Sliter med overgang fra folkehøgskole og tidligere videregående utdanning til første ordentlige jobb.

[Fiderle]

Hei, en sliten og demotivert ung mann her. Vet ikke om denne siden bare er for kvinner, men ser ut som man får gode råd her uansett.

Jeg er bare så sliten, av livet. Flyttet til en liten by på litt over 2000 innbyggere fordi jeg fikk jobbtilbud her av en tidligere sjef. Er nå 6 måneder siden jeg flyttet hit, og det er begynt å bli en del ting som tærer på livskvaliteten min, så og si. For det første, jeg er den eneste norske på jobb av fire ansatte. Jeg har i tillegg fra tidligere, litt "dårlig" erfaring med utenlandske folk. Vil ikke høre rasistisk ut, uansett om det kan høres sånn ut, men det er bare sååå tungt å jobbe på en plass hvor jeg er den eneste norske. Kan for så vidt nevne at jeg jobber på apotek. Jeg merker at dagene går på å være "tolk" ganske ofte, da kunder ofte misforstår dem. I tillegg har jeg egentlig behov for å småprate med kollegaene slik at jeg ikke bare er for meg selv. Men det er ikke så mye mulig, siden jeg ofte må forenkle mitt eget språk, som gjør at jeg ikke får formidlet det jeg vil få fram. Vi er et ganske nyetablert apotek, så det er veldig rolig også. Det gjør også at jeg egentlig mister motivasjonen litt, siden jeg ofte sitter da i kassa og egentlig ikke gjør så mye. 

Livet mitt fikk en helt ny mening da jeg flyttet for meg selv for første gang i vår og begynte på min aller første ordentlige 100% stillingsjobb. Men så viser det seg at det er ikke bare bare å etablere seg på en ny plass med så vidt noe tilbud for unge folk. Og at jeg også kommer fra ett år på folkehøgskole der jeg var omringet av 100 unge voksne nesten hver dag til å bo for meg selv, alene i en liten leilighet på 30 kvadratmeter. Er så mye jeg sliter med for tida, og det blir ikke bedre når jeg i tillegg til alt dette blir demotivert og mister all energien på å gjøre ting som jeg en gang syntes var gøy.

Men, uansett hvor mye jeg mistrives her, så "kan" jeg ikke slutte og flytte en annen plass. Tok denne jobben på grunn av det var en sikret jobb med en sjef jeg kjente, men egentlig vil jeg flytte til en storby og finne på noe der. Men så er det sånn at jeg ikke aner hva jeg vil gjøre! Vil studere, men vet ikke hva. Vil jobbe, men apotek begynner å bli litt slitsomt, og barnehage virker interessant igjen, men ble så lei og sliten av det når jeg hadde jobbet i barnehage i to år som lærling. Jeg er egentlig stuck i livet mitt akkurat nå. 

Og med alt dette, så kommer de depressive tankene fram som jeg ikke vil ha der. Har funnet meg noe å gjøre, både kor og yogakurs, men alle er "gamle" i tillegg (40-50 år og eldre). Jeg savner unge folk, jeg savner å være omringet av folk og jeg savner å bare prate med norske folk som en venn. Føler det her blir en hel fortelling, men er så mye jeg vil "klage" på.

Men sånn oppsummert, så sliter jeg med å leve livet som en ung mann i starten av 20 årene på en plass med 2000 innbyggere, på en jobb med bare utlendinger og det med at alle vennene mine bor på andre siden av landet. Livet mitt består nå av en altfor rolig arbeidsdag fylt med misforståelser og småprat som de ikke forstår, men later som forstår, mikromat (har bare hybelkjøkken i tillegg, så er ikke alltid motivert til å lage ordentlig mat), serier/filmer, gaming og bare depressive samtaler med meg selv. 

Vil egentlig fortelle mer, men føler at det blir for mye klaging, og det skal dere slippe å høre om, hehe. Så der var mitt "problem".

[AnonymBruker]

Forstår at dette er kjipt. Søk nye jobber andre steder i landet. Det er enklere å få ny jobb når man allerede har en.  

Anonymkode: 7ce9e...4c2

[Gjest Albbas]

Ta en ting om gangen. Flytt til en større by med et større miljø, til hva enn slags jobb du får. Når du har etablert deg bedre der får du vurdere om du skal bytte jobb. Men å bare bli der du er fordi du ikke vet hva du skal jobbe med resten av livet blir bakvendt. Du trenger ikke bestemme deg for resten av livet, men du må komme deg vekk fra der du er nå. Kanskje en annen type butikkjobb kan passe deg bedre, en med et yngre miljø der du blir kjent med flere? 

[AnonymBruker]

Første jeg la merke til er hvordan du skriver og klarer å formidle deg. Du har et ganske rikt skriftlig språk. Med den formidlingsevnen du har i så ung alder, så kan du fort stige i gradene og få lett ny jobb.

Forstår frustrasjonen din. Jobbet også i et IT miljø der en del kommunikasjon må via utlandske utviklere som snakket dårlig engelsk. Men den så ble kritisert av ledelsen var meg fordi jeg ikke kommuniserte bedre men dem. De var jo oftest håpløse å forså, så mesteparten av kommunikasjonen gikk på skriftlig engelsk (vanskelig å forstå dem med muntlig dialog). 
 

Jeg fant meg en ny jobb

Anonymkode: 5494d...b1a

[AnonymBruker]

Det er utrolig slitsomt å jobbe med bare utlendinger! Helsesektoren her, og må jobbe dobbelt for å dekke opp for manglende språkkompetanse og annen kompetanse hos medarbeidere. Mitt råd er å prøve å holde ut et år. Det ser fint ut på CVen. Reis så mye du kan til venner og familie i helgene. Legg plan for hva du skal gjøre deretter. Det blir bedre! Klem ❤

Anonymkode: e16f1...f6d

[Mhmjadda]

Føler med deg, for jeg har vært der selv! Jobb jobb jobb så mye du klarer, kanskje til og med en ekstrajobb, legg deg opp penger, legg en plan, og kom deg bort derfra. Eneste grunnen til at jeg holdt ut den gangen var at jeg visste det var midlertidig, og at om x antall måneder og dager var det slutt. Jeg hadde flyttet derfra uten noe å gå til til slutt, så desperat var jeg. Hadde jeg blitt værende hadde jeg gått til grunne.

Søk på andre jobber og let etter muligheter! 

Meld deg opp til studier til høsten, samme hva, uansett, da får du studielån som du kan leve på sammen med oppsparte midler, og du kommer deg bort. Da har du e plan,B, og vet at uansett om du ikke finner noe annet så er du ferdig der du er i feks juni (sett deg et tidspunkt for når du slutter/flytter). Du kan alltids melde deg av studiene hvis du finner noe annet og bedre, eller bare ta fagene i tillegg

Men lag deg en plan for å komme deg videre! 

[Fiderle]

Takk for råd og tips <3 Jeg har sagt til meg selv at jeg skal jobbe her i minst ett år, så sommeren til neste år ca. Har heldigvis familie bare en og en halv time kjøretur unna, så i helgene jeg ikke jobber drar jeg ofte til dem. (Som vil si ca. annenhver helg) En annen ting å merke, er siden jeg jobber som ufaglært innen dette yrket, så tjener jeg ikke det aller beste. Vil veldig gjerne reise mer, men økonomien strekker ofte ikke så langt. 

Så akkurat nå er livet mitt rett og slett dritt, men jeg vet det blir bedre og jeg vet at det bare er å hive seg ut i verden, forhåpentligvis med en noenlunde plan.