Mannen min er så lettfornærmelig

[AnonymBruker]

Vi har vært gift i 15 år og jeg kjenner han selvfølgelig inn og ut så vær så snill ingen unyttige kommenterer om at «du valgte å gifte deg med han.. blablabla..». 
Mannen min er super på de fleste områder og jeg har tenkt å fortsette å være gift med han inn i evigheten. Men det er en ting med personligheten hans som jeg aldri har klart å forstå og det er at hvis noe ikke blir helt slik han har tenkt (det kan være veldig små ting) så blir hele dagen hans ødelagt. (og min fordi han da blir sur og mutt mot meg) fordi det som oftest er jeg som har gjort noe feil, eller endret planer osv. 

Et eksempel kan være at vi feks skal i svømmehallen (vi har en gutt på 7 år). Jeg har en sykdom så gjør at jeg har endel smerter i kroppen og dagen før vi skal i hallen så sier han: du får bestemme selv om du vil bade eller ikke. Jeg svarer: Ja, jeg får se i morgen hvordan det blir. 
Så kommer dagen vi skal bade og jeg bestemmer meg for å ikke bade, men likevel bli med i hallen og se på. Han blir da sur og mutt og spør om det er en spesiell grunn til at jeg ikke skal bade? Wtf tenker jeg da.. når han sa det han sa dagen før… jeg skjønner ikke. Også kan jeg ikke starte en diskusjon der og da pga barnet. Men jeg skal selvfølgelig ta det opp med han senere.. 

Men slik er han altså på «små» ting. Han blir sur for ingenting. Og hvis jeg nevner det for han så bortforklarer han det eller sier at han ikke skjønner hva jeg snakker om, at han ikke er sur. (Men han ER det). 
 

Noen som har vært borti noe lignende? Hvorfor oppfører noen mennesker seg slik? Nå skal det være sagt at han er en kontrollfreak på det meste så kanskje det skal veldig lite til før noe blir ikke slik han har tenkt.. så reagerer han med å bli sur. 
Han tåler lite av forandring av planer og han kan også finne på å si: «Nå er du kvass»! Og det er når jeg absolutt ikke er «kvass» men diskuterer/sier min mening om noe. Akkurat det siste der tenker jeg er han som prøver å kontrollere meg og det liker jeg dårlig så jeg har lært meg å svare han med: nei, jeg er ikke kvass jeg bare sier noe slin som alle handligene mennesker gjør, det er veldig merkelig at du synes det er en «kvass» måte å snakke på. 
Walking on eggshells er vel et begrep jeg noen ganger føler treffer situasjonen. 

Anonymkode: b5913...098

[AnonymBruker]

Føler det er normalt i parforhold jeg 😅 mange mannfolk må ha ting inn med tskje, selv om de tidligere har fått beskjed.. 

Anonymkode: 4cf43...8ff

[AnonymBruker]

Ble han mobbet som barn? Det er min erfaring at voksne som ble mobbet som barn, er utrolig nærtagne. Slik er både min far og min søster. 

Anonymkode: 33515...b48

[AnonymBruker]

Akkurat slik er min mann også.  Aner ikke hvordan jeg skal bli helt fortrolig med det, det går iallefall ikke ann å snakke om det. For det er jeg som tolker feil

Anonymkode: e29cd...b0d

[AnonymBruker]

han tror du overdriver sykdommen og later som om smertene er større enn de er, slik at han må underholde barnet helt på egenhånd. 

Anonymkode: 0f7f0...141

[AnonymBruker]

Send ham på pårørendekurs. Spesielt menn har litt tungt for å reelt skjønne hvordan sykdom påvirker hverdagen. 

Anonymkode: d7a12...c29

[AnonymBruker]

TS her. Det er ikke nødvendigvis sykdommen det er snakk om, men alt og ingenting .. poenget var vel egentlig at han blir sur og mutt hvis noe ikke blir helt slik han har forestilt seg. Og slik er jo livet. Man kan ikke styre hvordan alle andre mennesker oppfører seg. Han er ikke en slem person men han er også slik at han feks bestemmer hva alle andre i slekta skal kjøpe til han til jul. Han er ekstrem til å micro-bestemme det meste. 

Anonymkode: b5913...098

[AnonymBruker]

TS igjen. Og når han blir sur resten av dagen for småting så blir det slik at jeg må bruke energi på å prøve å blidgjøre han igjen for noe som ikke var en big deal i utgangspunktet. 

Anonymkode: b5913...098

[AnonymBruker]

men hvis du vet at han kommer til å være sur resten av dagen, er det jo ganske bortkastet energi å prøve å blidgjøre ham. Hold opp med å behandle ham som ett barn (selv om han oppfører seg som om han er det) 

Anonymkode: 0f7f0...141

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

poenget var vel egentlig at han blir sur og mutt hvis noe ikke blir helt slik han har forestilt seg. 

Anonymkode: b5913...098

Og det er uforenlig med å date noen med kronisk sykdom, dessverre. 

Anonymkode: d7a12...c29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

men hvis du vet at han kommer til å være sur resten av dagen, er det jo ganske bortkastet energi å prøve å blidgjøre ham. Hold opp med å behandle ham som ett barn (selv om han oppfører seg som om han er det) 

Anonymkode: 0f7f0...141

Enig i det der, men når det er barn i bildet så prøver man å bevare husfreden for deres skyld. Men det hender jo at jeg tar med guttungen og finner på noe helt annet bare for å komme ut av situasjonen. 

Anonymkode: b5913...098

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

TS igjen. Og når han blir sur resten av dagen for småting så blir det slik at jeg må bruke energi på å prøve å blidgjøre han igjen for noe som ikke var en big deal i utgangspunktet. 

Anonymkode: b5913...098

Åhh, slitsomt. Hva skjer om du ikke prøver å blidgjøre han men lar han være i fred? Eller later som ingenting?

Anonymkode: 65b49...9b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

TS igjen. Og når han blir sur resten av dagen for småting så blir det slik at jeg må bruke energi på å prøve å blidgjøre han igjen for noe som ikke var en big deal i utgangspunktet. 

Anonymkode: b5913...098

Så du må ta ansvar for hans humør? Er han 4 år gammel?

Anonymkode: 247e5...e31

[AnonymBruker]

Begynn å svare med å referere hva han sa og hva du svarte da - så hva du er kommet fram til nå.

Anonymkode: ed135...2a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Begynn å svare med å referere hva han sa og hva du svarte da - så hva du er kommet fram til nå.

Anonymkode: ed135...2a7

Ja jeg skal gjøre dette når jeg tar det opp senere idag. TS.

Anonymkode: b5913...098

[AnonymBruker]

Det er ikke ditt ansvar å blidgjøre han, og det er ikke hans ansvar å blidgjøre deg. Du sier at du oppfatter han som sur selv om han ikke selv ser det, og omvendt; du sier du ikke er kvass. Dere tolker hverandre gjerne feil også. Bedre kommunikasjon er gjerne nøkkelen her. Og bedre seg selv, og ikke bare lete etter feil hos den andre. Du fokuserer på at han er sur, men er blind på at du selv kan virke kvass. Og at det kan være uforutsigbart å leve med noen man aldri kan legge planer med. Kan dere finne en måte dere alle kan leve med dette på? Du VET han trenger forutsigbarhet. Hvis du vil dele resten av livet med han, så må du faktisk gi han litt mer forutsigbarhet hvis han skal leve med skuldrene mer senket og ikke i konstant stress. Og dermed dårlig humør. Mulig en utredning hadde vært på sin plass, så han kunne visst litt mer hvordan hverdag han hadde trengt for å fungere optimalt med jobb og familie

Anonymkode: cf611...4c2

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

TS igjen. Og når han blir sur resten av dagen for småting så blir det slik at jeg må bruke energi på å prøve å blidgjøre han igjen for noe som ikke var en big deal i utgangspunktet. 

Anonymkode: b5913...098

Det ville jeg hvertfall sluttet med. Å bli blid er hans ansvar. Jeg hadde ikke godtatt mer surmuling av han en et barn. 

[AnonymBruker]

Er han lettfornærmelig eller er han konstant utsatt for kritikk, småhakking og passiv aggressivitet? 
 

Her inne får du nok lite gode svar da det stortsett kun er andre kvinner her som hater menn og synes sin egen mann er useless.

Anonymkode: c5654...030

[AnonymBruker]

Han høres litt unnvikende ut. Liker dårlig endring av planer og vil ha det på sin måte. 

Men om du kan sitte på kanten av bassenget, hvorfor ikke i vannet? Der forstår jeg mannen. (Dette er ikke kvasst ment, men vann er jo godt for smerter osv) Mannen følte nok her at du bare meldte deg ut. 

Prøv å luk ut "kanskje" og si ja eller nei neste gang

Det høres ut som en del av personligheten hans, men dersom det forverrer seg i slutten av året, kan det være testo eller noe han mangler av vitaminer 🙂

 

Anonymkode: 1fe74...3a6

[AnonymBruker]

Men er han sur eller er han skuffet, unnvikende eller litt trist, mister litt troen på seg selv etc? Å være "sur" er ofte ikke sur men noe annet som kan forveksles med surhet for de rundt en. Kanskje han lettere håndterer dine sykedager dersom ham må håndtere ting alene? Jeg hadde ikke orket å ha min mann sittende i en svømmehall og vente. Høres ut som du forsøker å holde kontroll og ikke stoler på han, hva så om ham går alene med barnet?  

Anonymkode: 6571a...532