Jeg vil ha baaaarn, men jeg er jo "ung".

[AnonymBruker]

Hei, 

Er noen mennesker naturlig mamma-typer? 

Jeg kunne virkelig tenkt meg å bli mamma nå. Alltid fått høre at jeg er flink med barn. Har dessuten vært rundt mange barn i hele oppveksten. For tiden er jeg student. Til neste år er utdanningen i boks. Det er et trygt yrke.

Samtidig er jo en partner must selvfølgelig, men jeg trives med å være alene. Har mange venner, går på fjellturer, har planlagt reise med venner til neste sommer, ser på serier og nyter generelt livet. Likevel har jeg et sterkt barneønske. Jeg forstår ikke hvorfor... Er flink med økonomi, og jobber under studiene. 

Jeg klarer ikke å gå forbi barn på gata uten å tenke at jeg vil bli en forelder selv. Jeg liker å se på barneklær på butikken. Titter også på barnebøker på senteret. Barneønske er virkelig der med andre ord. På en måte er jeg for ung, men vet med meg selv at jeg kan ta vare på et barn. En partner har jeg faktisk ikke lyst på, men må du så må du.

Hvorfor har jeg så lyst på barn? Er klar over at barn er mye arbeid, men henting og levering stresser jeg ikke med, ei heller våkenetter og trass. Synes det å følge utviklingen til barnet trumfer alt dette. 

J22

Anonymkode: 2c905...4d7

[Majer]

Jeg har vært "barnegal" i flere år. Det er vel naturlige biologiske drifter som i varierende grad er sterke eller svake. Bedre å ha sterk biologisk drift knyttet til barn enn mye annet! 

[AnonymBruker]

Skjønner at du syns det ser koselig ut men 98% av det å ha barn er et helvete slit du angrer på de 4 første årene. Så får du noen gode år, men i tenårene blir det helvete igjen og ungen er utakknemlig for hvordan du har slitt. Så mister dere mye kontakt i 10-20 år, så dør du. 

Hehe mener ikke å skremme men

Pluss du er ikke fullt utviklet mentalt og emosjonelt enda så vent hvertfall noen år til tror du blir en super mamma når tiden kommer men ikke stress! 

Anonymkode: a8825...3e4

[Hero1]

Hvor gammel er du?

[AnonymBruker]

Ved å skrive "J22" så tenker jeg egentlig at du bør vente noen år til mens du modner, men sånn partnermessig, så trenger du ikke vente. Kjør på med assistert befruktning og spermdonor. Hvorfor ikke? Du ser jo alle innleggene her til kvinner som gjorde det motsatte, hadde lyst på barn som ung og naiv og fant det første og beste, og se hvor de er nå. Udugelige mannfolk i annen hver tråd, omtrent. Ved å få barn alene, så er barnet ditt og det er ingen å krangle om husarbeid, sommerferie og svigerforeldre med (enda, du finner sikkert en partner på sikt vel og vite).

Finn deg en jobb, kjøp en leilighet, og få deg barn, om du anser deg som ressurssterk nok for det. Det finns langt dårligere mennesker til å få barn der ute. Men jeg anbefaler deg å ha et familiært nettverk ut over venner, venner i den alderen har en tendens til å forsvinne når barn kommer i bildet. 

Anonymkode: ece93...535

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Skjønner at du syns det ser koselig ut men 98% av det å ha barn er et helvete slit du angrer på de 4 første årene. Så får du noen gode år, men i tenårene blir det helvete igjen og ungen er utakknemlig for hvordan du har slitt. Så mister dere mye kontakt i 10-20 år, så dør du. 

Hehe mener ikke å skremme men

Pluss du er ikke fullt utviklet mentalt og emosjonelt enda så vent hvertfall noen år til tror du blir en super mamma når tiden kommer men ikke stress! 

Anonymkode: a8825...3e4

Ja det mener nok du. Men du skriver ikke på vegne av oss alle her. Et godt råd til deg kjære j22. Du er vanvittig ung. Syntes du fint kan la det gå noen år til før duvelger og ha ansvar for et annet menneske. 

 

Nyyt den tiden du har nå mens du er ung. Du får den virkelig ikke tilbake når mammalivet trer inn. Å ha barn er den aller største gaven i livet. Ikke  la deg lure av det negative. Ikke alle som greier og sette pris på gaven og i det hele tatt FÅ egne BARN gitt. 

Anonymkode: b3f41...415

[AnonymBruker]

Det å være forelder er mye mer enn søte barneklær og koselige barnebøker. Er du forberedt på å ikke kunne bestemme 100% over deg selv i uoverskuelig fremtid? Ikke bestemme når du skal sove, når du skal stå opp, når du skal dusje, når du skal spise. Ofre sosialt liv? Bruke brorparten av lønna på barnet og dets behov? Sette til side alle dine personlige behov og ønsker? Og alltid, alltid, alltid bære med deg en ørliten bekymring for hvordan barnet har det eller kommer til å ha det, og en evig dårlig samvittighet for alt du ikke har gjort, eller som du gjorde feil?

Barn er et langt større ansvar enn du kan forestille deg før du har fått dem. Og da er det for sent å angre seg.

Anonymkode: 4b2ea...f67

[AnonymBruker]

Tror mange unge jenter får en periode i sin unge alder der de blir baby syke, jeg ble også det. Men man har da et veldig romantisk bilde på hvordan baby tilværelsen er. Man ser for seg søte klær, mye kos, nyte ammingen.. Mange gleder seg også bare til å være gravide uten å tenke så mye på tiden etterpå, men det er tungt og det er kun en miniliten del av det å ha barn. 

Realiteten er en helt annen. Lite søvn, gråt fra både mor og barn, blødende nipler, bleieskift, fraværende sosialt liv... 

Men er du helt klar for alt dette så go for it.. 

 

Anonymkode: d1f80...625

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Tror mange unge jenter får en periode i sin unge alder der de blir baby syke, jeg ble også det. Men man har da et veldig romantisk bilde på hvordan baby tilværelsen er. Man ser for seg søte klær, mye kos, nyte ammingen.. Mange gleder seg også bare til å være gravide uten å tenke så mye på tiden etterpå, men det er tungt og det er kun en miniliten del av det å ha barn. 

Realiteten er en helt annen. Lite søvn, gråt fra både mor og barn, blødende nipler, bleieskift, fraværende sosialt liv... 

Men er du helt klar for alt dette så go for it.. 

 

Anonymkode: d1f80...625

Ja 5åringen og 2 åringen våkner enda på natt 😅 så det kan ta maange år med lite søvn 🙈😅 men såklart så er barn forskjellige også. Noen sover igjennom natt fra dag 1 😊

Anonymkode: 678ff...bdf

[AnonymBruker]

Tviler ikke på at du vil ha barn, men ut i fra innlegget ditt høres det ut som om du bare vet du vil ha barn en gang inn i fremtiden. Jeg synes det høres ut som om du vil leve litt først, med turer planlagt med venninner, det at du trives godt alene og det at du er en livsnyter. Får du barn, blir jo slike ting veldig vanskelig, og du setter deg selv i andre rekke. Til og med det og bare ta en kaffe eller spise lunsj med ei venninne, blir ofte vanskelig når du får en baby. Min anbefaling er derfor at du venter litt, lev lit først og prioriter deg selv, så er du 100% klar for barn om noen år. 

Anonymkode: 8cbda...7a4

[Gud]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):  

J22

Anonymkode: 2c905...4d7

For ung??

Grunnen til at dei fleste får barn så himla seint et fordi dei vil ha det praktiske på plass. Fysisk er du mykje betre egna til å gå gjennom både fødsel og småbarnsfasen enn gjennomsnittlege førstegongsfødande.

Lurt å ha ein mann berre…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja 5åringen og 2 åringen våkner enda på natt 😅 så det kan ta maange år med lite søvn 🙈😅 men såklart så er barn forskjellige også. Noen sover igjennom natt fra dag 1 😊

Anonymkode: 678ff...bdf

Ja, men gamlingen går på at du kan få enten eller.

Anonymkode: e8005...7af

[AnonymBruker]

Barn er veldig koselig! For meg er det kos meste parten av tiden. Trass, og slitsomme perioder er det selvsagt. Man kan ikke lenger gjøre det man selv vil når man vil. Anbefaler å vente til du er klar, og føler at du er klar til å sette deg selv til side. Men du er den eneste som kjenner deg selv best❤️ 
Hilsen en med to barn, 24 år

Anonymkode: ac1ad...a84

[Hmmmmmm]

Begge mine søsken fikk barn da de var 22 år. Tenkte aldri at det var for tidlig. Barna er nå voksene, og mine søsken er i 40 årene nå. Ferdig med barn og lever livet. Mange fordeler med det. Jeg fikk da jeg var 25 år. Er 40 nå, og syns det er veldig godt å ikke ha små unger i min alder. Mens Kollegaer på samme alder, styrer med snørrete unger og stress med henting i barnehage. Rett å slett hver sin smak

[AnonymBruker]

Jeg var også klar for barn i den alderen ❤️ Har alltid ønsket å bli mamma, aldri vært i tvil. Skikkelig babysyk over lang tid, skjønner hvordan du he det! Men jeg ville hatt en mann, bare fordi det er så sjukt mye jobb.. og det er noe helt annet å kunne dele ansvaret, ha noen andre å spille på, noen som står i det med deg og støtter deg.

Det er fantastisk å få barn, men det kan også komme mange utfordringer! Og man er så mye mer låst når man er alene. Man er alene når både du og barnet er sykt, når man har flere viktige ting å gjøre på samme tid, når utfordringer oppstår, når man er så trøtt og sliten at man går i kjelleren, når ting rundt deg skjer og du trenger tid til deg selv..

Ser ingenting galt i å få barn snart aldersmessig, men tenk veldig nøye over det før du får barn alene. Jeg har en fantastisk partner og vi har begge to familier som bor like i nærheten og stiller masse opp for oss! Det er GULL verd. Men selvfølgelig så er det ikke lett å finne den rette partneren. Og om man egentlig ikke ønsker et forhold så er jo det ikke så lett heller 😅 Men det virker som du har ting på stell da med jobb og utdanning, så det trenger ikke være så mange år til barnet er der 🥰

Anonymkode: b3de5...584

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei, 

Er noen mennesker naturlig mamma-typer? 

Jeg kunne virkelig tenkt meg å bli mamma nå. Alltid fått høre at jeg er flink med barn. Har dessuten vært rundt mange barn i hele oppveksten. For tiden er jeg student. Til neste år er utdanningen i boks. Det er et trygt yrke.

Samtidig er jo en partner must selvfølgelig, men jeg trives med å være alene. Har mange venner, går på fjellturer, har planlagt reise med venner til neste sommer, ser på serier og nyter generelt livet. Likevel har jeg et sterkt barneønske. Jeg forstår ikke hvorfor... Er flink med økonomi, og jobber under studiene. 

Jeg klarer ikke å gå forbi barn på gata uten å tenke at jeg vil bli en forelder selv. Jeg liker å se på barneklær på butikken. Titter også på barnebøker på senteret. Barneønske er virkelig der med andre ord. På en måte er jeg for ung, men vet med meg selv at jeg kan ta vare på et barn. En partner har jeg faktisk ikke lyst på, men må du så må du.

Hvorfor har jeg så lyst på barn? Er klar over at barn er mye arbeid, men henting og levering stresser jeg ikke med, ei heller våkenetter og trass. Synes det å følge utviklingen til barnet trumfer alt dette. 

J22

Anonymkode: 2c905...4d7

det starter med at du blir forelsket, samt at det er en mann fra bygda. 

Anonymkode: 732e7...0be

[AnonymBruker]

Jeg fikk mitt første barn da jeg var 22 og har aldri angret på noen ting. Både mannen min og jeg har alltid vært veldig familieorienterte og vi var klare for å stifte familie da. Nå er alle barna voksne og vi har god økonomi og kan gjøre hva vi vil.

Anonymkode: 28d8e...a37

[AnonymBruker]

Jeg er som deg. Jeg har drømt om å bli mamma siden jeg var barn selv. Fikk mitt første barn da jeg var 26. 

Husk å tenke nøye gjennom ting, du har god tid. Greit å ha noen ting på plass før man setter barn til verden. Selv tok jeg utdannelse og fikk meg fast jobb først. Og mannen min møtte jeg da jeg var 23. Vi hadde en passende leilighet med en liten hage og ordnet økonomi. 
Jeg nærmer meg 40 nå og syns det er vemodig at barna begynner å bli så store❤️ 

Anonymkode: 74e16...4fb

[AnonymBruker]

Ville funnet en 10-15 år eldre partner som allerede hadde bolig, bil og var klar til å slå seg til ro.

Anonymkode: 697d9...504

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er på din alder og har 1,5 år av studie igjen. Og jeg er planlagt gravid. Er gift og i et stabilt forhold. Jeg hadde også veldig lyst på barn og meg og mannen mente det passet perfekt å få barn nå. Som student er ihvertfall jeg super fleksibel og kan gjøre ting litt som jeg vil og i tillegg er det den beste biologiske alderen å få barn i. Har vært så overrasket over alle positive kommentarer til at jeg venter barn fra lege, jordmor, folk på skolen. Trodde folk skulle dømme meg og tenke det var for tidig men jeg har ikke møtt en eneste slik reaksjon så langt. Skolen er også så villig til å tilpasse ting til meg i min tilstand og jeg må ærlig innrømme jeg føler det er den perfekte tiden å få barn på, det hadde ikke vært noe bedre ellers. Det er da bare min mening og min erfaring. Men det er ingenting unormalt i det ønske du føler på! 

Anonymkode: 290ac...1ec