Jeg klikket i går

[AnonymBruker]

Barnet mitt på ni år slo seg totalt vrang. Stygg i kjeften, nektet å gå på rommet sitt, gikk å sparket i alle møbler og det hun kunne finne. Jeg klikket fullstendig.. Truet med å sparke synd lekene hennes og til slutt hylte jeg så høyt jeg kunne mens jeg trampet hardt i gulvet at hun skulle gå på rommet sitt før jeg ga henne en dytt i trappen. hun hylte og så gikk hun heldigvis opp og jeg fikk roet meg. 

Jeg fikk sagt unnskyld og vi ble venner igjen etterpå. Men dette er jo ikke greit i det hele tatt. Hvor søker jeg hjelp`? Jeg føler at jeg ødelegger mitt eget barn

Anonymkode: 1e532...72e

[got2go]

Før moralpolitiet kommer her, så vil jeg bare si at jeg syns du kan slappe helt av.

Hun presset deg til ditt ytterste bristepunkt, og du mistet litt kontroll. Helt normalt. Du har sagt u nskyld, legg det bak dere. En sånn episode ødelegger absolutt ingenting. 

[AnonymBruker]

Litt sinneproblemer her ja...

Anonymkode: 0910e...f00

[AnonymBruker]

Nå kan du jo se hvor hun har det fra. Ikke greit i det hele tatt. 

Anonymkode: 6315b...5f4

[AnonymBruker]

Du mistet kontroll, du ser feilen. Det virker som du har nok selvinnsikt til at du ikke vil gjøre det igjen. Jeg ville ikke vært bekymret over en hendelse, gjort er gjort, du angrer til tross for at alt er rolig. Jeg tror ikke du vil gjøre dette igjen. 
 

Om du føler at dette vil skje flere ganger, og at du har mindre kontroll over sinnet en før. Da kan du dra på sinne mestringskurs 😊

Anonymkode: 28ed5...b5d

[DritKrenka]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Barnet mitt på ni år slo seg totalt vrang. Stygg i kjeften, nektet å gå på rommet sitt, gikk å sparket i alle møbler og det hun kunne finne. Jeg klikket fullstendig.. Truet med å sparke synd lekene hennes og til slutt hylte jeg så høyt jeg kunne mens jeg trampet hardt i gulvet at hun skulle gå på rommet sitt før jeg ga henne en dytt i trappen. hun hylte og så gikk hun heldigvis opp og jeg fikk roet meg. 

Jeg fikk sagt unnskyld og vi ble venner igjen etterpå. Men dette er jo ikke greit i det hele tatt. Hvor søker jeg hjelp`? Jeg føler at jeg ødelegger mitt eget barn

Anonymkode: 1e532...72e

Du ble skikkelig sint, slikt skjer, men du var voksen nok til å snakke med barnet etterpå og å si unnskyld. Dette er en utrolig viktig del av barnets oppdragelse, for ikke bare viste du at noen ganger blir man så sint at man muster kontrollen, du viste også barnet at når man har gått på en smell, kan man snakke om det etterpå å legge det bak seg.

Barn som aldri har blitt kjeftet på eller sett sine nærmeste bli villsint, vil kanskje ikke oppleve dette før man er i 20-årene og står på egne ben. Da står de der helt uten forsvarsmekanismer mtp hvordan de skal håndtere dette.

Du høres ut som en veldig voksen og god forelder. Jeg heier på deg.

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Barnet mitt på ni år slo seg totalt vrang. Stygg i kjeften, nektet å gå på rommet sitt, gikk å sparket i alle møbler og det hun kunne finne. Jeg klikket fullstendig.. Truet med å sparke synd lekene hennes og til slutt hylte jeg så høyt jeg kunne mens jeg trampet hardt i gulvet at hun skulle gå på rommet sitt før jeg ga henne en dytt i trappen. hun hylte og så gikk hun heldigvis opp og jeg fikk roet meg. 

Jeg fikk sagt unnskyld og vi ble venner igjen etterpå. Men dette er jo ikke greit i det hele tatt. Hvor søker jeg hjelp`? Jeg føler at jeg ødelegger mitt eget barn

Anonymkode: 1e532...72e

Nææ..du tapte bare et slag...hvis du har selvinnsikt nok til å lære deg voksen oppførsel raskt vinner du krigen serru...og du vet jo at å senke deg ned til hennes nivå er en taperoppskrift så..

[AnonymBruker]

Takker for alle kommentarer her. Jeg føler meg dritt og dette er ikke greit så de som ikke er så fine fortjener jeg nok 😮 

Anonymkode: 1e532...72e

[AnonymBruker]

DritKrenka skrev (47 minutter siden):

Du ble skikkelig sint, slikt skjer, men du var voksen nok til å snakke med barnet etterpå og å si unnskyld. Dette er en utrolig viktig del av barnets oppdragelse, for ikke bare viste du at noen ganger blir man så sint at man muster kontrollen, du viste også barnet at når man har gått på en smell, kan man snakke om det etterpå å legge det bak seg.

Barn som aldri har blitt kjeftet på eller sett sine nærmeste bli villsint, vil kanskje ikke oppleve dette før man er i 20-årene og står på egne ben. Da står de der helt uten forsvarsmekanismer mtp hvordan de skal håndtere dette.

Du høres ut som en veldig voksen og god forelder. Jeg heier på deg.

Veldig godt poeng. Barn må egentlig oppleve å få se at voksne kan bli sinte. Uten at de er voldelige selvfølgelig. Det er ikke greit. Men at voksne kan få et utbrudd er nok noe de bør lære litt tidlig. 

Anonymkode: 55e34...82a

[got2go]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Takker for alle kommentarer her. Jeg føler meg dritt og dette er ikke greit så de som ikke er så fine fortjener jeg nok 😮 

Anonymkode: 1e532...72e

Hvorfor fortjener du det? Ble aldri foreldrene dine sinte når du tøyde strikken altfor langt? Ble du skadet av å få kjeft, av å se foreldrene dine bli forbannet på deg fordi du oppførte deg som en dritt? 

Ts, du er menneskelig selv om du er mamma!

[AnonymBruker]

got2go skrev (Akkurat nå):

Hvorfor fortjener du det? Ble aldri foreldrene dine sinte når du tøyde strikken altfor langt? Ble du skadet av å få kjeft, av å se foreldrene dine bli forbannet på deg fordi du oppførte deg som en dritt? 

Ts, du er menneskelig selv om du er mamma!

jeg kan ikke huske at mine foreldre ble så sint, nei.  Men jeg har ett par episoder fra barndommen som jeg husker i dag. 

Anonymkode: 1e532...72e

[got2go]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

jeg kan ikke huske at mine foreldre ble så sint, nei.  Men jeg har ett par episoder fra barndommen som jeg husker i dag. 

Anonymkode: 1e532...72e

Det har vi alle. Det betyr ikke at det var skadelig. Barn idag tåler å få kjeft, samme som vi gjorde da vi var små. 

Du pratet med henne etterpå, dere har ordnet opp. Legg episoden bak deg!

[Ulrikke]

Jentungen her er 16 nå. Det har skjedd noen få antall ganger at hun har tøyd strikken altfor langt (det er noen år siden nå, hun har ikke vært sånn i tenårene!) at både far og jeg har et par episoder vi ikke er stolte av.... (snakker ikke om vold eller den type ting altså, men mer å synke ned på hennes nivå istedenfor å beholde roen og være den voksne).

Vi har et veldig godt forhold i dag. Hun husker en eller to av episodene, men et par av dem husker hun ikke - men som hun sier i dag "hvis dere klikka på meg, så fortjente jeg det garantert".... 

Du viste at du bare er et menneske TS, du snakket med henne etterpå og ba om unnskyldning for din reaksjon (men jeg håper du sto fast ved at hennes oppførsel ikke var ok!) Barn tåler å innse at de har gått langt over streken så lenge det blir ordnet opp i etterpå og det ikke skjer på daglig basis.... Beklag din oppførsel (som du har gjort), men ikke be så mye om unnskyldning i ord og handling at barnet reagerer på det... Da kan det fort bli utrygt den veien istedenfor... Vis at du er trygg på deg selv selv om du oppførte deg på en måte du ikke ønsket. På den måten kan barnet lære å kjenne igjen og å regulere egne følelser!

[Zooey]

https://www.littsint.no/

[Måneklokke]

Du dyttet henne i trappa, det er virkelig ikke greit. Gå til fastlegen og få henvisning til psykolog eller sinnemestringskurs! 
 

Det er lov å miste fatningen, hyle tilbake, trampe med føttene, slamre med dører osv. Men du ble fysisk. Det er faktisk ikke greit, og jeg synes du har fått litt for snille svar her i tråden.

[AnonymBruker]

Du kom sikkert kontakt med femåringen i deg selv. Og atferden din er et resultat av at du selv heller ikke klarte å regulere følelsene dine på en god måte. Det fører ikke noe godt med seg. 

Når ungen din er en dust, så tell til ti og se forbi atferden og prøv å sette ord på de følelsene som barnet ditt kanskje har, fokus på følelsene og behovene vil gjøre at barnet føler seg sett og forstått. Selv om raseriet kanskje ikke bråstopper der og da likevel. 

Anonymkode: 92843...9d0

[Hannah80]

Måneklokke skrev (1 time siden):

Du dyttet henne i trappa, det er virkelig ikke greit. Gå til fastlegen og få henvisning til psykolog eller sinnemestringskurs! 
 

Det er lov å miste fatningen, hyle tilbake, trampe med føttene, slamre med dører osv. Men du ble fysisk. Det er faktisk ikke greit, og jeg synes du har fått litt for snille svar her i tråden.

Hun truet med å dytte henne ned trappa. Hun gjorde det ikke.

[AnonymBruker]

Mange meninger her..

jeg vet faktisk ikke.

jeg hadde selv en mamma som klikket fullstendig, hun hadde jevnlige perioder hvor hun ble veldig sur, sa stygge ting og den typiske (psykisk terror) ved å overse og ikke prate til meg. Jeg måtte alltid være den voksne som sa «kan du slutte å rope å heller prate vanlig? Kan du svare meg?».

Èn gang klikket hun fullstendig, jeg sto rolig å svarte mens hun kjeftet. Jeg tror nok mye av grunnen til at det eskalerte var fordi jeg faktisk var rolig, og hun kanskje innså at det var hun som var psykisk syk. Det endte med at hun ropte for full hals at ingen brydde seg, at hun skulle flytte og ta livet sitt (som jo var en gjenganger). Jeg svarte at hvis det var det hun ville så måtte hun bare dra, men at hun nok måtte søke hjelp. Hun ristet av sinne og min far måtte komme å holde henne fast før hun fløy på meg.

Det skjedde aldri igjen. Kort fortalt så er hun psykisk frisk i dag, etter omtrent 6-7 år med en dårlig psyke som påvirket hele familien. 

Som du kanskje forstår, så glemmer jeg aldri dette. Hvordan hun oppførte seg, hvordan denne ène hendelsen var og generelt hvor jævlig disse årene var. En mamma som ikke var tilstede, som rakket en ned og var som en tikkende bombe som kunne eksplodere når som helst..

Så hvis dette er gjentagende så ville jeg nok kanskje søkt hjelp? En psykolog? Kanskje har du mye annet du tenker på?

Er det et engangstilfelle så ville jeg kanskje ikke tenkt så mye mer på det. Barn kan å trykke på knappene, og det er lov å vise at de har tråkket over streken. Prøv å kommunisere litt mer neste gang? Jeg husker selv jeg kunne bli irritabel om det var noe som plaget meg, som jeg gjerne ville prate om men som jeg ikke ville dele med min mor (som forklart ovenfor). Ofte når jeg pratet med henne så var hun dypt inne i tvserien, mye viktigere enn hva jeg hadde å si. Så kanskje legg bort mobilen litt? Lag middag sammen/kjør bil. Det er mye enklere å prate sammen hvis man gjør noe.

Anonymkode: af22b...d04

[AnonymBruker]

1 hour ago, Hannah80 said:

Hun truet med å dytte henne ned trappa. Hun gjorde det ikke.

Nei, ts skriver at hun ga henne en dytt i trappa. En handling som skjedde, altså ikke en trussel. 

Anonymkode: 92843...9d0

[AnonymBruker]

Tenker etter å ha lest svar her, at selvinnsikt ikke nødvendigvis henger sammen med sinnemestring. Som betyr at til tross for at man ser det er feil, tyr man til det samme når man blir for sint. 
 

Om du opplever at det samme skjer gjentatte ganger fremover, råder jeg deg til å gå på sinnemestringskurs. Skulle ønske min mor hadde gjort det… 

Anonymkode: 29368...b61