Når ble det mest vanskelig/slitsomt/utfordrende med to?

[AnonymBruker]

Vi har akkurat fått nummer to. Lurer på når dere syntes det var mest utfordrende med to?
 

Vet om flere par som sa at de angret på nummer to i perioder, og jeg lurer på når det ble aller mest slitsomt med to? 
 

Man ser jo på skilsmisse-statistikken at det er tøft, så del gjerne deres erfaringer   Minste er bare 2 uker her, så alt er jo bare kos til nå. 

Anonymkode: 25572...b7a

[AnonymBruker]

Syns det har vært kos hele veien, men min yngste er bare 3 mnd. Eneste jeg slet med i starten var redsel for ikke å strekke til for begge to, å bli dratt i alle retninger hele tiden. Det var en ubegrunnet frykt, men jeg ville ikke at storesøskenet skulle bli tilsidesatt eller føle seg nedprioritert så dette tenkte jeg nok (litt for) mye på. Det har gått over all forventning.

Fokuserer på de fine tingene, selvsagt skriker de samtidig av og til og noen ganger sitter jeg med puppen ute på gulvet og leker med eldste, men så kommer han bort og gir en kos til yngste og det føles som hjertet skal eksplodere.

Familien føles komplett, det er slitsomme stunder og det er mange gode stunder, som med livet ellers, og slik var det også da vi kun hadde en.

Jeg tror fort det er mest slitsomt i starten, når alt er nytt. Men jeg fikk min dose med «bare vent» med nr. 1 som var et enkelt barn, ventet ikke for øvrig og godt var det, for da ville jeg ventet forgjeves. Har fått noen «bare vent» om hvor slitsomt det er med 2, og ja det blir det nok til tider, men hva så? Livet er slitsomt til tider uansett, så.

Elsker livet med to ❤️ 

Anonymkode: b8e4a...228

[AnonymBruker]

Når nr 2 var ca 5-6 mnd. Hun fikk en del plager med magen ved innføring av fast føde, samt veldig plaget ved tannfrembrudd. Dette var da på høsten, samtidig som eldste begynte i bhg og fikk sine runder med div sykdom, som også lillesøster gjerne ble smittet av. Så hadde en lang periode med svært dårlig og lite søvn der. 

Jeg var veldig sliten og helt på felgen. Men jeg er realistisk og kunne ikke annet enn fortelle meg selv at denne situasjonen har jeg satt meg i selv, så jeg bet tennene sammen og klarte stadig å skrape sammen litt mer overskudd for å komme meg videre.  Er noen år siden nå og jeg er litt delt når jeg tenker tilbake, vondt at en tid som egentlig skal være fin og koselig, ble så vanskelig og tung. Samtidig viste det at jeg har mye styrke i meg og kan klare meg godt i andre vanskelige tider.

Det var heller ikke verre enn at det ble glemt og vi fikk en til noen år senere. Det var en ganske enkel baby da, så var en veldig fin babytid, selv om den var noe mer hektisk når man allerede har 2 stk.

Ekteskapet har bestått fint det, det er langt flere grå enn rosa skyer, men vi prøver å ikke fokusere så mye på eller la problemene ta overhånd. 

Anonymkode: fa25f...5e7

[AnonymBruker]

Jeg har to barn. 3 år og 3 mnd mellomrom. Slitsomste var når minstemann var 3 uker gammel og eldstemann fikk influensa å var hjemme i to uker mens mannen var på jobb. Det var også veldig slitsomt når jeg måtte levere eldstemann i barnehagen og yngstemann til dagmamma på et helt annet sted på øya og rekke jobben til åtte. 

Jeg jobber turnus 100% og hadde en høst når minstemann var 1,5 år og begge barna var syke på mine turnusfridager i flere måneder. Jeg kunne være dausliten etter en søndagskveldsvakt med flere dødsfall på jobb, gledet meg til en mandag alene, men så to unger med omgangssyke samtidig. Nå er de tre og sju år og alt er fryd og gammen. Vært veldig bra siste 18 mnd. Bare kos nå.

Anonymkode: 767db...cf9

[AnonymBruker]

Synes babytiden og permisjonstiden gikk helt fint. Mye verre når begge gikk i barnehage. Og enda litt mer når den ene begynte på skolen. 

Anonymkode: 79dc6...02c

[AnonymBruker]

Helt ærlig, aldri. Så vi gikk for nr tre 😀

Anonymkode: 95a41...177

[AnonymBruker]

Etter to uker med nesten bare søvn og pupp, fikk vår nummer to plutselig kolikk, og da ble det helt forjævlig i ca. 3 måneder. Etter det var det rundt 2 år med ekstremt mye fart og barn med ulike behov som skulle møtes samtidig, før det roet seg og ble bedre. 

Anonymkode: 2c050...ae7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Etter to uker med nesten bare søvn og pupp, fikk vår nummer to plutselig kolikk, og da ble det helt forjævlig i ca. 3 måneder. Etter det var det rundt 2 år med ekstremt mye fart og barn med ulike behov som skulle møtes samtidig, før det roet seg og ble bedre. 

Anonymkode: 2c050...ae7

Glemte å skrive at det ikke har vært noen problemer med ekteskapet. Vi prioriterer noe egentid og noe partid i løpet av en uke, uansett hvor hektisk livet er med to barn og to fulle jobber og pendling.  

Anonymkode: 2c050...ae7

[AnonymBruker]

Tja, når begge er skolebarn? 

Anonymkode: 6a46f...5ed

[AnonymBruker]

Når den ene gikk på skole og SFO og den andre i barnehagen (litt avstand mellom skole og barnehagen). I tillegg til det så synes jeg det har vært veldig slitsomt i flere år. Men jeg er dessverre en beskjeden mor som kan lite om oppdrsgelse. Synes oppdragelse generelt er vanskelig og jeg blir til tider lei av all pedagogikken. Har to sønner og de er viljesterke og yngstemann har autisme. Så det ble en tøff mammatilværelse for meg. Ble skilt også. Nå er de 8 og 6 år og noe er lettere enn før. Har 50% samvær. 

Anonymkode: bf9fb...dc9

[AnonymBruker]

Når nr 3. Kom...

Anonymkode: 7ebde...a9c

[AnonymBruker]

Når de ble 12 og 14. Hormoner, utfordrende lekser, drama med venner, endeløse taxioppdrag og hobbypsykolog på fulltid 😂 Sleng på at du tidvis er den største idioten som har eksistert på denne jord, og kaoset er komplett.

Anonymkode: 0a570...bff