Redd for at baby i magen skal dø

[AnonymBruker]

Er 25 uker på vei. Jeg sliter sånn med noen tanker om dagen. Det gjelder at jeg er kjempe redd for at baby skal dø i magen. Klarer ikke glede meg, og kjenner på en dårlig magefølelse hele tiden  Er det noen som har hatt slikt? Hva gjorde dere, og hva hjalp? 

Anonymkode: 3ddcc...5a2

[AnonymBruker]

Huff ja... Det er jo en ting som kan skje, men det er heldigvis ganske sjeldent. Snart begynner du nok å kjenne liv jevnlig, det syntes jeg hjalp veldig. 

Anonymkode: 9dd0e...f61

[AnonymBruker]

Kjenner veldig igjen følelsen. Det hjalp masse å kjenne liv, men det er også litt stressende de dagene hun sparker litt mindre eller har snudd seg så hun sparker feil vei. Jeg prøver å tenke at så lenge jeg ikke har noen tegn på at det har gått dårlig, så må det gå bra. 

Anonymkode: fc279...bcc

[AnonymBruker]

Føler det samme, er 24+3. Også engstelig for at det skal være noe galt med baby som de ikke har sett osv. Og baby ligger med hode og hendene ned og kjenner veldig lite til spark fra bena

Anonymkode: 5be5d...d15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Føler det samme, er 24+3. Også engstelig for at det skal være noe galt med baby som de ikke har sett osv. Og baby ligger med hode og hendene ned og kjenner veldig lite til spark fra bena

Anonymkode: 5be5d...d15

Ja, enig! Har kjent daglig spark/bevegelse siden uke 19. 

Noen dager er roligere i andre (som idag). Blir helt stressa og får en vond følelse i magen.

Anonymkode: 3ddcc...5a2

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å snakke med legen/jordmor om det. Selv måtte jeg ha noen timer med psykiatrisk sykepleier for å jobbe med tankene da de ble veldig slitsomme.

Anonymkode: 3a2c8...353

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Anbefaler deg å snakke med legen/jordmor om det. Selv måtte jeg ha noen timer med psykiatrisk sykepleier for å jobbe med tankene da de ble veldig slitsomme.

Anonymkode: 3a2c8...353

Hadde du samme tanker?

Anonymkode: 3ddcc...5a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Er 25 uker på vei. Jeg sliter sånn med noen tanker om dagen. Det gjelder at jeg er kjempe redd for at baby skal dø i magen. Klarer ikke glede meg, og kjenner på en dårlig magefølelse hele tiden  Er det noen som har hatt slikt? Hva gjorde dere, og hva hjalp? 

Anonymkode: 3ddcc...5a2

Jeg prøvde å tenke på alle de jeg hadde hørt opp igjennom at var gravide, forbi uke 12, og jeg tror knapt jeg husker at en eneste en av dem mista babyen. Brukte ren logikk og prøvde se meg selv utenfra. At vanligvis så føder de fleste friske og sunne barn. Prøvde tenke at jorden er overbefolket, så det kan umulig være sånn at det å få et barn er så big deal, så vanskelig liksom. Det er verdens mest naturlige ting. Søsken, moren min, kvinner rundt meg, mange har 2-3 barn. Det går jo som regel veldig bra. Prøve å normalisere hele greia. Og beste tips, ikke google for mye. Det er så mye tråder skrevet av de som dessverre det gikk gale veien for, og takk Gud at de kan dele opplevelser. Men når man bare leser de trådene kan det føles som det er veldig vanlig på en måte. 

Du jeg tror dette går veldig bra ❤️🤗

Anonymkode: c7fc8...716

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hadde du samme tanker?

Anonymkode: 3ddcc...5a2

Ja.

Anonymkode: 3a2c8...353

[AnonymBruker]

Hadde det sånn hele min første graviditet. Klarte ikke å glede meg og tro på at dette kunne gå bra. Fødte verdens fineste og friskeste gull, og ble heldigvis stupforelska i det øyeblikket han ble født. 

Nå er jeg gravid igjen, og klarer ikke helt å tro på det denne gangen heller. (Nå er det ekstremt tidlig da) Skal jobbe intenst med å klare å glede meg, og knytte meg til barnet i magen. Jeg har følt at min første graviditetet ble litt ødelagt av alle de negative tankene. 

Prat åpent med de rundt deg og jordmor. Syns man må få hjelp når man har det sånn ❤

Anonymkode: 2cf18...e98

[AnonymBruker]

Jeg beklager å si det.. Men det tankene der går ikke over før ungen er hvertfall 5 år.. Jeg er en ganske rasjonell person som ikke er spesielt grublete eller engstelig av meg, men etter jeg fikk barn så ligger de tankene løst. Det holder med at de sover litt lenger enn de vanlige rutinene før de tankene dukker opp.. Det er vel en del av å bli mor ☺️ i de alle fleste tilfeller så går det helt fint med ungene, det er nok instinkter i oss som går litt amokk når vi blir foreldre 😬

Anonymkode: edb59...9b4