Hvorfor gir miljøpersonal på DPS som oftest trøst, men ikke behandlerne?

[AnonymBruker]

Hvorfor gir miljøpersonal på DPS som oftest trøst, men ikke behandlerne?

Jeg har opplevd flere ganger å begynne å gråte. Kan gi to eksempel:

1) Da jeg satt på rommet mitt og begynte å gråte fikk jeg trøst av miljøpersonal som beroliget meg med å si at det gikk bra men hun strøk meg på ryggen og gav meg en klem etterpå. 

2) Da jeg begynte å gråte hos behandler sa hun ingenting og satt bare der til jeg sluttet å gråte. Og når jeg sluttet så fortsatte hun bare samtalen som at ingenting hadde hendt. 

Anonymkode: d82f2...e40

[AnonymBruker]

Fordi vurdering og behandling, som behandlere gjør, er noe annet enn miljøterapi, som miljøpersonalet gjør. Det virker gjerne mot sin hensikt for en behandler å gå inn i en rolle som en som trøster. 

Anonymkode: 14821...b35

[AnonymBruker]

Du går ikke i behandling for trøst. De skal ikke gå inn i trøste/omsorgsrollen. Miljøpersonalet har en annen funksjon enn en behandler. 

Anonymkode: d3a3e...d17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordi vurdering og behandling, som behandlere gjør, er noe annet enn miljøterapi, som miljøpersonalet gjør. Det virker gjerne mot sin hensikt for en behandler å gå inn i en rolle som en som trøster. 

Anonymkode: 14821...b35

 

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Du går ikke i behandling for trøst. De skal ikke gå inn i trøste/omsorgsrollen. Miljøpersonalet har en annen funksjon enn en behandler. 

Anonymkode: d3a3e...d17

Nuvel nå har jeg fått trøst av mer enn en behandler oppetter 

Anonymkode: 71daf...d86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

 

Nuvel nå har jeg fått trøst av mer enn en behandler oppetter 

Anonymkode: 71daf...d86

Da var du kanskje på et sted i behandlingen der det var riktig/ikke uheldig? 

Anonymkode: 63e35...9ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da var du kanskje på et sted i behandlingen der det var riktig/ikke uheldig? 

Anonymkode: 63e35...9ae

Har opplevd det på mange institusjoner,på dps,hos legen osv osv

Anonymkode: 71daf...d86

[AnonymBruker]

Fordi trøst er uprofesjonelt når det kommer til terapi. 

Anonymkode: bdb61...a1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Fordi trøst er uprofesjonelt når det kommer til terapi. 

Anonymkode: bdb61...a1e

Bs!

Anonymkode: 71daf...d86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har opplevd det på mange institusjoner,på dps,hos legen osv osv

Anonymkode: 71daf...d86

Poenget til vedkommende er vel at det var til rett tid og sted. Det er mange som gråter i terapi, og det er lite hensiktsmessig å trøste fremfor å få tak i hva som trigger disse følelsene og å jobbe med dette. Når det kommer til trøst så er det utrolig viktig å ha et nettverk rundt seg, og hvis man ikke har det så er miljøpersonale ved innleggelser særlig viktig. Det er også viktig å ha et bevisst forhold på rollene. Det er klart at en sårbar pasient vil knytte seg til behandleren sin, og å drive med miljøterapi i behandlingstidene kan gjøre at relasjonen blir sterkere for pasienten enn det som er gunstig. I tillegg vil man bruke tid på dette i stedet for å komme seg videre i behandlingen. 

Anonymkode: 14821...b35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.11.2021 den 12.12):

Fordi trøst er uprofesjonelt når det kommer til terapi. 

Anonymkode: bdb61...a1e

Hvorfor?

Anonymkode: 7b4f3...952

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.11.2021 den 22.33):

 

Nuvel nå har jeg fått trøst av mer enn en behandler oppetter 

Anonymkode: 71daf...d86

Hva er egentlig definisjonen på trøst? 

Anonymkode: 0ff6b...d9c

[AnonymBruker]

Trøst høres ut som noe man gir til barn. Ikke behandler til en pasient i samtale…

Anonymkode: 4514c...c0f

[AnonymBruker]

Trøst handler om hva du selv opplever som trøst. Typen med fysisk trøst er den de fleste tenker på. 
Men jeg syns det er like mye trøst i at behandleren min anerkjenner følelsene mine og ser meg og følelsene. Å få høre at «jeg ser at dette gjør deg veldig trist og det er forståelig med tanke på det du har opplevd» gir meg like mye og ikke mere trøst en bare en klapp på skulderen. 

Anonymkode: affa8...a78

[AnonymBruker]

Selv om behandler ikke sitter og stryker deg på ryggen, så får du rom til å gråte ut i trygge omgivelser. Det er slik det skal være i en terapeutsetting. 

Anonymkode: adcd8...b50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.11.2021 den 12.20):

Bs!

Anonymkode: 71daf...d86

Det er slett ikke Bs!. Problemet med trøst av behandler er at det fort kan eskalere. De fleste overgrep i psykiatrien begynner med nærkontakt i form av trøst. Det gir en nærhet for begge og følelser oppstår. Snakk med de som har har eller har hatt et seksuelt forhold til behandleren sin om hvordan det begynte. Dette er pensum for behandlere. 

Anonymkode: 017d9...42c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvorfor?

Anonymkode: 7b4f3...952

Jeg har svart en under her. Men gjentar det til deg. Fysisk kontakt mellom behandler og pasient er ikke heldig fordi det kan skape nærhet og følelser. Nesten alle som har opplevd et seksuelt forhold til behandleren sin har begynt der, med trsøt, holding osv. 
Dette er noe som blir gjennom gått under studiene og burde være helt klart for enhver behandler.

Anonymkode: 017d9...42c

[AnonymBruker]

Jeg har fått trøst av x behandlere oppigjennom årene. 

Anonymkode: 71daf...d86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.11.2021 den 21.46):

Du går ikke i behandling for trøst. De skal ikke gå inn i trøste/omsorgsrollen. Miljøpersonalet har en annen funksjon enn en behandler. 

Anonymkode: d3a3e...d17

Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine av kommentaren din.

Anonymkode: 71daf...d86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Det er slett ikke Bs!. Problemet med trøst av behandler er at det fort kan eskalere. De fleste overgrep i psykiatrien begynner med nærkontakt i form av trøst. Det gir en nærhet for begge og følelser oppstår. Snakk med de som har har eller har hatt et seksuelt forhold til behandleren sin om hvordan det begynte. Dette er pensum for behandlere. 

Anonymkode: 017d9...42c

Dette må du betale med solide kilder

Anonymkode: 71daf...d86

[Daria]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Selv om behandler ikke sitter og stryker deg på ryggen, så får du rom til å gråte ut i trygge omgivelser. Det er slik det skal være i en terapeutsetting. 

Anonymkode: adcd8...b50

Dette. At han ikke gjøre noe nummer av at jeg gråter, men oppfører seg som om det er en helt selvfølgelig ting og ikke mer bemerkelsesverdig enn at jeg snakker, er det som gjør at det føles både trygt og godkjent å gråte i terapi. Hans rolige og empatiske Det er er fint, bare slipp det fram hvis du trenger det, det er bare følelser er mye mer konstruktivt enn en del av den trøsten jeg har fått utenfor terapirommet, fordi han legitimerer gråten der andre - fulle av trøst og omsorg og gode intensjoner - vil stoppe den.