Gi slipp på vennskap som dabbes av

[AnonymBruker]

Har ei venninne som er veldig dårlig på å ta kontakt. Hun lever alltid gjennom de hun blir sammen med, og ofte kan det ta et år eller to før vi møtes. Når vi møtes er det som om vi har møttes for bare litt siden men jeg kjenner det er trist at det er slik, 

Jeg og samboer har barn og er travel og hun ønsker barn men har ingen. Jeg har invitert og invitert meg selv til henne flere ganger. Hun inviterer nesten ikke tilbake og er lydløs ellers. Vet at hun og samboeren lever et enkelt liv men de møter jo andre venner av samboeren hennes, men det virker ikke som om de investerer tid i vennene hennes på en måte og det er litt synd. 
 

Føler det blir litt drastisk å kutte henne ut, men jeg orker ikke å hele tiden bli fortalt at de møter vennepar men aldri blir vi invitert..

 

Anonymkode: 4d746...619

[AnonymBruker]

Trenger jo ikke kutte henne ut, blir liksom så drastisk. Jeg har venner som tat lite kontakt, og jeg har også da opplevd at det er mye enveis, men hyggelig når vi ses. Jeg har ikke kuttet de ut, men trappet kraftig ned på mitt initiativ. Jeg bruker mindre energi på de, jeg har det bedre, og det er hyggelig når vi plutselig ses. Så bruker jeg kreftene mine på de jeg opplever mer gjensidige. 

Anonymkode: 4e03f...9d0

[AnonymBruker]

Møter de andre vennepar uten barn? 

I så fall så kan jo en del av forklaringen ligger der. Dersom hun ønsker seg barn, så er det ikke sikkert det er "så kult" å tilbringe masse tid med noen som automatisk vil minne deg på noe man ikke har selv. 

Samboer og jeg har ikke barn, og vi har på automatikk kommet nærmere de  venneparene vi har, som ikke har barn. Det handler ikke om at vi ikke liker de som har barn lengre, men at vi er på litt forskjellige plasser i livet, for nå.

Anonymkode: 89313...4c1

[AnonymBruker]

Ofte blir det et lite gap mellom de som har barn og de som ikke har barn. Ofte prater de som har barn kun om barna sine og hverdagen rundt de. De virker heller ikke så interessert i andre ting og det er begrenset hvor interessant det er for de som ikke har barn å kun snakke om det.

Kan det være noe sånt som kan være grunnen eller har hun alltid vært sånn?

Man må jo forresten ikke kutte henne helt ut. Om det er hyggelig å treffes når dere treffes så kan du kanskje tenke at det bare er en person du treffer nå og da, men som ikke er veldig nær.

Anonymkode: e6f24...e9f

[AnonymBruker]

Har hatt en rekke slike vennskap selv, og har innfunnet meg i at noen vennskap vil alltid være sånn. Vi vet hvor vi har hverandre og når vi treffes igjen er det alltid koselig! Ser ingen grunn til å hverken kutte dem ut eller ta en opprensk, it is what it is🥰 En del av å bli voksen tenker jeg. 

Anonymkode: ad50a...77d

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon. Ei venninne jeg har hatt veldig tett og god kontakt med siden barneskolen tar aldri kontakt lengre. Det sliter på å være den som alltid tar initiativ… Når jeg spør om å møtes så virker hun alltid begeistret for det, og vi har det koselig når vi er sammen. Tror jeg iallfall, tviler liksom på alt når hun aldri tar kontakt 🙈

Anonymkode: bd3b6...681