Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger (jobb og barn)

[AnonymBruker]

Jeg er vekke fra jobb hele tiden, det er for mye å takle for meg med jobb og 3 barn. Jeg har prøvd og prøvd å stå i det, men jeg klarer det ikke. Far er ikke i bildet, ingen andre heller. Er jeg heldig får jeg 1 helg i måneden med avlastning gjennom bv. 
Kroppen sier stopp etter stopp hele tiden. 1 uke på jobb, 3 dager på jobb så sier kroppen stopp. Jeg prøver å presse meg alt jeg kan, men det ender bare opp med utmattelse, vondter, det går utover hjemmet og omsorgen for ungene. Jeg var sykemeldt en stund men sa at nei nå skal jeg jobbe for dette skal jeg klare, men det går ikke. 
 

hva gjør jeg?   Jeg er så flau over meg selv! Men jeg kan ikke gjøre noe med det heller.  
skulle ønske jeg var like sterk som dere andre som får det til ❤️

Anonymkode: fa478...5b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er vekke fra jobb hele tiden, det er for mye å takle for meg med jobb og 3 barn. Jeg har prøvd og prøvd å stå i det, men jeg klarer det ikke. Far er ikke i bildet, ingen andre heller. Er jeg heldig får jeg 1 helg i måneden med avlastning gjennom bv. 
Kroppen sier stopp etter stopp hele tiden. 1 uke på jobb, 3 dager på jobb så sier kroppen stopp. Jeg prøver å presse meg alt jeg kan, men det ender bare opp med utmattelse, vondter, det går utover hjemmet og omsorgen for ungene. Jeg var sykemeldt en stund men sa at nei nå skal jeg jobbe for dette skal jeg klare, men det går ikke. 
 

hva gjør jeg?   Jeg er så flau over meg selv! Men jeg kan ikke gjøre noe med det heller.  
skulle ønske jeg var like sterk som dere andre som får det til ❤️

Anonymkode: fa478...5b3

Jeg har det akkurat som deg, bare at jeg har to barn OG mann som tar sin del 😣 Kan ikke engang forestille meg hvordan det må være å gjøre dette helt på egenhånd, du har virkelig all min sympati ❤️

Kanskje du må være sykmeldt en lengre periode for å få hentet deg ordentlig inn? 

Håper du finner ut av det, lykke til ❤️

Anonymkode: b1142...d5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har det akkurat som deg, bare at jeg har to barn OG mann som tar sin del 😣 Kan ikke engang forestille meg hvordan det må være å gjøre dette helt på egenhånd, du har virkelig all min sympati ❤️

Kanskje du må være sykmeldt en lengre periode for å få hentet deg ordentlig inn? 

Håper du finner ut av det, lykke til ❤️

Anonymkode: b1142...d5a

Ja det er ikke enkelt 😔❤️ Jeg har allerede totalt sett vært sykemeldt i 4-5 mnd. Og noen dager er bedre enn andre, men det smeller hele tiden! Gang etter gang, jeg kan ikke være sykemeldt i et år heller. Jeg kan heller ikke gå ned i stilling ifølge sjefen. Så jeg vet ikke lengre   Tenkte nesten veien mot uføre tidligere fordi jeg har ting jeg sliter med, men jeg skulle absolutt jobbe og jeg gikk bare på smell etter smell. 
 

det er så flaut ovenfor jobben. Og jeg trodde virkelig jeg hadde en fremtid der. Egentlig en helt perfekt jobb. Men det går jo bare ikke 😔skjønner bare ikke hvordan andre får det til. Og de som ikke klarer og jobbe, hva gjør man da? 

Anonymkode: fa478...5b3

[AnonymBruker]

Føler med deg! ❤️ Jeg er alene med mine to i hverdagen, men far har barna annenhver helg. Det hjelper litt. Denne høsten har vært fæl med mye sykdom hos både meg og barna, så jeg føler at jeg ikke strekker til i det hele tatt på jobb. Hvor lenge var du sykemeldt sist? Prøv om en ny periode med helt eller delvis sykemelding kan hjelpe? 

Anonymkode: d9780...798

[AnonymBruker]

Jeg har ingen konkrete råd om hvordan du skal løse dette, men vær inderlig snill med deg selv ❤️ Jobben du gjør med barna dine er nok uendelig mye viktigere enn karrieren uansett. Jeg er sikker på at kolleger ser at du prøver så hardt du kan. Ikke skam deg i allefall. Jeg er barnløs men blir andpusten bare av å lese om situasjonen din, det står umåtelig respekt av at du står i dette. 

Anonymkode: 595f6...11d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ja det er ikke enkelt 😔❤️ Jeg har allerede totalt sett vært sykemeldt i 4-5 mnd. Og noen dager er bedre enn andre, men det smeller hele tiden! Gang etter gang, jeg kan ikke være sykemeldt i et år heller. Jeg kan heller ikke gå ned i stilling ifølge sjefen. Så jeg vet ikke lengre   Tenkte nesten veien mot uføre tidligere fordi jeg har ting jeg sliter med, men jeg skulle absolutt jobbe og jeg gikk bare på smell etter smell. 
 

det er så flaut ovenfor jobben. Og jeg trodde virkelig jeg hadde en fremtid der. Egentlig en helt perfekt jobb. Men det går jo bare ikke 😔skjønner bare ikke hvordan andre får det til. Og de som ikke klarer og jobbe, hva gjør man da? 

Anonymkode: fa478...5b3

Uff, dette høres ikke lett ut ❤️ Du har jo virkelig prøvd det du kan for å være i jobb - kanskje du nå bare må være langtidssykemeldt, evt opptil et år, for å se om det kan få deg over kneika? Det er jo ikke sikkert at du merker noen stor bedring før det har gått lang tid? 

Og i verste fall, hvis du virkelig ikke klarer å stå i jobb på sikt likevel, så kanskje du må utredes i forhold til å bli ufør? Du må jo klare å leve også, du kan ikke ha det sånn her år etter år uten at det vil gå hardt utover helsa, dessverre ❤️

Har du en saksbehandler på NAV som du kan snakke med om videre planer/muligheter, i forbindelse med sykmeldingen? Er det evt noe arbeidsgiver kan gjøre for å tilrettelegge for deg? 

Håper virkelig at du finner en løsning, det fortjener du! 

Anonymkode: b1142...d5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Føler med deg! ❤️ Jeg er alene med mine to i hverdagen, men far har barna annenhver helg. Det hjelper litt. Denne høsten har vært fæl med mye sykdom hos både meg og barna, så jeg føler at jeg ikke strekker til i det hele tatt på jobb. Hvor lenge var du sykemeldt sist? Prøv om en ny periode med helt eller delvis sykemelding kan hjelpe? 

Anonymkode: d9780...798

Uff, det er ikke enkelt 😭 ja her også. Bare barna gjør meg nok utmattet. Har ingen krefter igjen. Hjelper jo på at du får annenhver helg. Skulle ønske det var sånn her. Jeg var vel sykemeldt i kanskje 2 mnd på det lengste, ellers litt av og på. Jeg er delvis nå men tilogmed det sliter meg ut, men nå har jeg jobbet mer enn hva jeg egentlig skulle. Og jeg klarer ikke si noe til sjefen heller for jeg vet ikke hva jeg skal si.  har så dårlig samvittighet. 

Anonymkode: fa478...5b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Uff, dette høres ikke lett ut ❤️ Du har jo virkelig prøvd det du kan for å være i jobb - kanskje du nå bare må være langtidssykemeldt, evt opptil et år, for å se om det kan få deg over kneika? Det er jo ikke sikkert at du merker noen stor bedring før det har gått lang tid? 

Og i verste fall, hvis du virkelig ikke klarer å stå i jobb på sikt likevel, så kanskje du må utredes i forhold til å bli ufør? Du må jo klare å leve også, du kan ikke ha det sånn her år etter år uten at det vil gå hardt utover helsa, dessverre ❤️

Har du en saksbehandler på NAV som du kan snakke med om videre planer/muligheter, i forbindelse med sykmeldingen? Er det evt noe arbeidsgiver kan gjøre for å tilrettelegge for deg? 

Håper virkelig at du finner en løsning, det fortjener du! 

Anonymkode: b1142...d5a

Nei det er mulig 😕 nei det er ikke enkelt, men vil ikke akkurat gå igjennom den prosessen heller  

ja de har snakket om arbeidsrettet rehabilitering. Selvom jeg ikke ser hvordan det kan hjelpe meg. 
Nei, det er ikke noe de kan tilrettelegge med dessverre. 😕 

Anonymkode: fa478...5b3

[AnonymBruker]

Kan ikke barnevernet ta over ansvaret for ungene? 

Anonymkode: e8c20...591

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan ikke barnevernet ta over ansvaret for ungene? 

Anonymkode: e8c20...591

Nei, hvorfor skulle de det? Da hadde jeg ikke klart å leve med meg selv, da hadde jeg vertfall blitt arbeidsufør og ligget og grenet dag inn og dag ut. Syns det var en unødvendig kommentar. 

Anonymkode: fa478...5b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, hvorfor skulle de det? Da hadde jeg ikke klart å leve med meg selv, da hadde jeg vertfall blitt arbeidsufør og ligget og grenet dag inn og dag ut. Syns det var en unødvendig kommentar. 

Anonymkode: fa478...5b3

Men du kan jo ikke fortsette slik som dette, da har barna det bedre et annet sted. Å få uføretrygd kan du bare glemme, det er en lang prosess og man skal være meget syk. 

Hvor er barnefar? Du må rett og slett se deg om etter en annen jobb eller gå ned i stilling. 

Anonymkode: e8c20...591

[Zooey]

Er jobben din veldig belastende? Hadde det vært et alternativ å finne en jobb som er mindre krevende?

Synes du er en helt, TS som står alene i det og prøver alt du kan. Håper virkelig det finnes en løsning dere kan leve med ❤️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er vekke fra jobb hele tiden, det er for mye å takle for meg med jobb og 3 barn. Jeg har prøvd og prøvd å stå i det, men jeg klarer det ikke. Far er ikke i bildet, ingen andre heller. Er jeg heldig får jeg 1 helg i måneden med avlastning gjennom bv. 
Kroppen sier stopp etter stopp hele tiden. 1 uke på jobb, 3 dager på jobb så sier kroppen stopp. Jeg prøver å presse meg alt jeg kan, men det ender bare opp med utmattelse, vondter, det går utover hjemmet og omsorgen for ungene. Jeg var sykemeldt en stund men sa at nei nå skal jeg jobbe for dette skal jeg klare, men det går ikke. 
 

hva gjør jeg?   Jeg er så flau over meg selv! Men jeg kan ikke gjøre noe med det heller.  
skulle ønske jeg var like sterk som dere andre som får det til ❤️

Anonymkode: fa478...5b3

Du må bli ufør.

Anonymkode: 9a19a...0a5

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ja det er ikke enkelt 😔❤️ Jeg har allerede totalt sett vært sykemeldt i 4-5 mnd. Og noen dager er bedre enn andre, men det smeller hele tiden! Gang etter gang, jeg kan ikke være sykemeldt i et år heller. Jeg kan heller ikke gå ned i stilling ifølge sjefen. Så jeg vet ikke lengre   Tenkte nesten veien mot uføre tidligere fordi jeg har ting jeg sliter med, men jeg skulle absolutt jobbe og jeg gikk bare på smell etter smell. 
 

det er så flaut ovenfor jobben. Og jeg trodde virkelig jeg hadde en fremtid der. Egentlig en helt perfekt jobb. Men det går jo bare ikke 😔skjønner bare ikke hvordan andre får det til. Og de som ikke klarer og jobbe, hva gjør man da? 

Anonymkode: fa478...5b3

Det skal ekstremt mye til for at sjefen kan nekte deg å gå ned i stilling. Så sjefen din tar mest sannsynlig feil. 

Anonymkode: 7b7cc...129

[AnonymBruker]

Du blir ikke ufør pga slitenhet. Du må prøve å få avlastning eller gå ned i stilling. 

Anonymkode: 0dc8c...731

[AnonymBruker]

Høres ut som du har møtt eller er pa vei til å møte veggen. eneste som hjelper er å få livet i mer balanse. snakk med lege eller en psykolog

Anonymkode: a07b7...14d

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Kan ikke barnevernet ta over ansvaret for ungene? 

Anonymkode: e8c20...591

Skal hun gi fra seg ungene slik at hun kan gå på jobb?

🤯

[AnonymBruker]

Zooey skrev (1 time siden):

Er jobben din veldig belastende? Hadde det vært et alternativ å finne en jobb som er mindre krevende?

Synes du er en helt, TS som står alene i det og prøver alt du kan. Håper virkelig det finnes en løsning dere kan leve med ❤️ 

Innimellom, men i teorien ikke. 
det er ikke mulig, har en sykdom/tilstand som gjør at dette yrket er det letteste jeg kan få til, noe annet går ikke. Er prøvd mye. 😕 

takk, håper det jeg og ❤️ 

Anonymkode: fa478...5b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Høres ut som du har møtt eller er pa vei til å møte veggen. eneste som hjelper er å få livet i mer balanse. snakk med lege eller en psykolog

Anonymkode: a07b7...14d

Jeg møter veggen flere ganger i mnd. Alltid vært sånn. Og det er langt ifra gøy for å si det sånn 😕 Er ikke mulig å få livet mer i balanse, alt er prøvd. Utenom psykolog da, som jeg venter på å bli henvist til.  
ts

Anonymkode: fa478...5b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men du kan jo ikke fortsette slik som dette, da har barna det bedre et annet sted. Å få uføretrygd kan du bare glemme, det er en lang prosess og man skal være meget syk. 

Hvor er barnefar? Du må rett og slett se deg om etter en annen jobb eller gå ned i stilling. 

Anonymkode: e8c20...591

Hvorfor har de det bedre et annet sted? Fordi jeg ikke klarer begge ting på en gang? 
det er jeg klar over da jeg holdt på å søke uføre men ville presse meg i jobb for 100’gang. 

han valgte vekk barna, så er ikke noe jeg får gjort. Får ikke en lettere jobb enn jeg har, mtp diagnose. Å gå ned i stilling er tatt opp, men kunne ikke bli akseptert. 

Anonymkode: fa478...5b3