Barn 16 mnd som SKRIKERRRRRRR

[AnonymBruker]

Har en på 16 mnd som har begynt å skrike. Ikke for at han har vondt, men for å uttrykke seg da han for eksempel er uenig.   Eller når han gjør noe puk, og vi «tar han» for det - som for eksempel å være slem med hunden eller slår ellernoe. Generelt når vi må oppdra han:) Og det er øre-avskjærende skriking.. Og det er ofte Ila en dag altså, ekstremt slitsomt og sykt irriterende. Håper jo selvsagt at dette bare er en trassperiode, men altså hva i helvette gjorde dere som har erfaring med det her - for at det skulle slutte? Nå er jeg FÆL i ordbruken, og det beklager jeg - men jeg er så lei! Føler vi har prøvd alt. Både koseprate, hviske, svare tilbake, prøve å få fokus over på noe annet - men han slutter ikke skrike….. det er helt forferdelig å høre på, og jeg har veldig dårlig tålmodighet for slikt om dagen. 
 

noen som har noen råd her? Min mor sa at jeg gjorde det samme på den alderen, men har dog ikke sagt noe om hva som fikk meg til å slutte!! Føler meg som en udugelig mamma, men jeg har ingen erfaring med det her..

Anonymkode: b233e...3f6

[AnonymBruker]

Vanskelig i den alderen, men du må bare gjentakende forklare at dere får vondt i ørene av høy lyd/skrik - om han kan so ifra med vanlig snakkestemme. 

Anonymkode: e17a9...1d2

[Carrot]

Hvordan irettesetter du da? Jeg mener, er du bøyd over barnet eller setter du deg ned til barnet om du skjønner? Endrer du stemmen og blir streng eller er du rolig og forklarer hvorfor det ikke er lov? Og når barnet skriker av full hals, hvordan reagerer du? Det er litt i forhold til hvilke råd man kan gi liksom basert på hva du evt gjør, ikke gjør osv.. 

[AnonymBruker]

Du må bare deale med det. Du har selv valgt å få barn.

Anonymkode: bf940...1d2

[AnonymBruker]

Carrot skrev (2 minutter siden):

Hvordan irettesetter du da? Jeg mener, er du bøyd over barnet eller setter du deg ned til barnet om du skjønner? Endrer du stemmen og blir streng eller er du rolig og forklarer hvorfor det ikke er lov? Og når barnet skriker av full hals, hvordan reagerer du? Det er litt i forhold til hvilke råd man kan gi liksom basert på hva du evt gjør, ikke gjør osv.. 

Jeg setter meg ned med barnet eller bærer det opp. Er som regel streng i stemmen, spesielt hvis han gjør noe som ikke er greit eller lov. Jeg duller det ikke vekk! Men jeg har prøvd både å være rolig, streng, svare med samme mynt for å «nå igjennom», forholde meg rolig selv om jeg blir sur, og noen ganger får jeg ikke til å forholde meg rolig heller. Prøver å forklare han at det er vondt, både når han skriker eller slår eller hva han skal gjøre som gjør vondt. Eller at hunden får vondt, hvis han skal klype og slå.. jeg føler virkelig at jeg prøver 100 forskjellige kommunikasjonsmåter, og må selvsagt være bestemt..

Anonymkode: b233e...3f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du må bare deale med det. Du har selv valgt å få barn.

Anonymkode: bf940...1d2

Nei, hehe. Du tuller. Takk for en hjelpsom kommentar:)

Anonymkode: b233e...3f6

[AnonymBruker]

Jeg hadde latt barnet skrike seg ferdig og snakka med barnet når det hadde roet seg ned. 

Når ungen skader noe, så si nei, og si deretter hva barnet skal gjøre. Feks hunden, si: ‘du kan kose med hunden’ 

Vis alltid barnet det som er det rette alternative, hva som er ønskelig adferd og hyggelig adferd. En av utfordringer med barna i den alderen, er at de ikke nødvendigvis forstå hva som er alternativet til å feks dra i hunden hvis barnet ønsker oppmerksomhet fra hunden. Barnet ser jo at h*n får oppmerksomhet ved å dra eller rive i hunden. 
Og hver gang barnet gjør det som er ønsket, gi ros for arbeidet. 
Det samme er når ungen løper på et sted det ikke er passende. Sier man: ‘nei, ikke løp’ så kobler ikke de at å gå er alternativet. Derfor sier man heller ‘her må du gå’ 

 

Anonymkode: 6bc65...0c2

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg hadde latt barnet skrike seg ferdig og snakka med barnet når det hadde roet seg ned. 

Anonymkode: 6bc65...0c2

Ikke et sted som buss/tog/fly vel? 

Anonymkode: 9639e...4fe

[AnonymBruker]

En på 16 måneder er ikke slem, TS. Du virker veldig enkel og slem selv.

Anonymkode: 46ab2...29e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Ikke et sted som buss/tog/fly vel? 

Anonymkode: 9639e...4fe

Ikke hatt det skjedd på slike steder, men hadde distrahert der. 

Anonymkode: 6bc65...0c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du må bare deale med det. Du har selv valgt å få barn.

Anonymkode: bf940...1d2

Herregud. Konstruktivt.

Anonymkode: 60425...dc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg setter meg ned med barnet eller bærer det opp. Er som regel streng i stemmen, spesielt hvis han gjør noe som ikke er greit eller lov. Jeg duller det ikke vekk! Men jeg har prøvd både å være rolig, streng, svare med samme mynt for å «nå igjennom», forholde meg rolig selv om jeg blir sur, og noen ganger får jeg ikke til å forholde meg rolig heller. Prøver å forklare han at det er vondt, både når han skriker eller slår eller hva han skal gjøre som gjør vondt. Eller at hunden får vondt, hvis han skal klype og slå.. jeg føler virkelig at jeg prøver 100 forskjellige kommunikasjonsmåter, og må selvsagt være bestemt..

Anonymkode: b233e...3f6

Så du svarer med samme mynt.. 

Vil det si at du skriker tilbake?

Vil det si at du klasker han?

Anonymkode: a78b7...5e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så du svarer med samme mynt.. 

Vil det si at du skriker tilbake?

Vil det si at du klasker han?

Anonymkode: a78b7...5e0

Hever stemmen. Naturligvis klasker jeg ikke til han. Ville aldri vært hardhendt på noen måte med barnet mitt. For meg er jo dette en selvfølge.

Anonymkode: b233e...3f6

[Carrot]

Om det er en ting jeg har lært og som overhode ikke hjelper så er det å "svare med samme mynt" et barn som er så lite, egentlig alle barn - skjønner ikke denne måten å svare på - heck, ingen voksne skjønner det heller - det blir for teit rett og slett så det vil jeg i allefall anbefale deg å slutte med.. 

Når det er sagt, skriver du at du "ikke duller det vekk" - så kanskje du skulle prøve "dulle" litt mer? Forsøke finne ut hva som skjer med og i barnet ditt når episodene oppstår, prøve følge med og se situasjonen, ikke handlingen? Det er ikke ofte barn er vanskelige med vilje, svært sjelden har barn en evne til kalkulert oppførsel i så ung alder. 

Jeg skjønner du er frustrert, det er lett å lese på svarene dine, men om du ikke klarer beherske situasjonen og lære barnet ditt hva som er og ikke er god reaksjon og oppførsel er jeg redd dette bare blir verre for deg og for barnet ditt.