Han prater i munnen min og blir sint når han ikke får viljen sin.

[AnonymBruker]

For første gang har jeg prøvd ut en ny taktikk. Jeg har forholdt meg rolig når samboer blir sint over et forslag, og avbryter og antyder hva jeg skal si før jeg får snakket ferdig. Han pratet i munnen, snakker fort og hever stemmen for å overdøve meg. 
Hele greia starta pga barnet våkna å begynte å gråte. Jeg vil legge barnet i vår seng med babycall slik at jeg kan se hen, dette er samboer uenig i, han vil ha barnet i egen seng på eget rom. Folk er forskjellige å har forskjellige meninger, men i dette og de fleste tilfeller er det ikke rom til å skjønne andres meninger. Etter en stund sier jeg «Men siden du vil at barnet skal ligge på eget rom, så kan jo du ha ansvaret for hen i natt, da jeg er dødssliten å skal jobbe 6 dager etter hverandre. Jeg sovna nesten på jobb, jeg er utslitt. Han blir sint, å sier at jeg er 3 år i hodet. Min nye taktikk var da å late som at han ikke pratet i munnen min, så jeg fortsatte med samme lave stemme å sa det jeg ville si. Mens jeg sa «Jeg sa til deg at siden du vil at barnet skal ligge på eget rom, så kan du stå opp å ha ansvaret for hen i natt» ila den setningen sa han «er du 3 år eller? Faen så barnslig du er!» sikkert 5 ganger. Han ble da så forbanna fordi jeg ikke brydde meg om at han snakka i kjeften min, å at jeg bare snakka videre som om han var luft. Dette er faktisk svært krevende å få til, da jeg både må høre på hva han skal si og si det jeg skal si. 

Anonymkode: c6935...a47

[AnonymBruker]

Dere er nok slitne og barnslige begge to. 

Anonymkode: d7cce...ee4

[AnonymBruker]

Parterapi, NÅ!

Anonymkode: aaec4...897

[Silva Pluvialis]

Barnet gråter i egen seng. Du vil derfor ha barnet i deres seng slik at du skal sove best mulig? Barnet roer seg best hos dere? I så fall skjønner jeg deg veldig godt, men på sikt er det viktig at barnet lærer seg å sove i egen seng også. Hvor gammelt er barnet? Han mannen din virker dårlig til å kommunisere og tyr til angrep fremfor å snakke rolig.

[AnonymBruker]

Dette er ikke et oppbyggelig forhold og en respektfull partner. Du bør tenke på om det er sånn du vil finne deg i å bli behandlet resten av livet... Han endrer seg neppe og det vil føre til mer og mer krangling og mindre og mindre respekt og lidenskap for hverandre

Jeg har lest et tips fra psykolog når menn avbryter kvinner, det er å stoppe, la de snakke ferdig, ikke respondere eller reagere på noe av det han sier, men fortsette å prate akuratt der du stoppet, på helt vanlig måte som om det at han snakket ikke har skjedd. 

Da blir de helt satt ut og forvirret og når han spør hørte du ikke hva jeg sa, så skal man si tilbake hørte du ikke hva jeg sa, jeg snakket først så jeg prøver igjen! 

Når de lærer at å avbryte ikke gir de noe reaksjon eller respons så vil de kanskje slutte med det, men de vil ikke bli bedre på å lytte og respektere, de bare tier still i trass så det er ikke akuratt sunn kommunikasjonsmodell det heller selvom du da setter deg mer i respekt ved å vise at hans ord betyr ingenting når han avbryter og behandler dine ord som om de ikke betyr noe 

Anonymkode: 34709...dc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

For første gang har jeg prøvd ut en ny taktikk. Jeg har forholdt meg rolig når samboer blir sint over et forslag, og avbryter og antyder hva jeg skal si før jeg får snakket ferdig. Han pratet i munnen, snakker fort og hever stemmen for å overdøve meg. 
Hele greia starta pga barnet våkna å begynte å gråte. Jeg vil legge barnet i vår seng med babycall slik at jeg kan se hen, dette er samboer uenig i, han vil ha barnet i egen seng på eget rom. Folk er forskjellige å har forskjellige meninger, men i dette og de fleste tilfeller er det ikke rom til å skjønne andres meninger. Etter en stund sier jeg «Men siden du vil at barnet skal ligge på eget rom, så kan jo du ha ansvaret for hen i natt, da jeg er dødssliten å skal jobbe 6 dager etter hverandre. Jeg sovna nesten på jobb, jeg er utslitt. Han blir sint, å sier at jeg er 3 år i hodet. Min nye taktikk var da å late som at han ikke pratet i munnen min, så jeg fortsatte med samme lave stemme å sa det jeg ville si. Mens jeg sa «Jeg sa til deg at siden du vil at barnet skal ligge på eget rom, så kan du stå opp å ha ansvaret for hen i natt» ila den setningen sa han «er du 3 år eller? Faen så barnslig du er!» sikkert 5 ganger. Han ble da så forbanna fordi jeg ikke brydde meg om at han snakka i kjeften min, å at jeg bare snakka videre som om han var luft. Dette er faktisk svært krevende å få til, da jeg både må høre på hva han skal si og si det jeg skal si. 

Anonymkode: c6935...a47

Så lenge jeg er den som er våken hver natt så bestemmer jeg hvordan jeg løser det. Sånn, ferdig snakka. Han kan mene og si hva han vil, men dette er en midlertidig løsning for deg. 

Anonymkode: 6d50f...e5d