Gravid i 3.trimester og samboer som drikker

[Lenekin]

Hei. Jeg er 32 år og er gravid, 29 uker på vei. Jeg har en veldig snill og god samboer, men ikke når han drikker. Han har alltid likt å kose seg med litt øl hjemme på kvelden, men det er noen ganger, som f eks i går kveld, der han også drikker vin eller sprit og mister seg selv. Han merker nok ikke det selv, men det hender at han slår/kaster ting (han har aldri slått meg), skriker, kjefter sterkt på meg pga de minste tingene (at jeg har kastet søppel i feil pose/vasket klær feil osv) eller snakker nedlatende til meg. Jeg har prøvd å ta dette opp med ham i edru tilstand, ofte dagen etterpå disse episodene med raseri der han er tydelig påvirket av alkohol. Han blir da bare irritert og ler det sarkastisk bort, og sier at jeg overreagerer. Han blir nervøs og ber meg «holde kjeft» siden han ikke vil snakke om det. Det som skjer da er at det går da kanskje noen uker/et par måneder og så skjer det igjen, at han drikker til han blir et helt annet menneske. Han sier han ikke kommer til å drikke når han blir far, at dette er de soste vindunkene han kommer til å kose seg med, men jeg vet ikke om jeg kan stole på hans ord når det gjelder alkohol. Faren hans var alkoholmisbruker, døde for noen år siden, og min samboer har hatt perioder med høyt alkoholforbruk (alltid hjemme). Jeg er nå redd og bekymret for både baby og min samboer sin helse. Han har hatt bra perioder uten alkohol, men han er nå tilbake i en dårlig periode igjen. Jeg førte «alkoholkalender» i en måned for noen år siden, og gjett hvor mye kjeft jeg fikk da jeg fortalte ham om det på slutten av måneden. Jeg kan godt forstå at han følte seg overvåket i eget hjem, men jeg var desperat. Det var etter at våre tidligere naboer banket på hos oss fordi han var så full en kveld at de trodde han slo meg da han kastet ting rundt omkring i leiligheten.
 

I natt måtte jeg på fødeavdeling for å få sjekket noe akutt, og han ble da med, mens han var i en tydelig beruset tilstand. Svært ubehagelig. Han begynte med å rope og kjefte på meg hjemme fordi «JEG MÅTTE VENTE FORDI HAN MÅTTE FAEN SPISE OG KLE PÅ SEG!!» (han satt og spilte dataspill og drakk vin).  Han laget seg mat mens han bråkte unødvendig og hadde ukontrollerte bevegelser. Jeg sto der helt perpleks og fikk beskjed om at «jeg kunne gi faen i å stå der og se på ham lage seg mat, jeg skulle GÅ UT AV KJØKKENET!». Jeg satt og ventet på ham i stua, og plutselig stormet ham ut av leiligheten: «jeg venter ute!!», og løp ut og inn i bilen. Det tok tid før han reagerte da vi var framme på sykehuset, han satt bare på telefonen i bilen. 
 

Mens vi satt og ventet på sykehuset så var han rød i øynene og sa ikke et ord på de to timene vi var der. Han satt på telefonen sin og laget utålmodige lyder. Han så heller ikke på meg ila de timene. Han var rett og slett veldig full. Da vi kom hjem spurte jeg hva som var galt, om han var sur. Han svarte «jeg blir bare bekymret, slapp av a», med en veldig sur tone.

Hvem kan jeg snakke eller ta kontakt med for å få veiledning? Fastlege, jordmor? Jeg er hjemme nå og gruer meg til han kommer hjem fra jobb i kveld, er redd for å ta opp gårsdagens episode da jeg vet han kan bli veldig sint, eller latterliggjøre meg.   
 

Vær så snill og la svar ala «dump ham/gå fra ham/osv» være. Jeg kjenner at jeg trenger litt omsorg og forståelse i en vanskelig og tøff tid. Takk ❤️

Endret 6. november 2021 av Lenekin

[AnonymBruker]

Kjære deg. Jeg vet du ikke ønsker å høre "dump han", men.... helt ærlig, sannsynligheten for at han klarer å skjerpe seg når babyen kommer, den er nok ikke særlig høy. Alkoholisme er en sykdom og han er arvelig belastet. Han klarer ikke å holde seg nå mens du kommer lenger og lenger ut i graviditeten, hvor ting faktisk kan skje og du kan plutselig behøve hjelp og støtte (som du opplevde i natt). Slik som han holder på, det er IKKE innafor. "Skal slutte når babyen kommer", det blir fort utsatt enda lutt og så enda litt til.

Har du noen andre du kan lene deg på? Familie, nettverk?❤

Absolutt kontakt jordmor eller fastlegen din. Det finnes også andre ressurser. F.eks Blå Kors eller https://avogtil.no/hjelp-med-alkohol/drikker-en-du-er-glad-i-for-mye/ 

Du skriver at han er snill og grei i edru tilstand. Men det at han blankt avviser at det er et problem når han drikker, det er IKKE ok. Å bagatellisere hvordan han mishandler deg i fylla, det er ikke bra.

Huff❤ Får veldig vondt av deg, dette er en bekymring du burde ha sluppet som gravid. Hva tenker du om å sette krav om at han må kontakte sin fastlege for hjelp med alkoholproblemet sitt?

Anonymkode: 74949...6bc

[moroklompen]

Dette var bare vondt å lese 💔 Du (og babyen) fortjener  så utrolig mye bedre enn dette! Snakk med jordmor! Hvordan tenker du dette kommer til å bli når barnet kommer? I tillegg til å gjøre disse tingene når han drikker er det jo attpåtil veldig ille at han er sarkastisk og avfeier deg. Han gaslighter deg ved å si at du overdriver og prøver å legge det over på deg, når det er helt klart at han er problemet. Du kommer til å få det vanskeligere og vanskeligere i dette forholdet her, med mindre han sluttet å drikke å gå i terapi. Jeg ser dessverre ikke for meg at dette skjer. Har du satt krav til han før om at han må slutte å drikke? Jeg skal ikke si at du bør gå men kan informere at ifht barnet er det enklere når det ikke er født enda Mtp bosted osv. Igjen, du fortjener så uendelig mye mer enn dette, spesielt i en så sårbar tid i livet som man er i som gravid. Vet noen rundt deg om disse problemene eller beskytter du han?

Endret 6. november 2021 av moroklompen

[AnonymBruker]

Da jeg slet med partneren min mens jeg var gravid, fikk jeg enormt mye hjelp av fastlegen min. Jeg utviklet angst mot slutten på grunn av graviditeten min, og begynte jevnlig å ha samtaler med fastlegen som støttet meg så mye. Det er tre år siden nå og fastlegen min er fortsatt en av de jeg virkelig kan snakke med om alt som er vanskelig. Det er også helt sikkert mulig å få snakket med jordmor!

Jeg vet alt om å være sårbar og hormonell og slite med noe sånt, det er ikke noe noen bør gå gjennom ❤

Min eksmann begynte å drikke da jeg ble gravid, og det eskalerte bare da barnet kom. Jeg fant alkohol gjemt unna i hele huset til slutt, og da måtte han bare flytte ut. Jeg lot det gå i to år, men det var for lenge.

Anonymkode: dec5a...13d

[Lenekin]

Tusen takk for svar og støtte, setter veldig pris på det. Jeg har aldri snakket med noen om dette, og vi har vært sammen i 7,5 år. Jeg har mange gode venner, som naturligvis også har blitt hans venner ila disse årene, så det er litt vanskelig å fortelle om noe som er så privat, jeg prøver på en måte å beskytte ham. Jeg vet jeg gjør ham og oss en bjørnetjeneste ved å ikke gjøre noe. Men nå som jeg er gravid innser jeg alvoret av situasjonen. Jeg må definitivt snakke med fastlegen om dette. Jeg synes bare dette er fryktelig tøft. I tillegg er jeg 100% sykemeldt pga bekkenløsning, det gjør ting ikke noe særlig lettere

[AnonymBruker]

Løp! Og gjør det FØR du føder, for da kan du flytte dit du vil uten at barnefar kan blande seg i hvor du bosetter deg!

Anonymkode: 6305d...44c

[Vimsepims]

Han der hørtes ut som en større belastning å ha livet sitt. Du kan ikke stole på han.

Du kan ikke stole på at han er edru når du trenger det. Du trenger å ha en back-up plan for hvordan du skal komme deg til sykehus, f.eks slekt, venn, nabo og i nødstilfeller ambulanse. 

Du kan ikke stole på at han kommer til å holde seg nykter, for hver gang vil være den siste! Om du likevel ønsker å gi han en sjanse, så krev at han går til behandling i blåkors. Uten dette, ikke noe forhold. Her må du være beintøff, ikke vent på at han kommer til å drite seg ut atter en gang. For det gjør han. Og hver eneste gang han får en sjanse til vil bidra til å legitimere oppførselen hans. Du er rett og slett nødt til å ta igjen med han. Bli sint! 

 

Og du, det går faktisk veldig fint å være alene med nyfødt baby. Heller det enn småbarnskjør i turbulente kulisser hvor du må ta deg av baby, ta deg av gubben, motta et tonn av kritikk fra en som likevel ikke bidrar.

[NiceOrNothing]

Det jeg synes du skal tenke på , er at barnet oppfatter både bråk , frykt og dårlig stemning . ( ja, mens det er inni magen og ) . Han er IKkE så god og snill som du skal ha det til , når han i edru tilstand benekter sin utrolig dårlige oppførsel i fylla . Hadde han vært god og snill hadde han beklaget seg, sagt unnskyld og oppsøkt hjelp . Ha en drita full ( sur ) person med på kontroll på sykehuset , høres ut som en større påkjenning enn selve situasjonen . Snakk med fastlege evnt jordmor . Du får litt av en jobb med å beskytte barnet ditt , hvis dette fortsetter . I verste fall kan naboer / sykehus -ansatte ( som oppfatter han som full / ustabil ) sende bekymringsmelding til barnevernet . Da blir ikke nødvendigvis hans alkoholmisbruk det de fokuserer mest på. Men din manglende evne til å se det/ beskytte barnet . Håper at han enten søker hjelp snarest , evnt at du kan bo for deg selv , å at han kun besøker deg / barnet i edru og hyggelig form . Ønsker deg uansett masse lykke til  fremover ❤️ Du fortjener trygghet , ro og støtte nå. ❤️

[AnonymBruker]

Off, dette hørtes ikke bra ut, jeg hadde filmet han i skjul, og vist han når han var edru, også hadde jeg aldri latt ett barn vokse opp med en alkoholisert far, så da hadde jeg evt. valg og bo hver for oss, så får han heller være med når han er edru. Ikke bra for barn å våkne på kvelden av at far er full og skriker og herjer. 

Anonymkode: 7cf1d...c5f

[AnonymBruker]

Tenk på barnet ditt! Dette er virkelig noe babyen din ikke fortjener å ha tett på seg, så flytt nå. Han kan bli kjent med barnet i kortere perioder når han er edru.

Anonymkode: f07d4...a71

[AnonymBruker]

Vi har forresten litt samme situasjon i min familie, min bror snakker om at han og dama ønsker barn, han er alkoholiker og bruker tidvis dop. Pappa ble så opprørt at han sa rett ut at det barnet kom barnevernet til å ta, han kan ikke bli pappa, med mindre han viser at han kan holde seg unna alkohol og dop i minst ett år. 

Tenker det kan bli mange bekymringsmeldinger, med mindre dere flytter fra hverandre. 

Anonymkode: 7cf1d...c5f

[AnonymBruker]

Han er ikke en god og snill samboer av sånn du beskriver det. Avfeier deg når du tar det opp senere.

Altså, den hendelsen i går på sykehuset og oppførselen hans før og etter syns jeg er et så gedigent varselflagg. Hadde det skjedd meg hadde jeg ALDRI tilgitt samboeren min!!! Prøver bare å se for meg at min samboer hadde oppført seg sånn i den situasjonen, og greier ikke å fatte at det er mulig.

Skjønner at du ikke vil høre det. Men han kommer ikke til å forandre seg i løpet av 3 mnd til barnet kommer. Du kommer til å sitte innen 6 mnd å ha det jævlig fordi samboeren din ikke stiller opp, men sitter og drikker og spiller dataspill, mens du sitter utslitt uten støtte.

Her ville jeg gitt han et ultimatum. Skaff hjelp, eller så flytter du. Flytt til en venninne eller familie 1 uke og vis at du mener det

Anonymkode: d32de...ef4

[Ukjentkjendis]

Lenekin skrev (1 time siden):

Han sier han ikke kommer til å drikke når han blir far, at dette er de soste vindunkene han kommer til å kose seg med, men jeg vet ikke om jeg kan stole på hans ord når det gjelder alkohol. Faren hans var alkoholmisbruker, døde for noen år siden, og min samboer har hatt perioder med høyt alkoholforbruk (alltid hjemme). 

Vær så snill og la svar ala «dump ham/gå fra ham/osv» være. Jeg kjenner at jeg trenger litt omsorg og forståelse i en vanskelig og tøff tid. Takk ❤️

Jeg ville bli svært overraska om han virkelig stoppa med alkoholmisbruken etter babyen kom til verden! 

Etter min mening, det er bare ønsketenkning, illusjon, at han slutter! Jeg spår en emosjonell berg og dalbane til deg! De første månedene bidrar til mye stress, for lite sovning. Den mest sannsynlige vane-endring kanskje at alkohol-forbruken  skjer borte, utenfor hjemme...blir han utro? Jeg synes dette er "litt for mye drama", ikke verdt. Og trolig årsaken til, hvorfor mange andre anbefaler den drastisk "dump" løsningen som utvei av situasjonen! 

"Omsorg og forståelse" på KG? Du forventer for mye! De fleste medlemmer her bare deler sine meninger, ærlig og anonym. KG kan være veldig bra sted for å få "feedback", å lufte tanker, men KG virker ikke så brukbar for å få emosjonell støtte! 

[BobbySocks]

Tenk på barnet. Det er barnets liv du bestemmer må, vil du at barnet skal oppleve det samme? For faren endrer seg ikke, det blir dere som må Tilpasse dere.

 

Fastlege, jordmor, blå kors, krisesenteret. Alle er der for deg!

[AnonymBruker]

For å sammenligne med hvordan det kan være... Her i huset var det uaktuelt at barnefar smakte alkohol da jeg var gravid. Vi var gravide sammen, vi var edrue sammen.  

Og altså: Med den oppførselen han viser i fylla, virker det som hans eneste løsning er å droppe alkoholen helt. Jeg ville nok gitt ham klar beskjed om det, og at det er hans eneste sjanse til å forbli samboer med moren til barnet sitt. Så er jo spørsmålet om ikke du må flytte ut for å få ham til å forstå alvoret... Du må i alle fall snakke med noen om situasjonen. Håper det går bra til slutt! 

Anonymkode: 4b987...4c3

[AprilLudgate]

Men hjelpede meg.....vi kan jo ikke svare noe annet?

Han er utagerende og psykisk voldelig - og han har et alkoholproblem.

Dette blir en enorm belastning for deg med nyfødt baby. Det er SÅ mye bedre å bo alene en periode til han eventuelt har oppsøkt psykolog og kuttet alkohol helt i en periode.

Babyen kommer til å ta skade av dette, og som forelder bare må du ta ansvar. 

Det kan være det går bra til slutt, men han her trenger nok å få det inn med teskjeer over tid.

Hans atferd er veldig problematisk med barn i bildet. 

Flytt, og så får han et valg. Kutte alkohol/psykolog og totalomvending - så kanskje dere kan være en familie som bor sammen. Om du fortsatt orker. 

Men du må altså skåne babyen her. Dette er barnevernsmat om du ikke flytter. 

[AnonymBruker]

Ehm… umulig å ikke svare på denne om jeg ikke kan be deg være så snill å forlate denne fyren før det er for sent. Kom deg ut! Babyen din er ikke trygg! Hva skjer når han i tillegg får søvnmangel og skal håndtere en gråtende baby? Jeg tør ikke tenke på det en gang. Denne mannen kan ikke være nær småbarn eller barn overhode. Du kan aldri tørre å overlate barnet til han for seg selv - hva slags familieliv er det???

Med baby i magen vil jeg tro familievernkontoret allerede er rette instans for å henvende seg. Der vil du få gode råd helt garantert. Samboeren din tenger massivt med hjelp, og om han ønsker familien som er på vei må ha først bli permanent edru. Og da kan dere snakke om det om du fortsatt liker han… og inntil da så bor dere fra hverandre og han håndterer ikke den babyen alene uten tilsyn, og ALDRI hvis påvirket. Forutsetning for samvær er edru og med tilsyn/deg til stede.

men helt ærlig: livet ditt blir så mye bedre og enklere uten den alkoholikeren på slep. Tro meg. 

 

Anonymkode: 6dfad...84e

[Maleficenta]

Lenekin skrev (3 timer siden):

Hei. Jeg er 32 år og er gravid, 29 uker på vei. Jeg har en veldig snill og god samboer, men ikke når han drikker. Han har alltid likt å kose seg med litt øl hjemme på kvelden, men det er noen ganger, som f eks i går kveld, der han også drikker vin eller sprit og mister seg selv. Han merker nok ikke det selv, men det hender at han slår/kaster ting (han har aldri slått meg), skriker, kjefter sterkt på meg pga de minste tingene (at jeg har kastet søppel i feil pose/vasket klær feil osv) eller snakker nedlatende til meg. Jeg har prøvd å ta dette opp med ham i edru tilstand, ofte dagen etterpå disse episodene med raseri der han er tydelig påvirket av alkohol. Han blir da bare irritert og ler det sarkastisk bort, og sier at jeg overreagerer. Han blir nervøs og ber meg «holde kjeft» siden han ikke vil snakke om det. Det som skjer da er at det går da kanskje noen uker/et par måneder og så skjer det igjen, at han drikker til han blir et helt annet menneske. Han sier han ikke kommer til å drikke når han blir far, at dette er de soste vindunkene han kommer til å kose seg med, men jeg vet ikke om jeg kan stole på hans ord når det gjelder alkohol. Faren hans var alkoholmisbruker, døde for noen år siden, og min samboer har hatt perioder med høyt alkoholforbruk (alltid hjemme). Jeg er nå redd og bekymret for både baby og min samboer sin helse. Han har hatt bra perioder uten alkohol, men han er nå tilbake i en dårlig periode igjen. Jeg førte «alkoholkalender» i en måned for noen år siden, og gjett hvor mye kjeft jeg fikk da jeg fortalte ham om det på slutten av måneden. Jeg kan godt forstå at han følte seg overvåket i eget hjem, men jeg var desperat. Det var etter at våre tidligere naboer banket på hos oss fordi han var så full en kveld at de trodde han slo meg da han kastet ting rundt omkring i leiligheten.
 

I natt måtte jeg på fødeavdeling for å få sjekket noe akutt, og han ble da med, mens han var i en tydelig beruset tilstand. Svært ubehagelig. Han begynte med å rope og kjefte på meg hjemme fordi «JEG MÅTTE VENTE FORDI HAN MÅTTE FAEN SPISE OG KLE PÅ SEG!!» (han satt og spilte dataspill og drakk vin).  Han laget seg mat mens han bråkte unødvendig og hadde ukontrollerte bevegelser. Jeg sto der helt perpleks og fikk beskjed om at «jeg kunne gi faen i å stå der og se på ham lage seg mat, jeg skulle GÅ UT AV KJØKKENET!». Jeg satt og ventet på ham i stua, og plutselig stormet ham ut av leiligheten: «jeg venter ute!!», og løp ut og inn i bilen. Det tok tid før han reagerte da vi var framme på sykehuset, han satt bare på telefonen i bilen. 
 

Mens vi satt og ventet på sykehuset så var han rød i øynene og sa ikke et ord på de to timene vi var der. Han satt på telefonen sin og laget utålmodige lyder. Han så heller ikke på meg ila de timene. Han var rett og slett veldig full. Da vi kom hjem spurte jeg hva som var galt, om han var sur. Han svarte «jeg blir bare bekymret, slapp av a», med en veldig sur tone.

Hvem kan jeg snakke eller ta kontakt med for å få veiledning? Fastlege, jordmor? Jeg er hjemme nå og gruer meg til han kommer hjem fra jobb i kveld, er redd for å ta opp gårsdagens episode da jeg vet han kan bli veldig sint, eller latterliggjøre meg.   
 

Vær så snill og la svar ala «dump ham/gå fra ham/osv» være. Jeg kjenner at jeg trenger litt omsorg og forståelse i en vanskelig og tøff tid. Takk ❤️

sjakktrekk å lage barn med en som sliter med alkoholproblemer. Hvorfor ts?

[AnonymBruker]

Ikke utenkelig at sykehuset sendte bekymringsmelding til barnevernet etter turen på sykehuset. Jeg håper faktisk at de gjorde det. Det må noe så alvorlig til før du skjønner at du er medavhengig til en alkoholiker. Dette uskyldige barnet fortjener bedre!

Anonymkode: 58a4e...177

[AnonymBruker]

Jeg skjønner behovet for å beskytte han når dere har vært sammen så lenge, og alle tror han ikke har problemer med alkohol og er en flott kommende far. Men nå har tiden kommet for å beskytte barnet ditt over han. 

Finn én du tør å være ærlig med som kan støtte deg. 

Han er aggressiv mot deg bare du "puster" i nærheten av han. En baby kan gråte og gråte og gråte, han kommer til å være aggressiv mot babyen også. Han er full og vet ikke selv hva han gjør. 

Anonymkode: d0182...ad8