Hvor mye samvær med barn i fosterhjem?(frivillig)

[AnonymBruker]

Er det noen som har barn i fosterhjem frivillig, og hvor mye samvær får man? 
 

leser at vist det er tvunget så får man lite samvær men er det frivillig så bestemmer man dette selv? 

Anonymkode: 03464...156

[AnonymBruker]

Det finnes ungen standard svar på dette. Kommer helt an på den aktuelle ungen. Drøft det med barnevernet 

Anonymkode: ea3e8...ace

[AnonymBruker]

Man kan nok ikke bestemme dette selv, logistikken skal jo gå opp i fosterfamilien også. En kan jo ikke bare ta med seg barnet når det passer for far og mor. Barnet skal jo ha det stabilt og etablere seg i hjemmet, i aktiviteter og blandt venner. En vil jo komme i "siste" rekke. 

Anonymkode: 5d56c...170

[Mooza]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

 

leser at vist det er tvunget så får man lite samvær men er det frivillig så bestemmer man dette selv

Så hvis du er uenig med omplasseringen så er straffen at du får lite samvær? Himmel og hav.

Ja, da blir det vel mer "frivillige". 

Fantastisk. Jeg blir mer og mer imponert over det systemet. Jeg vil jo si at når folk kjemper for å få barna tilbake, så viser de vel at de faktisk er foreldre og ønsker å bidra. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Man kan nok ikke bestemme dette selv, logistikken skal jo gå opp i fosterfamilien også. En kan jo ikke bare ta med seg barnet når det passer for far og mor. Barnet skal jo ha det stabilt og etablere seg i hjemmet, i aktiviteter og blandt venner. En vil jo komme i "siste" rekke. 

Anonymkode: 5d56c...170

Ja det skjønner jeg. Men er det realistisk feks annenhver helg? Evt 1 dag i uken? Skjønner jo det at de må ha det stabilt. Er bare det at jeg ikke klarer dette alene, og føler de hadde hatt det bedre en annen plass. Men jeg hadde ikke kunne levd med meg selv om jeg nesten ikke hadde fått sett de.  

Anonymkode: 03464...156

[AnonymBruker]

Mooza skrev (2 minutter siden):

Så hvis du er uenig med omplasseringen så er straffen at du får lite samvær? Himmel og hav.

Ja, da blir det vel mer "frivillige". 

Fantastisk. Jeg blir mer og mer imponert over det systemet. Jeg vil jo si at når folk kjemper for å få barna tilbake, så viser de vel at de faktisk er foreldre og ønsker å bidra. 

Ja ettersom jeg har forstått og lest så er det sånn. Det er sant. De burde fått mer samvær når de virkelig ønsker det. 

Anonymkode: 03464...156

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja det skjønner jeg. Men er det realistisk feks annenhver helg? Evt 1 dag i uken? Skjønner jo det at de må ha det stabilt. Er bare det at jeg ikke klarer dette alene, og føler de hadde hatt det bedre en annen plass. Men jeg hadde ikke kunne levd med meg selv om jeg nesten ikke hadde fått sett de.  

Anonymkode: 03464...156

Det skal være ganske ille hjemme for at barn får det bedre under barnevernet. Hvorfor ikke ta alle grep du kan så du kan være den moren barna dine fortjener? 

Anonymkode: 1474f...9ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det skal være ganske ille hjemme for at barn får det bedre under barnevernet. Hvorfor ikke ta alle grep du kan så du kan være den moren barna dine fortjener? 

Anonymkode: 1474f...9ea

Jeg har prøvd. Skal jeg være med ungene 100% så må jeg slutte i jobben. Har prøvd med avlastning, ingenting hjelper for det er ikke nok og jeg får ikke mer. 

Anonymkode: 03464...156

[AnonymBruker]

Altså, kortversjonen er at når du frivillig plasserer barnet ditt i fosterhjem - så kan du like fort trekke tilbake det samtykket. Det er også du selv som bestemmer hvor mye du skal se barnet, men det forventes jo at det blir laget en avtale slik at det blir forutsigbart for alle involverte. Hva som er bra for barnet og fungerer for omgivelsene vil jo variere enormt. Det avhenger av barnets fungering, din fungering, geografiske forhold, logistikken i fosterhjemmet etc. 

 

Anonymkode: f0559...801

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har prøvd. Skal jeg være med ungene 100% så må jeg slutte i jobben. Har prøvd med avlastning, ingenting hjelper for det er ikke nok og jeg får ikke mer. 

Anonymkode: 03464...156

Dersom du tenker at du vil klare omsorgen for barna ved å slutte i jobben, vil nok det være en bedre løsning enn å flytte barna i fosterhjem, altså. Har du drøftet dette alternativet med barneverntjenesten? 

Anonymkode: f0559...801

[Mooza]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har prøvd. Skal jeg være med ungene 100% så må jeg slutte i jobben. Har prøvd med avlastning, ingenting hjelper for det er ikke nok og jeg får ikke mer. 

Da hadde jeg sluttet i jobben. DVS, sykemeldt meg. Jeg hadde ikke gitt fra meg ungene mine!! 

Alt er jo forbigående. Alt som er vanskelig og tungt arbeider man seg gjennom, ungene vokser seg større, man arbeider for å få til noe bedre osv. Så rart at noen skal gi fra seg ungene fordi man er sliten. 

Dette forstår jeg heller ikke. Fosterforeldre får jo fri fra jobben, masse penger som følger med barna- mens foreldre får jo ingenting. Selv i en veldig vanskelig situasjon... Går det an å bli fosterhjem for egne barn så hadde gjerne mange foreldre også greid seg. 

Men ok. Det er jo ikke akkurat on topic. 

[AnonymBruker]

Det kommer vel an på alderen til barnet, hva barnet selv ønsker osv. 

Generelt er det sånn at hvis du som mamma/pappa, klarer å samarbeide godt med fosterforeldrene og ikke sprøyter hodet til ungen din full av hat og fortvilelse, så får du mer enn nok samvær. Vet om flere som har overnattingssamvær med ungene sine. 

Anonymkode: d9f2a...715

[AnonymBruker]

Mooza skrev (3 minutter siden):

Dette forstår jeg heller ikke. Fosterforeldre får jo fri fra jobben, masse penger som følger med barna- mens foreldre får jo ingenting. Selv i en veldig vanskelig situasjon... Går det an å bli fosterhjem for egne barn så hadde gjerne mange foreldre også greid seg. 

Men ok. Det er jo ikke akkurat on topic. 

Det er en forenklet beskrivelse du gir. Ordinære fosterhjem får en arbeidsgodtgjørelse og en utgiftsgodtgjørelse. Dersom de frikjøpes fra jobb får de dekket den vanlige lønnen sin opp til en maksgrense, men det er uvanlig å være frikjøpt i mer enn en innflyttingsperiode på 6 mnd til et år dersom barnet er normalfungerende. 

Om barnet ikke er normalfungerende, altså har spesielle behov, finnes det en del ordninger som er ment å lette byrden for foreldre. Pleiepenger, omsorgsstønad, hjelpestønad, grunnstønad m.m. Man kan absolutt argumentere for at de ordningene som finnes for hjemmeboende barn er for dårlige, men de er der nå. 

Det er også mer og mer vanlig at barneverntjenesten gir bistand i hjemmet i form av også økonomisk avlastning. Mest typisk er at man overtar utgifter knyttet til barnet, som barnehageplass, AKS, utstyrsutgifter m.m, men det forekommer også at foreldre frikjøpes i påvente av at riktige ordninger - som pleiepenger - skal komme på plass. Det tilhører nok de absolutte sjeldenhetene at i utgangspunktet velfungerende foreldre fratas omsorgen fordi de må gå på jobb (men man kan kanskje stille seg spørsmål ved hvor velfungerende man er som forelder om det er et alternativ å "gi bort barnet" for å stå i jobb - som et minimum vil jeg tenke at man da har en akutt psykisk uhelse, som selvsagt kan være belastningspåført). 

Anonymkode: f0559...801

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dersom du tenker at du vil klare omsorgen for barna ved å slutte i jobben, vil nok det være en bedre løsning enn å flytte barna i fosterhjem, altså. Har du drøftet dette alternativet med barneverntjenesten? 

Anonymkode: f0559...801

Ja, men så er det inntekt igjen.. jeg har luftet tankene og sagt jeg ikke klarer begge deler. Men har ikke nevnt fosterhjem. 
jeg vil jo ikke sende de vekk, men jeg må jo ha en inntekt.

Anonymkode: 03464...156

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg har prøvd. Skal jeg være med ungene 100% så må jeg slutte i jobben. Har prøvd med avlastning, ingenting hjelper for det er ikke nok og jeg får ikke mer. 

Anonymkode: 03464...156

Du, det finnes løsninger hvor man deler omsorgen med et fosterhjem, og barnet for eksempel bor 50/50 hos biologisk forelder og fosterfamilien. Det kan fungere hvis dere ikke bor så langt unna hverandre.

Dere kan også bli enige om at du får en sånn typisk helge-forelder samvær, annenhver helg og en dag i uka. Med tanke på tilbakeføring av barna etter en viss tid. 

Anonymkode: d9f2a...715

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, men så er det inntekt igjen.. jeg har luftet tankene og sagt jeg ikke klarer begge deler. Men har ikke nevnt fosterhjem. 
jeg vil jo ikke sende de vekk, men jeg må jo ha en inntekt.

Anonymkode: 03464...156

Jeg vil anbefale deg å kommunisere med tydelighet. Og å be om at det trommes sammen et nettverksmøte rundt dere, som inkluderer din fastlege, NAV, barneverntjenesten m.m.

Jeg kjenner jo ikke din situasjon, men sykemelding/AAP bør være vurdert for din del, alle mulige hjelpeordninger for barn med spesielle behov bør være vurdert om det er aktuelt for noen av barna, omfattende avlastning bør være satt inn. 

 

Anonymkode: f0559...801

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Ja det skjønner jeg. Men er det realistisk feks annenhver helg? Evt 1 dag i uken? Skjønner jo det at de må ha det stabilt. Er bare det at jeg ikke klarer dette alene, og føler de hadde hatt det bedre en annen plass. Men jeg hadde ikke kunne levd med meg selv om jeg nesten ikke hadde fått sett de.  

Anonymkode: 03464...156

Det er helt opptil den saksbehandleren du får og om samværet blir tatt til fylkesnemnda.

Det kan være en dag i uken eller 8 timer delt på et år 🙄 

Hvis barnevernet finner ut at barnet trenger ro og stabilitet kan det ende med minimalt av samvær.

Selv om det er frivillig havner du som mor bakerst i køen desverre.

Anonymkode: e95bc...7a1

[AnonymBruker]

Har sett ett eksempel,  barnet bodde i fosterhjem i ukedagene og annenhver helg hos mor og annenhver hos far.

Frivillig plasering. 

Fosterforeldre er venner av begge foreldrene. 

Anonymkode: d3356...ee4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Du, det finnes løsninger hvor man deler omsorgen med et fosterhjem, og barnet for eksempel bor 50/50 hos biologisk forelder og fosterfamilien. Det kan fungere hvis dere ikke bor så langt unna hverandre.

Dere kan også bli enige om at du får en sånn typisk helge-forelder samvær, annenhver helg og en dag i uka. Med tanke på tilbakeføring av barna etter en viss tid. 

Anonymkode: d9f2a...715

Ja, men hvordan vil dette bli for barna da? Det skjærer i hjertet mitt allerede nå. Og det blir jo mye for barna om de skal plutselig bo en annen plass, litt hos meg, også tilbake til meg fullt senere? Kan jo være de ikke takler det. Eller at jeg ikke takler det. De er under 5 år foresten. 

Anonymkode: 03464...156

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg vil anbefale deg å kommunisere med tydelighet. Og å be om at det trommes sammen et nettverksmøte rundt dere, som inkluderer din fastlege, NAV, barneverntjenesten m.m.

Jeg kjenner jo ikke din situasjon, men sykemelding/AAP bør være vurdert for din del, alle mulige hjelpeordninger for barn med spesielle behov bør være vurdert om det er aktuelt for noen av barna, omfattende avlastning bør være satt inn. 

 

Anonymkode: f0559...801

Men hva vil foregå på et sånt møte med alle dem da? 
ungene har ikke spesielle behov. Hvordan få til det med omfattende avlastning? Har prøvd med hjelp fra psykolog, men fikk bare 1 helg i mnd. Noe som er alt for lite. 

Anonymkode: 03464...156