Ønsker desperat å bli gravid igjen - hva gjør dere i ventetiden?

[AnonymBruker]

Mistet i juli, og har desperat og foreløpig forgjeves prøvd å bli gravid etter det.

Har en sorg og tenker at hver dag uten å være gravid er bortkastet på en måte, og kjenner en intens fortvilelse.

Hva gjør dere andre som er i en lignende situasjon, eller generelt prøver å bli gravid men får negativ test måned etter måned?

Har øyeblikk hvor jeg prøver å tenke positivt. F.eks.  nå hvor jeg har tenkt at jeg vil prøve å nyte alenetiden med kjæresten før jeg evt blir gravid igjen, kanskje få noen fine skiturer og teltturer i vinter og vår, sove så lenge jeg vil i helgene.

Men, i neste øyeblikk blir jeg trist igjen fordi jeg skulle jo egentlig ønske jeg var gravid nå… ser med gru på januar, hvor jeg skulle hatt termin. Forestiller meg det ville vært mindre vondt om jeg allerede nå var gravid igjen. 

Så, hva gjør dere andre for å gjøre denne vonde tiden mindre vond?

Anonymkode: 21967...fe2

[AnonymBruker]

Gjør andre ting. Drar ut og spiser og drikker god vin med mannen. Er med på alt sosialt med jobb. Gjør de tingene som jeg ellers ikke ville gjort hvis jeg var gravid (og kanskje kvalm og ville holdt meg hjemme).

Tvinger meg selv til det noen ganger, og så blir det som regel hyggelig.

Anonymkode: 933b4...4fe

[AnonymBruker]

Prøver å gjøre ting som gjør kroppen min godt Bevege meg, spise næringsrik mat, prioritere søvn, stresse ned (så godt det lar seg gjøre), ha nærhet til mannen min. Fordi det er bra for meg og fordi det bygger et godt utgangspunkt for å eventuelt prøve igjen. Ikke så lett alltid, men føles bra når jeg får det til.

Anonymkode: d6258...cc6

[AnonymBruker]

Jeg mistet 1. og 3. gangen jeg var gravid. 2. og 4. svangerskap gikk det bra. De gangene jeg mistet booket vi langweekend i utlandet og hadde en fin opplevelse sammen bare meg og mannen første gangen, og andre gangen med barnet vårt. Jeg passet ellers på å være mye opptatt med jobb, mannen og venner, og ikke sitte hjemme alene med tankene mine. Trente mye. 

Anonymkode: 12a49...e89

[AnonymBruker]

Takk for mange tips.

Spesielt trening er et godt tips. Kanskje jeg kan bruke tiden til å trene mer og gå ned et par kilo. 

Anonymkode: 21967...fe2

[SuzsuZ]

Begynte å miste 2 uker siden og er enda ikke ferdig, hcg går like sakte nedover som det gikk oppover 🥲 håpa på at EL skulle være 2 uker etter jeg begynte å blø men graviditets testene er fortsatt positive men virker til å gå sakte men sikkert ned. På tirsdag var hcg knappe 300 (var ikke høyt maks heller) men syns graviditets testene er fortsatt så sterke..ønsker en blenda test så jeg kan teste for EL. Ellers sliter jeg med å fokusere på annet. Koser meg med vin og mat jeg ellers ikke ville gjort mens jeg venter på å prøce igjen

[AnonymBruker]

Jeg har hatt så uregelmessige blødninger og vansker med å finne EL siden juli. Forstår deg godt! 

Første dag med mensen er kjip, men da vet jeg at jeg kan kose meg med både vin og ikke-gravidvennlig mat. Er invitert på to julebord i desember, så om jeg ikke er gravid til da så kan jeg i det minste slå ut håret!

Det verste er jo DPO. Bare gå å vente. Og ønsker jo å være forsiktig med både vin og mat osv. For vil jo ikke tenke i ettertid ved eventuell SA at det kan være årsaken. 

Når jeg går over i DPO nå så tenker jeg å fokusere på helsen. Det er jo positivt uansett, og litt ekstra motivasjon å tenke at å ta vare på helsen nå, kanskje ikke bare er til fordel for meg, men også baby. Skal gå noen gode turer, meditere, prøve nye og sunne oppskrifter osv. Kanskje du kan lære noe nytt? Meditasjon, yoga, lage nytt treningsprogram. 

Anonymkode: 61287...eea

[Eloise12345]

Trener. Forsøker å spise sunn mat. Nyter livet. 

[AnonymBruker]

Trist❤️Hvilke uke mistet du i?

Prøv å leve normalt i mellomtiden, gjør ting du liker. 

Anonymkode: 24b5e...2df

[AnonymBruker]

Lever livet

 Passer ellers på å være rimelig sunn, og holde en sunn vekt for det fremtidige barnet sin skyld.

Anonymkode: 6ce23...214

[AnonymBruker]

Jeg mistet første gang jeg var gravid. Hadde et intenst babyønske og hadde det tungt. Prøvde å leve som normalt, men tenkte mye på det. 

Fikk hund noen uker etterpå. Vi hadde tidligere snakket litt løst om hund, men plutselig ble det veldig viktig for meg. Ser i etterkant det var en reaksjon på å miste og ønske om barn, men hatt mye glede av hunden. Både kos, gå tur, måtte fokusere på noe annet. (Anbefaler det dog ikke som en løsning, men å være obs på reaksjonen sin).

Anonymkode: 2978b...09e

[Lilletrille79]

Trist å høre alle dere som har mistet. Jeg mistet i midten av september og har akkurat fått tilbake matlysten. Jeg var i uke 8 og visste ikke at jeg skulle ta det så tungt. Jeg måtte gjøre noe for å pleie meg selv så jeg dro i svømmehallen helt alene og svømte. Det hjalp faktisk. Nå har jeg begynt å løpe igjen og føler at det går fremover. Lykke til alle dere som strever❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.11.2021 den 11.15):

Mistet i juli, og har desperat og foreløpig forgjeves prøvd å bli gravid etter det.

Har en sorg og tenker at hver dag uten å være gravid er bortkastet på en måte, og kjenner en intens fortvilelse.

Hva gjør dere andre som er i en lignende situasjon, eller generelt prøver å bli gravid men får negativ test måned etter måned?

Har øyeblikk hvor jeg prøver å tenke positivt. F.eks.  nå hvor jeg har tenkt at jeg vil prøve å nyte alenetiden med kjæresten før jeg evt blir gravid igjen, kanskje få noen fine skiturer og teltturer i vinter og vår, sove så lenge jeg vil i helgene.

Men, i neste øyeblikk blir jeg trist igjen fordi jeg skulle jo egentlig ønske jeg var gravid nå… ser med gru på januar, hvor jeg skulle hatt termin. Forestiller meg det ville vært mindre vondt om jeg allerede nå var gravid igjen. 

Så, hva gjør dere andre for å gjøre denne vonde tiden mindre vond?

Anonymkode: 21967...fe2

Føler på mye av det samme som deg, etter jeg selv mistet i juli :’( . Mistet på nytt mnd etter. Også har jeg ikke hatt noen hell igjen. 
 

Jeg prøver å være positiv, tenker at det kommer til å skje når det skal skje, og at i mellomtiden kan jeg gjøre  tingene man ikke kan gjøre når man er gravid, og i barseltiden. Feks drikke litt vin, spise spekemat osv. romantiske kvelder med samboer, gjøre «lage barn rutinen» til noe gøy, med litt leker, sexy undertøy osv. 

jeg prøver å ikke kun fokusere på at jeg skal bli gravid, jeg var fryktelig opphengt i det lenge etter juli. Men jeg føler meg mye bedre nå som jeg ikke kun tenker på det.
mot ser frem til dagen man igjen kjenner på den lykkeligste følelsen i verden, med en positiv graviditetstest i hånden❤️ 
 

det er ikke lett å holde hodet oppe, når man står der og egentlig skulle vært 4-5 mnd på veg, men det skjer nok igjen. Hold motet oppe

 

Anonymkode: 3b84e...c75

[AnonymBruker]

Prøver å finne på andre ting å glede meg til og fylle hverdagen med flere aktiviteter, slik at jeg får mindre tid til å sitte å tenke. Heldigvis nærmer det seg desember og jul nå.

Anonymkode: cd5c3...fc9

[AnonymBruker]

Jeg mistet også. I august. Bestemte meg for tidlig ul privat bare for å se at alt var i orden, men det var ikke hjerteaksjon og kroppen hadde ikke utstøtt det selv. Veldig glad jeg tok privat og oppdaget det da jeg gjorde, og ikke ventet til ordinær. «Jeg» var 11 uker, men fosteret dødt tidligere. Har ikke blitt gravid igjen etterpå, selvom vi prøver. Jeg tenker også som deg - «nå skulle jeg vært så så mange uker.» Savner den lille tiden jeg fikk oppleve som gravid, spenningen, omsorgen for det som grodde, kjærligheten som umiddelbart meldte seg. Og for så plutselig bare bli borte, så utrolig tom man føler seg. Det hjelper ikke akkurat at man ikke får det til nå etterpå heller, selvom jeg vet det kan ta lang tid. Stresset og ønsket så stort kan være en ødeleggende faktor. Jeg skal også følge med på rådene i tråden din. Stor klem til deg💕

Anonymkode: a58c6...d25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg mistet også. I august. Bestemte meg for tidlig ul privat bare for å se at alt var i orden, men det var ikke hjerteaksjon og kroppen hadde ikke utstøtt det selv. Veldig glad jeg tok privat og oppdaget det da jeg gjorde, og ikke ventet til ordinær. «Jeg» var 11 uker, men fosteret dødt tidligere. Har ikke blitt gravid igjen etterpå, selvom vi prøver. Jeg tenker også som deg - «nå skulle jeg vært så så mange uker.» Savner den lille tiden jeg fikk oppleve som gravid, spenningen, omsorgen for det som grodde, kjærligheten som umiddelbart meldte seg. Og for så plutselig bare bli borte, så utrolig tom man føler seg. Det hjelper ikke akkurat at man ikke får det til nå etterpå heller, selvom jeg vet det kan ta lang tid. Stresset og ønsket så stort kan være en ødeleggende faktor. Jeg skal også følge med på rådene i tråden din. Stor klem til deg💕

Anonymkode: a58c6...d25

Så trist. Ja, er et sterkt ønske og stresser mye. Håper vi begge, og andre også som prøver, lykkes snart. ❤️

Anonymkode: 21967...fe2