eneste dag fra måren til sent på kveld, men hva skjer etter prosjektet hans er ferdig. Kommer garantert alltid til å være noe han MÅ og det må jeg bare akseptere. 

Jeg føler meg nå kun som barnevakten/hushjelpen hans. Jeg er riktig nok ikke en drømmedame selv for tiden, jeg er stille og mutt og har ingenting å gi, men det er nok en reaksjon på at jeg har gått helt tom nå...Det virker ikke som han bryr seg i hele tatt, så kanskje best jeg tar ansvar! Hus vil han bygge med meg, men det er nok kun for at han skal komme seg økonomisk ovenpå🙄

Anonymkode: cb7d1...dff