Dumpet brått av "date"

[Siljeeliseej]

Møtte en mann i juni. Alltid visst hvem han har vært, vi har noen felles venner og bor i samme by. Vi møttes på en fest og noen helger etterpå traff vi på hverandre på et utested i byen. 

Han har alltid slitt psykisk og med depresjon. Svært intelligent, ikke typisk en mann man sjekker opp. Han er mer den som tar all oppmerksomhet i rommet vd å være klovn. Spiller ulike karakterer som han sier selv, men alene er han dyster og "mørk". 

Uansett... Jeg la merke til at han var mer på innsiden enn bare den klovnen alle kunne se. Han sa til meg også når vi møttes "husker du vi klina når du var 14år?" og han oppsøkte kontakt med meg. Jeg tenkte ikke så over det da.. Men dagene gikk. Vennegjengen min og meg planla tur i sommer som varte i fire dager, aktiviteter, forskjellige byer osv. Søkte opp nr til han, og inviterte han med siden jeg vet han ikke har så mange nære venner selvom det utad virker sånn. 

Han ble med! Og det var gøy. En tur som aldri vil glemmes. Det var ingenting i lufta DA, men underveis på turen ble det full klaff, dog i det "stille" siden vi var en gjeng på 6stk. Siste dagen lot han ikke være å vise de andre det, han sendte blikk og holdt meg i hånda. Dette var da i juli måned. Vi prata sammen hver dag og møttes hver dag etter vi kom hjem fra turen. Gikk vel 4 uker, så ble han deprimert. Fra å være skråsikker på at han omtrent vil fri som han tøysa med, til å bli helt "av". Dette fikk meg til å bli usikker, jeg begynte å vingle.

Så fra slutten av september har vi kun hatt av- og på kontakt over telefon, snapchat og sms. Det skal sies at jeg var ekstremt hekta i starten, men det landet når jeg skjønte at jeg omtrent kvelte han. 

Sååå.. Greia er at jeg avslutta det pga usikkerhet.

Tok opp igjen kontakten dagen etter. Det gikk fint. Vi har vært mer venner og føler en connection. Dette er gjensidig og han sier han setter pris på meg, at jeg har lært han å tenke og se annerledes på ting osv. Han er svært opptatt av hjernen, psykologi, kroppens signaler osv. På et helt banalt nivå, så samtalene med han er ikke målbart ift. Samtaler med "vanlige" folk. 

Han setter stadig diagnoser på seg selv. Sier han er ekstremt nevrotisk osv. Han var overbevist om at han var autist en periode men la det fra seg og beklaget seg for det. De fleste samtaler har gått ut på han, han og han. Hvordan han er, hva han er osv. Han styrer samtalen og liker svært dårlig om jeg "tar over", så når vi prater kan vi prate 2t, eller han prater. Så kan han prate 40min i strekk og så få angst fordi jeg ikke har sagt noen ting, og DA snakker jeg. Jeg misforstår han mye sier han, og om jeg ikke svarer det han ønsker så blir han nesten fornærmet. Anyways. Ingen, Ingen har kommet så under huden min noengang. Han sliter med relasjoner har han sagt, mye trøbbel med egen mor som han mener ikke har "sett" han for den han er, og det gjelder alle mennesker. Så nå forrige uke sa han at det har gått opp for han at han må bli voksen, at han kan ikke skylde på alle rundt seg for at han isolerer seg pga depresjon osv. Han vil bli bedre og "skinne" som han sier. Han har gått til DPS hele siste året men ikke følt at han blir møtt eller får den hjelpen han behøver. 

Vi prata sammen mye forrige uke. Han var på vei "opp", jeg tok ingen kontakt og lot han gjøre det. Han ringte meg flere ganger om dagen og skrev til meg når han ikke ringte. Det eskalerte både onsdag torsdag og fredag kveld med ganske seksuelle og intime, hete meldinger. Han takket meg for å ha lært han hva kjærlighet er, etter en lang samtale ang. Kjærlighet osv, (vi prata om at kjærlighet er ikke konstant, men små øyeblikk hvor man deler en positiv følelse med noen. Altså at ingen kan tro at forhold skal være som på klisjé filmer, det kan jo fort bli kvelende). 

Fredag kom og han var skikkelig PÅ på meldinger og ringte meg. Dype samtaler som vi alltid har, samtaler som gir "mening", mye innhold. Spurte om hva planen min var for kvelden, om jeg skulle ut. Jeg tenkte umiddelbart at dette er jo nærme en invitasjon (HURRA TENKTE JEG, nå er det jo 8uker siden jeg har sett han). Lørdag kom og vi planla å treffes. Han virket høy på livet, veldig glad og fant på MASSE med både å besøke familiemedlem og gammel kompis ++ før vi skulle treffes på fest på kvelden. 

Timene går og ender med at han er utslitt. Han ville møte meg men orket ikke alkohol, sa han, da han forbinder det med å "rømme" . Jeg sa at vi kan jo finne på noe annet, for jeg behøver ikke alkohol. Han ble stressa og sa at jeg burde jo vite at han trenger å forberede seg (han behøver god tid, helst dager på å bli "klar".) 

Dermed ble ikke det noe. Han fortsatte å sende meldinger den kvelden men merket at jeg da var mye mer PÅ enn han. 

Dagen etter skriver han til meg. Samtalen handler om hvordan underbevisstheten fungerer. Jeg misforstod alt, og det endte med at han rakket meg ned og sa jeg var helt lik hans mor (dette har blitt nevnt mange ganger før) og sa at han ikke har opplevd å bli så mistolket før i hele sitt liv. 

Så fikk jeg en melding "du behøver ikke mer å stresse med dette. Vi må bare kutte ut alt. Jeg orker ikke. Jeg blir bare misforstått. Ø Aker deg lykke til videre på din ferd."

 

Så svarte jeg at jeg skjønte det og det var leit men ønsket han også lykke til. 

Takk, svarte han. 

Jeg sendte han melding to dager etterpå hvor jeg skriver at jeg har lest gjennom samtalen flere ganger og forstår at jeg misforstod fullstendig og at jeg skjønner at han ikke kan ha kontakt med meg🙂

"Okei🙂" svarte han på det få min. Etterpå. 

 

Etter det har det vært no-contact. 

HVA SKAL JEG GJØRE? jeg bryr meg om han. Ønsker han å være i fred så vil jeg at han skal være i fred. Har han på snapchat og messenger, men jeg vil ikke være for PÅ. Jeg liket han godt og dagen før dette merkelige "bruddet" pratet han varmt om meg til stefaren sin og bestefaren. Jeg skjønner ingenting men jeg vet han er redd når det blir nære relasjoner. Vi bor seriøst 6-800m unna hverandre. 😂 

Skal jeg vente og se om han tar kontakt eller skal jeg sende en melding og fortelle at jeg bryr meg om han? , for det har egentlig ingen av oss gjort tidligere, utenom helt i starten i den rosa fasen, men nå føler jeg overhodet ikke at det er sånn. Vi har blitt kjent med hverandre på ett helt spesielt nivå. Legger til at vi har sovet hos hverandre 6 ganger på de 4ukene vi var fysisk sammen i starten. Sex er viktig for oss begge, men nå har kontakten vært kun over tlf. Som sagt. 

Hilsen ei forvirra dame i slutten av tjueåra. Han er 3år eldre - han har ingen barn eller tidligere seriøse forhold. 

Endret 5. november 2021 av Anonym1980
Skrivefeil

[Maleficenta]

Anonym1980 skrev (5 minutter siden):

Møtte en mann i juni. Alltid visst hvem han har vært, vi har noen felles venner og bor i samme by. Vi møttes på en fest og noen helger etterpå traff vi på hverandre på et utested i byen. 

Han har alltid slitt psykisk og med depresjon. Svært intelligent, ikke typisk en mann man sjekker opp. Han er mer den som tar all oppmerksomhet i rommet vd å være klovn. Spiller ulike karakterer som han sier selv, men alene er han dyster og "mørk". 

Uansett... Ja g la merke til at han var mer på innsiden enn bare den klovnen alle kunne se. Han sa til meg også når vi møttes "husker du vi klina når du var 14år?" og han oppsøkte kontakt med meg. Jeg tenkte ikke så over det da.. Men dagene gikk. Vennegjengen min og meg planla tur i sommer som varte i fire dager, aktiviteter, forskjellige byer osv. Søkte opp nr til han mannen jeg traff og inviterte han med siden jeg vet han ikke har så mange nære venner selvom det utad virker sånn. 

Han ble med! Og det var gøy. En tur som aldri vil glemmes. Det var ingenting i lufta DA, men underveis på turen ble det full klaff, dog i det "stille" siden vi var en gjeng på 6stk. Siste dagen lot han ikke være å vise de andre det, han sendte blikk og holdt meg i hånda. Dette var da i juli måned. Vi prata sammen hver dag og møttes hver dag etter vi kom hjem fra turen. Gikk vel 4 uker, så ble han deprimert. Fra å være skråsikker på at han omtrent vil fri som han tøysa med, til å bli helt "av". Dette fikk meg til å bli usikker, jeg begynte å vingle.

Så fra slutten av september har vi kun hatt av- og på kontakt over telefon, snapchat og sms. Det skal sies at jeg var ekstremt hekta i starten, men det landet når jeg skjønte at jeg omtrent kvelte han. 

Sååå.. Greia er at jeg avslutta det pga usikkerhet.

Tok opp igjen kontakten dagen etter. Det gikk fint. Vi har vært mer venner og føler en connection. Dette er gjensidig og han sier han setter pris på meg, at jeg har lært han å tenke og se annerledes på ting osv. Han er svært opptatt av hjernen, psykologi, kroppens signaler osv. På et helt banalt nivå, så samtalene med han er ikke målbart ift. Samtaler med "vanlige" folk. 

Han setter stadig diagnoser på seg selv. Sier han er ekstremt nevrotisk osv. Han var overbevist om at han var autist en periode men la det fra seg og beklaget seg for det. De fleste samtaler har gått ut på han, han og han. Hvordan han er, hva han er osv. Han styrer samtalen og liker svært dårlig om jeg "tar over", så når vi prater kan vi prate 2t, eller han prater. Så kan han prate 40min i strekk og så få angst fordi jeg ikke har sagt noen ting, og DA snakker jeg. Jeg misforstår han mye sier han, og om jeg ikke svarer det han ønsker så blir han nesten fornærmet. Anyways. Ingen, Ingen har kommet så under huden min noengang. Han sliter med relasjoner har han sagt, mye trøbbel med egen mor som han mener ikke har "sett" han for den han er, og det gjelder alle mennesker. Så nå forrige uke sa han at det har gått opp for han at han må bli voksen, at han kan ikke skylde på alle rundt seg for at han isolerer sg pga depresjon osv. 

Vi prata sammen mye forrige uke. Han var på vei "opp", jeg tok ingen kontakt og lot han gjøre det. Han ringte meg flere ganger om dagen og skrev til meg når han ikke ringte. Det eskalerte både onsdag torsdag og fredag kveld med ganske seksuelle og intime, hete meldinger. Han takket meg for å ha lært han hva kjærlighet er, etter en lang samtale ang. Kjærlighet osv, (vi prata om at kjærlighet er ikke konstant, men små øyeblikk hvor man deler en positiv følelse med noen. Altså at ingen kan tro at forhold skal være som på klisjé filmer, det kan jo fort bli kvelende). 

Fredag kom og han var skikkelig PÅ på meldinger og ringte meg. Dype samtaler som vi alltid har, samtaler som gir "mening", mye innhold. Spurte om hva planen min var for kvelden, om jeg skulle ut. Jeg tenkte umiddelbart at dette er jo nærme en invitasjon (HURRA TENKTE JEG, nå er det jo 8uker siden jeg har sett han). Lørdag kom og vi planla å treffes. Han virket høy på livet, veldig glad og fant på MASSE med både å besøke familiemedlem og gammel kompis ++ før vi skulle treffes på fest på kvelden. 

Timene går og ender med at han er utslitt. Han ville møte meg men orket ikke alkohol sa han da han forbinder det med å rømme. Jeg sa at vi kan jo finne på noe annet, for jeg behøver ikke alkohol. Han ble stressa og sa at jeg burde jo vite at han trenger å forberede seg (han behøver god tid, helst dager på å bli "klar".) 

Dermed ble ikke det noe. Han fortsatte å sende meldinger den kvelden men merket at jeg da var mye mer PÅ enn han. 

Dagen etter skriver han til meg. Samtalen handler om hvordan underbevisstheten fungerer. Jeg misforstod alt, og det endte med at han rakket meg ned og sa jeg var helt lik hans mor (dette har blitt nevnt mange ganger før) og sa at han ikke har opplevd å bli så mistolket før i hele sitt liv. 

Så fikk jeg en melding "du behøver ikke mer å stresse med dette. Vi må bare kutte ut alt. Jeg orker ikke. Jeg blir bare misforstått. Ø Aker deg lykke til videre på din ferd."

 

Så svarte jeg at jeg skjønte det og det var leit men ønsket han også lykke til. 

Takk, svarte han. 

Jeg sendte han melding to dager etterpå hvor jeg skriver at jeg har lest gjennom samtalen flere ganger og forstår at jeg misforstod fullstendig og at jeg skjønner at han ikke kan ha kontakt med meg🙂

"Okei🙂" svarte han på det få min. Etterpå. 

 

Etter det har det vært no-contact. 

HVA SKAL JEG GJØRE? jeg bryr meg om han. Ønsker han å være i fred så vil jeg at han skal være i fred. Har han på snapchat og messenger, men jeg vil ikke være for PÅ. Jeg liket han godt og dagen før dette merkelige "bruddet" pratet han varmt om meg til stefaren sin og bestefaren. Jeg skjønner ingenting men jeg vet han er redd når det blir nære relasjoner. Vi bor seriøst 6-800m unna hverandre. 😂 

Skal jeg vente og se om han tar kontakt eller skal jeg sende en melding og fortelle at jeg bryr meg om han? , for det har egentlig ingen av oss gjort tidligere, utenom helt i starten i den rosa fasen, men nå føler jeg overhodet ikke at det er sånn. Vi har blitt kjent med hverandre på ett helt spesielt nivå. Legger til at vi har sovet hos hverandre 6 ganger på de 4ukene vi var fysisk sammen i starten. Sex er viktig for oss begge, men nå har kontakten vært kun over tlf. Som sagt. 

Hilsen ei forvirra dame i slutten av tjueåra. Han er 3år eldre - han har ingen barn eller tidligere seriøse forhold. 

Han høres ut som en følelsesmessig berg og dalbane. Bare la det gå. Fins mange kjekke mentalt stabile menn der ute. Et forhold med han der høres bare slitsomt ut.

[AnonymBruker]

Slitsom og selvopptatt type spør du meg. Ta deg en skikkelig pause fra han, prøv å date andre litt, og se hvor det tar deg. Kanskje havner du tilbake til ham til slutt, men du kan ikke være så hektet på ham om dette skal gå veien for det. Som det er nå kan han bare behandle deg dårlig, for du er uansett der når han spør.

Anonymkode: 95bb4...9f7

[Siljeeliseej]

Maleficenta skrev (3 minutter siden):

Han høres ut som en følelsesmessig berg og dalbane. Bare la det gå. Fins mange kjekke mentalt stabile menn der ute. Et forhold med han der høres bare slitsomt ut.

Ja det er han nok også. Vi har ganske mange like trekk og lik oppvekst på mange måter. Vi har blitt godt kjent og fått en skikkelig connection så for meg er det som ett slag i trynet.

Tenkte at dette er vel kun noe han sier i affekt og så angrer han senere, i og med at han sa få dager før han dumpa meg at jeg var den eneste han kunne prate med om de dype tinga. Da er det jo merkelig at han bare kutter meg ut som søppel?! Føler jeg har strukket meg lengre enn det de fleste ville ha gjort men samtidig føler jeg han trenger at jeg står støtt om det skulle vært liv laga.. Jeg vet ikke. Jeg håper han ser at jeg stod der og støttet han selv når han følte seg som jævligst.. For meg er han spesiell. Menn får meg ikke til å le, men han der, guuuuuud så mye galskap og moro vi har hatt det 

[AnonymBruker]

Å hjelp. Det der er ikke bra. Hold avstand fra han for din egen skyld.

Anonymkode: 7f4e2...df0

[Mona123]

Tror dere begge to trenger hjelp. Det er ingen normale, friske mennesker som blir tiltrukket og som orker det der. 

[Antiviruset]

Anonym1980 skrev (18 minutter siden):

Han har alltid slitt psykisk og med depresjon.

Der har du nok årsaken til det aller meste! Gå inn i forhold med slike forutsetninger vil aldri gå bra uten at han har tatt tak i det og søker hjelp for sine problemer. Det ender aldri bra!

[Siljeeliseej]

Mona123 skrev (2 minutter siden):

Tror dere begge to trenger hjelp. Det er ingen normale, friske mennesker som blir tiltrukket og som orker det der. 

Ja det stemmer. Fått mye hjelp selv opp igjennom pga trøblete oppvekst. Det er ikke så mange som kommer inn på meg men når jeg først slipper de inn så blir jeg knyttet. Det er sårt at han har misbrukt det.. Om ikke bevisst så har han i allfall ikke gjort meg godt hittil 

[Siljeeliseej]

Jeg må nok bare la det gå. Kan ikke finne meg i å bli behandlet slik. Jeg tenker at hvis man bryr seg om noen så gjør man en ordentlig innsats. 

Takk for alle svar🙂

[AnonymBruker]

«r. Jeg misforstod alt, og det endte med at han rakket meg ned og sa jeg var helt lik hans mor (dette har blitt nevnt mange ganger før) og sa at han ikke har opplevd å bli så mistolket før i hele sitt liv. »

alt her bare skriker rødt flagg. Et godt forhold starter ikke på denne måten. Hvorfor vil du være med en mann som bare vil snakke om seg selv og gjentatte ganger sier du mistolker og minner om hans mor som han har et dårlig forhold til. Og «alle» mistolker ham? Hold deg laaaaaaangt unna!

Anonymkode: 9aee2...d93

[Antiviruset]

Anonym1980 skrev (3 minutter siden):

Ja det stemmer. Fått mye hjelp selv opp igjennom pga trøblete oppvekst. Det er ikke så mange som kommer inn på meg men når jeg først slipper de inn så blir jeg knyttet. Det er sårt at han har misbrukt det.. Om ikke bevisst så har han i allfall ikke gjort meg godt hittil 

Du har har problemer med det psykiske og han har det samme, det er oppskriften på masse problemer. Det er helt totalt dødfødt! Selv når bare en har det er det akkurat det. Gå inn i et forhold der dette ikke er fikset, er oppskriften på fiasko. Det er alltid fasiten.

[Siljeeliseej]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

«r. Jeg misforstod alt, og det endte med at han rakket meg ned og sa jeg var helt lik hans mor (dette har blitt nevnt mange ganger før) og sa at han ikke har opplevd å bli så mistolket før i hele sitt liv. »

alt her bare skriker rødt flagg. Et godt forhold starter ikke på denne måten. Hvorfor vil du være med en mann som bare vil snakke om seg selv og gjentatte ganger sier du mistolker og minner om hans mor som han har et dårlig forhold til. Og «alle» mistolker ham? Hold deg laaaaaaangt unna!

Anonymkode: 9aee2...d93

Det er åpenbart mange røde flagg. Hvorfor jeg vil? Fordi når du blir dratt mot noe litt og litt, og godtar litt og litt, så godtar du til slutt alt. Er vel det som brått har skjedd med meg. Samtidig sier han bestandig unnskyld, sender hjerter, det er liksom ikke måte på.. Det er forvirrende. 

[Siljeeliseej]

Ja, en ting til (er nok mange egentlig men), han er opptatt av meg også, mer hvordan jeg er, personlighet, sånn helt ekstremt. Han har hatt opphengs perioder i meg, han har sagt det selv. I starten var han svært opptatt av eksen min. Vet ikke hvorfor. Men stadig vekk så "leser" Han mennesker og han sier også at han har en pågående samtale med seg selv inne i hodet som aldri tar slutt 

[AnonymBruker]

Her er det viktig at du setter grenser for deg selv. Du vil ende opp utslitt, og hverdagene hans, vil farge altfor mye hvordan du har det. 

Jeg skjønner godt at det gir en god følelse, når du bekrefter han som du gjør. Men ikke forveksle avhengighet og kjærlighet. 

Vent på en som er på et bedre sted i livet, og som tåler at du får den plassen du fortjener. Det er hèlt ok å bli glad i noen som sliter, eller går til psykolog selvsagt. 

Men sånn varm/kald oppførsel vil du ikke ha i et forhold

Anonymkode: 52816...832

[Sonit]

Det høres ut som du har et klassisk hekt. Les boka til Sissel Gran https://www.norli.no/hekta-pa-et-hap-om-kjaerlighet-1?gclid=Cj0KCQjwrJOMBhCZARIsAGEd4VHq3POT0xFXBwZmVrkQYZZYrUiuqQLtTuDvi-V6onb3xk8VOP_my8UaAj8jEALw_wcB

[NiceOrNothing]

Anonym1980 skrev (29 minutter siden):

Det er åpenbart mange røde flagg. Hvorfor jeg vil? Fordi når du blir dratt mot noe litt og litt, og godtar litt og litt, så godtar du til slutt alt. Er vel det som brått har skjedd med meg. Samtidig sier han bestandig unnskyld, sender hjerter, det er liksom ikke måte på.. Det er forvirrende. 

Han virker ekstremt ustabil . Samt bedreviter og selvopptatt . Bipolare trekk / borderline trekk syns jeg . Også m tanke på hans bakgrunn / oppvekst . Kjære deg , Finn deg en som er jevn i humøret og som ikke føler seg så lett misforstått /mr know it all . Du fortjener bedre enn han ❤️

[AnonymBruker]

On 11/5/2021 at 7:35 PM, Anonym1980 said:

 

 

On 11/5/2021 at 8:00 PM, Anonym1980 said:

Ja, en ting til (er nok mange egentlig men), han er opptatt av meg også, mer hvordan jeg er, personlighet, sånn helt ekstremt. Han har hatt opphengs perioder i meg, han har sagt det selv. I starten var han svært opptatt av eksen min. Vet ikke hvorfor. Men stadig vekk så "leser" Han mennesker og han sier også at han har en pågående samtale med seg selv inne i hodet som aldri tar slutt 

 

On 11/5/2021 at 8:21 PM, NiceOrNothing said:

Han virker ekstremt ustabil . Samt bedreviter og selvopptatt . Bipolare trekk / borderline trekk syns jeg . Også m tanke på hans bakgrunn / oppvekst . Kjære deg , Finn deg en som er jevn i humøret og som ikke føler seg så lett misforstått /mr know it all . Du fortjener bedre enn han ❤️

Jeg tenker at hans psyke og kommunikasjonen rundt å forstå/misforstå hverandre er hovedproblemet her, ikke egentlig det med relasjoner og forhold. Han virker å ha et ekstremt behov for å verbalisere sin indre berg- og dalbane, samtidig som han opptrer ganske anklagende og respektløst når du tar det i mot på en måte han ikke liker?

Jeg har en venn som har problemer med forhold og nære relasjoner pga oppvekst/familie, og som har vært en ensom ulv i mange, mange år. Han er verdens fineste fyr, både smart, snill og omsorgsfull, og får meg til å føle meg trygg og elsket (selv om vi bare er venner). Det jeg vil er selvsagt at han skal innse at vi to hører sammen, men jeg kunne aldri holdt ut å ha kontakt med ham hvis han behandlet meg slik du beskriver. Min er absolutt redd for kjærlighetsrelasjoner, men veldig stabil som menneske likevel. Sammen med meg har han begynt å dele alle tanker og følelser han tidligere bare gikk med alene, men han er minst like opptatt av hva jeg føler og mener, og har god kapasitet til å lytte og huske det jeg forteller. Jeg opplever respekt, tosomhet og fellesskap, ikke anklagelser el.l.

Men han trenger helt klart sin alenetid og mulighet til å ha dårlige dager og trekke seg unna sine omgivelser.

Man trenger ikke å være hensynsløs overfor sine nærmeste selv om man strever med relasjoner. Da er det gjerne noe mere i sekken.

Anonymkode: 43e4a...b2b

[AnonymBruker]

Hva er det å gjøre? Respekter at han ikke vil mer. 

Han høres ut som en håpløs og slitsomt fyr og du er nok ikke forelsket i han, bare lurer deg selv til å tro det fordi hjernen din har blitt avhengig av han. Slapp av dette går over og da kommer du til å tenke at det var enda godt dere avsluttet

Anonymkode: f5a78...71c

[AnonymBruker]

Kjære vakre vene, hva skal du med han der? Du kan ikke redde han, du kommer til å bli ødelagt av det.

Anonymkode: f162d...8eb

[NeverMore]

Uten at jeg hverken har kompetanse  nok eller kjenner bakgrunnen hans synes jeg han høres bipolar ut. Denne vanvittige emosjonelle berg og dalbanen med høye topper og dype, følelsesmessige daler..

Jeg tror ikke du bør gi deg ut på noe mer med denne mannen. Han trenger hjelp til å få hodet på rett kjøl, dette er ikke normalt.