Far vil ha i pose og sekk

[AnonymBruker]

Barnefar har flyttet vekk på eget initiativ. Han vil jobbe, og vil også jobbe i helger. Han forteller han ikke har tid til å se ungene mer enn hver 4 helg. Nå har han egen familie også. 

Jeg unner han et nytt liv osv. Jeg har ungene 100%. 

Det jeg synes er vanskelig er når han mikser på helger og så krever han at de små ungene skal få ringe. Ungene savner jo faren sin, men etter samtalene griner de og det er jo bedrøvelig. Jeg er veldig usikker på om dette er til det beste for barna. Kan han kreve dette? 

Og så må jeg få luftet ut: Jeg synes det er utrolig dårlig gjort ovenfor ungene at han, uten konsekvenser, kan styre på slik. Det blir uforutsigbart! 

Hvorfor skal jeg være pliktig til ditt og datt og være på service siden hele tiden?  Kan ikke jeg få sette ned foten, uten at jeg er "slem"? 

Hadde jeg fått velge hadde han sett ungene mye mer! 

Anonymkode: 64cbe...9c3

[regine]

Klart du kan sette ned foten, TS! DIN primære oppgave er å sørge for barnas beste. Når du opplever at fars oppførsel ikke er til barnas beste, så er det DITT ansvar å få til endring. 

- krev at han holder seg til avtalte helger. Velger han de bort, så ikke gå inn på masse byttearrangementer eller ringearrangementer, da er det fars ansvar at han velger bort samvær for sine barn. Han har da heller ingen rett til å få telefontid med barna på sine premisser når han allerede har valgt de bort. 

Du kan i aller høyeste grad stille krav til far også. Han er presumptivt en voksen mann og HAN må ta konsekvensene av sine valg. Din plikt er å ivareta barnas beste, ikke hoppe hver gang far sier hopp. 

Og nei - du er ikke "slem" fordi om du stiller krav til far hva gjelder hans omgang med sine egne barn. Du er en snill mamma når du gjør det, som har barnas beste for øye og prioriterer BARNA foran faren...... 

Det er tungt når far velger bort barna, men du må da tenke på hvordan det skal løses til beste for barna. Og det betyr at du må sette ned foten og stå i det, selv om far blir sur og kaller deg slem. 

Ikke si noe til barna om planlagte samvær, så blir de heller ikke så skuffet. Hvis de ønsker å ringe ham, så får de lov til det, men far kan ikke regne med at det passer å snakke med barna når han vil/på hans premisser. Og selvsagt, ikke snakk stygt om far, men aksepter at barna blir lei seg over hans oppførsel. Du skal ikke dekke over den, du kan si noe som at "du vet ikke hvorfor han gjør som han gjør, det må han selv forklare". 

Poenget er at fars forhold til sine barn er HANs ansvar, ikke ditt. 

 

 

[AnonymBruker]

regine skrev (2 timer siden):

Klart du kan sette ned foten, TS! DIN primære oppgave er å sørge for barnas beste. Når du opplever at fars oppførsel ikke er til barnas beste, så er det DITT ansvar å få til endring. 

- krev at han holder seg til avtalte helger. Velger han de bort, så ikke gå inn på masse byttearrangementer eller ringearrangementer, da er det fars ansvar at han velger bort samvær for sine barn. Han har da heller ingen rett til å få telefontid med barna på sine premisser når han allerede har valgt de bort. 

Du kan i aller høyeste grad stille krav til far også. Han er presumptivt en voksen mann og HAN må ta konsekvensene av sine valg. Din plikt er å ivareta barnas beste, ikke hoppe hver gang far sier hopp. 

Og nei - du er ikke "slem" fordi om du stiller krav til far hva gjelder hans omgang med sine egne barn. Du er en snill mamma når du gjør det, som har barnas beste for øye og prioriterer BARNA foran faren...... 

Det er tungt når far velger bort barna, men du må da tenke på hvordan det skal løses til beste for barna. Og det betyr at du må sette ned foten og stå i det, selv om far blir sur og kaller deg slem. 

Ikke si noe til barna om planlagte samvær, så blir de heller ikke så skuffet. Hvis de ønsker å ringe ham, så får de lov til det, men far kan ikke regne med at det passer å snakke med barna når han vil/på hans premisser. Og selvsagt, ikke snakk stygt om far, men aksepter at barna blir lei seg over hans oppførsel. Du skal ikke dekke over den, du kan si noe som at "du vet ikke hvorfor han gjør som han gjør, det må han selv forklare". 

Poenget er at fars forhold til sine barn er HANs ansvar, ikke ditt. 

 

 

Tusen takk for utfyllende og godt svar! Ønsker deg en god helg 🙂 TS

Anonymkode: 64cbe...9c3