Husker du noen pinlige kommentarer som du har mottatt av sjefen/ kollegaer på jobb?

[AnonymBruker]

Jeg blir mulig litt brydd når noen sier noe kritikk til meg. Det spørs hva de kritiserer. Har hørt alt fra flekk på arbeidstøy, til at jeg må fikse litt på håret, noe belegg mellom tenner, osv. 

Har dere andre fått høre noen kommentarer som dere synes var litt pinlige på jobb? 

 

Anonymkode: 13695...fd0

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt koblingen kritikk og pinlig 🤔

Anonymkode: 5f323...55c

[AnonymBruker]

Jeg hadde lagt på meg over tid, noe sjefen støtt og stadig kommenterte til meg personlig uten at jeg tok det til meg. 

Så da fant han likegodt ut at han skulle ta det opp på personalmøte også. Husker ikke helt eksakt hva han sa, men det var snakk om at man måtte ta vare på vår fysiske helse på fritiden, og brukte meg som eksempel på det motsatte, hvor han startet å hånle etterpå. Noen lo med han, mens andre så spørrende både på meg og han. 

Så så koselig var det. Følte meg deilig etterpå. 

Anonymkode: 6daf2...8a3

[Zooey]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg hadde lagt på meg over tid, noe sjefen støtt og stadig kommenterte til meg personlig uten at jeg tok det til meg. 

Så da fant han likegodt ut at han skulle ta det opp på personalmøte også. Husker ikke helt eksakt hva han sa, men det var snakk om at man måtte ta vare på vår fysiske helse på fritiden, og brukte meg som eksempel på det motsatte, hvor han startet å hånle etterpå. Noen lo med han, mens andre så spørrende både på meg og han. 

Så så koselig var det. Følte meg deilig etterpå. 

Anonymkode: 6daf2...8a3

What the...🤯 Helt sjokkert over at det finnes slike mennesker, enda mer sjokkert over at de har lederansvar. Håper du tok det opp med HR eller sa noe til ham.

[AnonymBruker]

Zooey skrev (2 minutter siden):

What the...🤯 Helt sjokkert over at det finnes slike mennesker, enda mer sjokkert over at de har lederansvar. Håper du tok det opp med HR eller sa noe til ham.

Sjefen var en direkte kuk som ingen orket å ta en dialog med. Han visste alltid best, og var svært manipulerende. Det var hans bedrift, en liten privat med ca. 25 ansatte, der både han var tillitsvalgt, sjef, HR og alt annet. Jeg er mann i tillegg så ingen reagerte nevneverdig på det. Hadde han sagt det til en kvinnelig ansatt ville det nok blitt engasjement og haraball. 

Så sånn var det. Om å gjøre å bare svelge det og gå videre. Klarte heldigvis å komme meg ut derifra etter mange år med forsøk på det. 

Har for øvrig blitt en slank og stram mann igjen etter at jeg bytta jobb, og nå når jeg møter den forrige sjefen så er jeg selvfølgelig blitt så "tynn og spinkel" og får slengt etter meg at det ikke ser ut til at jeg har råd til mat. Enkelte folk er bare slik. Totalt hjernedød. 

Anonymkode: 6daf2...8a3

[AnonymBruker]

Jeg hadde en kollega jeg jobbet nattevakt med natta før. Det var første gang jeg traff henne. Påfølgende natt skulle vi på igjen, og hun sa rett ut at hun tror ikke at vi har hilst og så på meg som en vilt fremmed. Jeg har generelt en høy toleranse for at alle ikke kjenner meg igjen eller husker navnet mitt, men vi tilbrakte TI TIMER SAMMEN natta før. Jeg blir ikke lei meg over sånt, men hele greia var så sabla awkward. Selvfølgelig var det folk rundt som også ble litt o.O, men når man påpeker at man jobbet sammen nå nylig nettopp så får man et typisk svar om at "oi, DU ser annerledes ut" eller "har DU gjort noe annerledes med håret?", i stedet for å bare legge seg flat og si BEKLAGER for at jeg ikke husker, som et normalt menneske. Det er jo ikke JEG som er den viktige faktoren her. Jeg var bare det vilkårlige offeret. 

Hun kastet meg også under bussen en gang i rapport. Jeg hadde målt en temperatur på over 38 og fortalte det. Så sa hun HØYT foran alle "DET SA DU IKKE TIL MEG". Jeg sa at jeg fortalte det i stad og gikk videre i rapporten min, men kjære vene... Det verste er at sånne mennesker som tar så mye plass noen ganger overbeviser folk, spesielt siden jeg var helt fersk. Heldigvis ser man jo gjennom sånt på lang sikt. 

Anonymkode: 1916d...449

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Sjefen var en direkte kuk som ingen orket å ta en dialog med. Han visste alltid best, og var svært manipulerende. Det var hans bedrift, en liten privat med ca. 25 ansatte, der både han var tillitsvalgt, sjef, HR og alt annet. Jeg er mann i tillegg så ingen reagerte nevneverdig på det. Hadde han sagt det til en kvinnelig ansatt ville det nok blitt engasjement og haraball. 

Så sånn var det. Om å gjøre å bare svelge det og gå videre. Klarte heldigvis å komme meg ut derifra etter mange år med forsøk på det. 

Har for øvrig blitt en slank og stram mann igjen etter at jeg bytta jobb, og nå når jeg møter den forrige sjefen så er jeg selvfølgelig blitt så "tynn og spinkel" og får slengt etter meg at det ikke ser ut til at jeg har råd til mat. Enkelte folk er bare slik. Totalt hjernedød. 

Anonymkode: 6daf2...8a3

Herlighet for et irriterende menneske…

Anonymkode: 744d4...3df

[AnonymBruker]

Min sjef brukte meg som eksempel flere ganger på personalmøter på en som er fleksibel og gjør en ekstra innsats på jobb. Det var ikke måte på hvor mye skryt det var! Det var skikkelig pinlig ettersom jeg var ung og uten barn og helt ny i jobben (og dermed hadde litt å bevise), mens de som ble kastet under bussen hadde jobbet noen år og gjerne hadde små barn og derfor ikke kunne bli igjen på jobb i to timer ekstra på sparket fordi sjefen fikk en ny ide på tampen av dagen. 5 år seinere er det meg som har små barn og løper fra jobben presis når jeg "skal", og nå kommer det stikk i motsatt retning (nå ikke med fult navn). 

Anonymkode: 1de48...69f

[AnonymBruker]

Sjefen tok meg til side for å fortelle at jeg prompet for mye på jobb…. 
 

 

Anonymkode: b9435...c8c